Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I løpet av våren kommer antageligvis ca. 30 nye ulvevalper til verden i den sørskandinaviske ulvestammen.

Ser statsråden den uro denne store økningen vil føre til blant dem som må leve med disse i sine omgivelser, og hva vil statsråden gjøre for å redusere denne uro og usikkerhet dette vil skape?»

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil minne om at bestandsutvikling og forvaltning av ulv var et sentralt tema i mitt svar på en interpellasjon den 28. januar i år.

Vinteren 1998-99 ble det påvist seks familiegrupper av ulv i Sør-Skandinavia, hvorav tre i Sverige, en i Norge og to med revir på tvers av riksgrensen. Endelige konklusjoner om bestandsutviklingen det siste året kan først trekkes etter at vinterens sporinger er avsluttet. Foreløpige registreringer av ulvebestanden fram til februar tyder på at bestanden i år består av minst like mange familiegrupper som i fjor. Dette, sammen med et antall revirmarkerende par, gir mulighet for en fortsatt økning i bestanden.

En økning i ulvebestanden er i tråd med målsettingene i rovviltforvaltningen, og den er viktig for at bestanden ikke skal bli så utsatt på grunn av tilfeldige hendelser.

Det er særlig i løpet av de to-tre siste årene at antallet ulv i Norge er økt. Jeg har forståelse for at de som bor i områdene der ulven har tilhold, kan føle denne dyreartens nærvær som en ny og uvant situasjon. Jeg har også forståelse for at mange føler frykt, særlig for nærgående ulver. Det er derfor særlig viktig med åpenhet og saklig informasjon, bl.a. om hvordan en skal forholde seg dersom en kommer i nærkontakt med ulv. Fra miljøvernmyndighetenes side vil vi forsøke å bidra til dette. Blant annet er vi i gang med å lage en informasjonsfolder som kan fortelle om rovdyrenes atferd. Vi støtter også andre informasjonsprosjekter og samarbeider med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om kunnskapsformidling til skolene. Jeg vil også legge stor vekt på skadeforebyggende tiltak i bufenæringen i de områder dette er aktuelt.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg mener at dette er en av de alvorligste saker vi har til behandling, nemlig hvor stor rovdyrstamme vi skal ha, og hva denne skal koste dem den berører, samt hva storsamfunnet kan gjøre for å bøte på skadene og redusere den frykt og uro rovdyrene skaper hos dem som blir berørt. Her snakker vi om livskvalitet, om å være eller ikke være for Distrikts-Norge. Det handler om våre barns sikkerhet både i lek, barnehage og skole. Det handler om å skaffe seg en inntekt enten hel eller delvis av det naturen kan gi, som det å drive med bufe. Det handler om friluftsliv og hva dette betyr for nettopp livskvalitet, men også noe i inntekt. Det handler om å bruke naturen til å lade batteriene m.m. Hvis vi ikke får dette tilbudet på grunn av at rovdyrene får herske, tror jeg at vi i løpet av kort tid vil få et annerledes Distrikts-Norge enn det vi har i dag.

Jeg minner for øvrig om statsråden Enoksens uttalelse for kort tid siden om at det er for mye ulv her i landet, og at vi ikke kan ha en ukontrollert utvikling. Hva kan statsråden gjøre, og deler hun mine synspunkter om Distrikts-Norge og rovdyr?

Statsråd Guro Fjellanger: Når vi diskuterer rovdyrspørsmål, tror jeg det er viktig å huske på at det ikke er lenger siden enn forsommeren 1997 at Stortinget la føringer for det som er rovviltpolitikken i Norge gjennom behandlingen av rovviltmeldingen. Den gangen slo Stortinget fast at man har et bestandsmål når det gjelder ulv på åtte–ti familiegrupper i Sør-Skandinavia. Vi har ennå ikke nådd det målet. Sporingen i vinter og telling av ulven vil vise om vi når dette om kort tid eller ei.

Jeg er enig med representanten i at det er viktig å bruke naturen til rekreasjon, men også til næring. Og derfor har man også i rovviltmeldingen sagt at i tillegg til å ha levedyktige stammer av de fire store rovdyrbestandene skal vi også kunne bruke utmarksbeite til rein og sau. Det er da også grunnen til at Regjeringen setter inn en betydelig innsats på forebyggende tiltak. Det er en årsak til at bevilgningen til erstatninger er økt, og at vi nå har et forslag om å endre viltloven.