Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 16. februar 2000 kl. 10

Dato:
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 36

Jon Olav Alstad (A): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«Stortinget vedtok før jul en tilsagnsfullmakt til filmproduksjoner på 50 mill. kroner. På grunn av kapitalutgiftene er dette en dyr ordning, som blir mer kostnadsdrivende for filmen når utbetalingene trekkes ut i tid. Tilsagnet ble gitt for år 2000. Departementet må følge dette opp slik at målsettingen om flest mulig filmer blir ivaretatt og at filmprosjektene ikke blir unødig forsinket.

Hvordan skjer dette slik at valget av prosjekter ikke blir påvirket av de regler departementet gir?»

Statsråd Åslaug Marie Haga: Stortinget har for budsjetterminen 2000 vedtatt en tilsagnsfullmakt til filmproduksjon på 50 mill. kr. Regjeringen og departementet har en plikt og en rett til å styre forvaltningen av midlene innenfor de rammer Stortinget fastsetter. I bevilgningsreglementets § 8 heter det om tilsagnsfullmakt at statsstøtten kommer til utbetaling i senere terminer. Det er med andre ord ikke fastsatt noen grense for hvor langt ut i fremtiden betalingstiden for tilsagnsfullmakten kan forskyves. Jeg oppfatter imidlertid Stortingets intensjon dit hen at tilsagnsfullmakten skal benyttes relativt raskt.

Jeg har med utgangspunkt i bevilgningsreglementets § 8 instruert Norsk Filminstitutt om å bruke tilsagnsfullmakten på en slik måte at maksimalt 35 mill. kr kommer til utbetaling i 2001 og det resterende kommer til utbetaling i 2002. Med denne beslutningen har jeg nettopp søkt å sikre at målene for norsk filmpolitikk oppfylles også i kommende budsjetterminer.

Det er ingen i dag som vet hvordan budsjettet for neste år eller de kommende årene vil se ut til slutt. Størrelsen på bevilgningen til filmproduksjon i 2001 kjenner vi først i desember i år. Jeg er naturligvis opptatt av at filmsektoren skal sikres stabile og forutsigbare rammevilkår. Det er derfor jeg har valgt å fordele utbetalingene av tilsagnene over to år. Bare på denne måten vet filmbransjen hvilke vilkår den står overfor ut fra de økonomiske rammene vi kjenner i dag. Jeg vil ikke risikere at vi får et dramatisk fall i filmproduksjonen i Norge de kommende årene.

Mitt utgangspunkt er, som for flertallet i kulturkomiteen, at vi må sikre kontinuitet i filmproduksjonen. Min beslutning i denne saken er den beste avveiningen mellom å sikre kontinuitet i filmproduksjonen og å opptre budsjettansvarlig. Når det gjelder valget av prosjekter, må dette skje med utgangspunkt i det gjeldende regelverk og de rammene som er fastsatt for tilskudd til spillefilm.

Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for svaret, men jeg er ikke helt fornøyd med den måten det legges opp til. Jeg tror det er veldig viktig at tilsagnet er uten bindinger, slik at det er kvaliteten på filmene som legges til grunn, og at pengene blir brukt slik at mest mulig benyttes til produksjon og ikke bare til rentekostnader. Det bør ikke være utbetalingstidspunktet som er bestemmende for hvilke filmer som velges.

Jeg vil også påpeke at en films utvikling fra start til avslutning er av en slik karakter at det er vanskelig å anslå eksakt når et utbetalingstidspunkt vil være, og at kravet om utbetaling over flere år da burde ha vært overflødig. Det er en fare for at det kan være bestemmende for hvilke filmer som skal produseres. Det er verken Stortingets eller departementets jobb først og fremst å påvirke dette.

Statsråd Åslaug Marie Haga: Som sagt er mitt utgangspunkt her at vi må bidra til å sikre kontinuitet i bransjen. Det er også et av mine viktigste siktemål når vi nå skal legge om ordningene på filmområdet, for vi trenger kontinuitet for å greie å utvikle sektoren.

Når det gjelder spørsmålet, som jeg forstår i stor grad handler om hvordan man skal greie å finansiere fasen fra man har fått tilsagn og til pengene faktisk kommer til utbetaling, er situasjonen den at jeg må forutsette at forvaltningsinstitusjonene i samråd med produsentene finner den mest kostnadseffektive løsningen innenfor det gjeldende regelverket. Hvis det skulle vise seg at vi her står overfor problemer som for meg nå ikke er kjent, vil jeg selvsagt komme tilbake til den saken senere.

: