Lars Rise (KrF): «Norsk Hydro har planlagt bygging av et smelteverk for aluminium i Reydarfjördur på Island i tilknytning til byggingen av et stort vannkraftverk på det islandske Østlandet, et av Europas største uberørte villmarksstrøk. Prosjektet har utløst brede folkelige protester på Island.

Vil statsråden bidra til at det kan igangsettes et utredningsarbeid for å vurdere miljøkonsekvensene før prosjektet igangsettes?»

Statsråd Lars Sponheim: Hva angår vannkraftverket i Fljótdalsvirkjun på Øst-Island, har jeg fått opplyst at dette ble åpnet for utbygging tidlig på 1980-tallet, etter beslutning av det islandske Alltinget. Utbyggingstillatelse ble gitt av den islandske regjeringen i 1991. På grunn av at en planlagt industrietablering den gang likevel ikke fant sted, ble det ikke aktuelt å iverksette utbyggingen på dette tidspunktet. I 1993 ble den islandske lov om miljøkonsekvensanalyse vedtatt. Loven ble ikke gitt tilbakevirkende kraft. Den islandske regjering har i utbyggingssaken lagt til grunn at utbyggingstillatelsen gitt i 1991 ikke er tidsbegrenset, og at loven om miljøkonsekvensanalyse derfor ikke vil gjelde for dette prosjektet. Utbyggeren Landsvirkjun offentliggjorde høsten 1999 en rapport om miljøkonsekvensene ved prosjektet. Utbyggingsspørsmålet er igjen blitt behandlet av det islandske Alltinget. Den 22. desember 1999 ble det besluttet å videreføre planene om bygging av vannkraftverket. Mindretallets krav om at prosjektet først måtte underlegges en ny miljøkonsekvensanalyse i henhold til loven av 1993 ble dermed samtidig avvist.

Det er min holdning at spørsmålet om utbyggingen av dette vannkraftverket er et islandsk anliggende. Ansvaret for behandlingen av saken ligger hos Alltinget og de islandske myndigheter. Norske myndigheter forholder seg til de beslutninger som fattes av disse.

Norsk Hydro vurderer deltakelse i et prosjektert aluminiumsverk på Øst-Island som etter planene skal forsynes med energi bl.a. fra vannkraftverket i Fljótdalsvirkjun. Aluminiumsverket er underlagt den någjeldende islandske lov om miljøkonsekvensanalyse. Hydro opplyser at selskapet fortsatt holder på med utredning av prosjektet, og at en beslutning om engasjementet er ventet innen sommeren. Spørsmålet om Hydros deltakelse i aluminiumsverket er et forretningsmessig anliggende. I tråd med de alminnelige prinsipper for forvaltningen av statens aksjer i Norsk Hydro ASA som Stortinget har sluttet seg til, vil det være opp til Hydros styre og administrasjon å ta stilling til dette.

Jeg forutsetter at Norsk Hydro, dersom selskapet beslutter å delta i det aktuelle prosjektet, tar hensyn til miljøet på en forsvarlig måte gjennom å respektere og etterleve de miljøkrav som til enhver tid stilles av islandske myndigheter.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden for svaret. Jeg er helt enig med statsråden i at formelt sett dreier saken seg om et islandsk anliggende som norske myndigheter ikke kan blande seg inn i. Spørsmålet er mer hvilket ansvar –kanskje vi skal si moralsk ansvar – som påligger både norske myndigheter og norske selskaper når det gjelder engasjement i utlandet. Skal vi forsøke å ta opp denne saken slik at den behandles slik vi selv ville ha behandlet den dersom det hadde dreiet seg om en utbygging i et norsk område med urørt natur?

Kunne det ikke da være en idé at statsråden tar kontakt med og anmoder Norsk Hydro om å sette av midler til en fullstendig miljøanalyse som også omfatter vannkraftdelen av prosjektet, slik selskapet ville ha gjort dersom de skulle ha gjort noe tilsvarende i Norge?

Jeg syns det er viktig å få fram at vi snakker om et enormt område som vil berøres av vannkraftutbyggingen. Det dreier seg om 14 000 km2 og 15 vakre fosser, og det biologiske mangfoldet i det enorme elvedeltaet er særdeles rikt. Og da vi kjenner godt til statsrådens kjærlighet til Hardangervidda, har jeg lyst til å spørre om han ikke har en viss forståelse for det voldsomme engasjementet på Island når det gjelder å ta vare på et urørt område.

Statsråd Lars Sponheim: Representanten har usedvanlig rett i at jeg er opptatt av og glad i urørt natur. Det hadde vært fristende å stå her og spekulere på hvilken posisjon jeg ville hatt i dette etter hva jeg forstår kontroversielle spørsmål på Island, om jeg hadde vært islending og representant i det islandske Alltinget. Jeg tror sannsynligheten for at jeg her hadde stått på barrikadene og slåss for urørt natur, hadde vært meget stor. Men jeg er ikke islending og ikke representant i det islandske Alltinget. Jeg er en norsk statsråd som må forholde meg til noen veldig klare formelle regler. En av dem er tross alt at Island er en suveren stat, og det er det islandske demokratiske system som tar sine beslutninger på Island, og det gjør de også i disse spørsmålene.

Når det gjelder norske selskap, har jeg forventninger om at de oppfører seg ute slik som vi ønsker de skal oppføre seg hjemme. Det betyr først og fremst at de forholder seg til de lover og regler og vedtak som blir gjort av myndighetene i de landene de forholder seg til, men at de også tar med seg standarder utover dette. Og det forventer jeg også at Norsk Hydro gjør når det gjelder et mulig aluminiumsprosjekt på Island, som det ennå ikke er tatt stilling til.