Presidenten: Dette spørsmålet, fra Gunnar Halvorsen til forsvarsministeren, vil bli besvart av landbruksministeren på vegne av forsvarsministeren.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Oppslag i Verdens Gang den senere tid retter personlige anklager mot norsk militært personell for handlinger utført i internasjonal tjeneste, samt oppslag om trusler mot norsk militært personell som har vært involvert i tragiske ulykker under internasjonal tjeneste. I begge disse sakene kan støtte til det involverte norske personellet synes totalt fraværende fra den politiske ledelsen i departementet.

Er statsråden bekymret over rekrutteringseffekten av slike oppslag?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Sikkerheten og omsorgen for norsk personell som tjenestegjør i internasjonale fredsoperasjoner, er meget høyt prioritert for enhver politisk ledelse i Forsvarsdepartementet. I sin ytterste konsekvens er dette også en sentral forutsetning for å kunne opprettholde fremtidig rekruttering til internasjonale operasjoner. Denne oppmerksomheten fra departementets nåværende politiske ledelse gjelder også i de saker som spørsmålet antas å bygge på.

For så vidt gjelder norsk medvirkning i internasjonale operasjoner, skjer vår deltakelse på et folkerettslig grunnlag, og innenfor en bred internasjonal ramme. Vår medvirkning i Kosovo skjedde innenfor rammene av en legitim NATO-operasjon, og etter Stortingets tverrpolitiske tilslutning. Dette budskapet, herunder også støtten til det norske personellet, har forsvarsministeren gitt uttrykk for ved gjentatte anledninger i forbindelse med vår deltakelse i bl.a. Kosovo, både under luftoperasjonen og senere i forbindelse med KFOR.

Forsvarsdepartementet er, i samarbeid med Forsvarets overkommando, løpende orientert om pågående operasjoner. Forsvarsministeren orienteres umiddelbart ved alle ulykker av alvorlig art. Dermed kan politisk ledelse til enhver tid også vurdere behovet for iverksettelse av tiltak, og statsråden vil understreke at informasjon til pårørende og særskilt støtte til personellet har høy prioritet. Forsvarets overkommando vil hele tiden ivareta sitt alminnelige ansvar for vårt personell i utenlandstjenesten. Forsvarsministeren har også vært direkte engasjert, uten at det alltid har vært naturlig å informere offentligheten om dette. Forut for løslatelse av den norske KFOR-offiseren i Makedonia arbeidet Regjeringen meget aktivt. Forsvarsministeren var her også selv direkte engasjert gjennom samtaler med bl.a. den øverstkommanderende for NATO i Europa, den amerikanske forsvarsminister og NATOs tidligere generalsekretær.

Forsvarsministeren har ved selvsyn på reiser til Kosovo, Makedonia, Bosnia og Italia møtt norsk personell i internasjonal tjeneste, og er imponert over den kvalitet som vårt personell står for. Fortsatt støtte og omsorg til personellet er en selvsagt ting for statsråden, også i tiden framover. Det er Regjeringens overbevisning at en slik prioritering vil bidra til å opprettholde en fortsatt god rekruttering til norsk deltakelse i internasjonal tjeneste.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret. Det var fint at landbruksministeren ville svare på vegne av kollegiet.

Det som er hovedpoenget med spørsmålet, er om både storting og regjering vil ta på seg et ansvar overfor mannskap som har vært innblandet i krig og død, og som så kommer hjem til Norge etter endt tjeneste i FN- eller NATO-oppdrag – som altså kan være krig med brutalitet og død. Da er det viktig at ikke mediene får herje med enkeltmennesker, som jo har opptrådt på vegne av fellesskapet og Norge, uten at de får politisk oppbakking. Jeg vil på vegne av meg selv, og forhåpentligvis Stortinget, forsvare soldater offentlig. Vil Regjeringen som en utøvende makt også gjøre det?

St.meld. nr. 38 for 1998-99 om internasjonale operasjoner legger opp til at vi skal ha tusener av soldater i beredskap og klare til kamp. Jeg er bekymret for de signaler det gir til mannskap som skal skrive kontrakt, når det politiske samfunn ikke står bak.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg ber om forståelse for at jeg nå er inne på et fagområde som jeg ikke arbeider med daglig. Men når det gjelder spørsmålet om det offentlige tar på seg et ansvar for oppfølging av personalet også etter at de er kommet hjem, er det ikke spørsmål om å ta på seg det ansvaret, for det ansvaret har naturligvis det norske samfunn, den norske stat og den norske regjering også i dag.

Spørsmål nr. 2 gjaldt – for å bruke spørrerens uttrykksform – å bli herjet med av media, og på hvilken måte ansvarlige myndigheter vil stille opp i den sammenhengen. Jeg vil tro at enhver statsråd, også forsvarsministeren, vil vurdere den enkelte situasjon og på hvilken måte det er mest hensiktsmessig å gi uttrykk for sin støtte og oppbakking av det mannskapet som er kommet hjem, og er i en helt ny situasjon.

Jeg viser for øvrig til svaret, der forsvarsministeren klart har gitt uttrykk for det engasjementet som hun har i forhold til mannskapet – naturligvis i forhold til dem det gjelder, men også med tanke på rekruttering til denne typen oppgaver i framtiden.