Olav Gunnar Ballo (SV): «I henhold til et innslag i Lørdagsrevyen 5. februar 2000 vil tilbudet til personer med kjønnsdysfori (transseksualisme) ved Rikshospitalet opphøre fra medio februar på grunn av mangel på ressurser. For å ivareta tilbudet er det ut fra innslaget snakk om et beskjedent ressurstilfang, men sykehuset har så langt ikke fått de nødvendige midler.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at dette tilbudet opprettholdes i Norge?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Behandling av sykdommen transseksualisme er en landsfunksjon som er tillagt Rikshospitalet. Arbeidet med pasienter som på grunn av transseksualisme har ønsket kirurgisk kjønnskonvertering, hadde sin spede begynnelse i 1963. Rikshospitalet har siden den gang foretatt kirurgisk kjønnskonvertering av om lag 170 pasienter.

Behandling er imidlertid langt mer omfattende enn de kirurgiske konverteringer og korreksjoner. Psykiatrisk veiledning og støttebehandling er en helt vesentlig del i utvelgelsen av pasienter som bør tilbys hormonell behandling, som ofte foregår over fra ett til to år, og deretter kirurgisk konvertering, som ofte involverer flere operasjoner. Psykiatrisk støtte og etterbehandling er viktig også i disse fasene samt i den videre oppfølgingen av pasientene.

Rikshospitalet har derfor knyttet til seg et tverrfaglig behandlingsteam, en arbeidsgruppe, bestående av enkeltpersoner med spesiell faglig innsikt for denne pasientgruppen. Arbeidsgruppen bestod fram til årsskiftet av en plastikkirurg, to psykiatere, en endokrin, en gynekolog og en psykiatrisk sykepleier, men personene var spredt på forskjellige sykehus.

De psykiatere som til nå har vært tilknyttet arbeidsgruppen, meddelte Rikshospitalet ved årsskiftet at de trekker seg, og den plastikkirurgen som har forestått de kirurgiske konverteringene, har sagt opp sin stilling ved Rikshospitalet.

Rikshospitalet har imidlertid i brev til Sosial- og helsedepartementet av 11. februar i år understreket:

«De pasienter som enten har startet kirurgisk behandling, og hvor det altså gjenstår en eller flere operasjoner, vil selvfølgelig bli ferdigbehandlet. På samme måte vil de pasienter som har startet hormonbehandling og er forespeilet kirurgisk konvertering, også få gjennomført denne behandlingen ved Rikshospitalet.»

Rikshospitalet har dessuten orientert om at situasjonen innebærer at hospitalet pr. i dag ikke kan tilby behandling til nye pasienter, men at de vil arbeide for at arbeidsgruppens funksjon skal bli formalisert, slik at nye pasienter i fremtiden vil kunne tilbys behandling.

Rikshospitalet får ikke øremerkede midler for å ivareta landsfunksjoner, men er en nettobudsjettert tilskuddsinstitusjon med vide budsjettfullmakter. Rikshospitalet er nå bedt om snarest å komme tilbake med en sak til departementet, hvor de redegjør for hvordan de kan ivareta tilbudet til de transseksuelle, i tråd med den landsfunksjon som hospitalet har.

Olav Gunnar Ballo (SV): I et brev fra Rikshospitalet til Sosial- og helsedepartementet, datert 3. februar, redegjøres det for tilbudet, og jeg ser at en del av redegjørelsen også kommer igjen når Høybråten her svarer. Men man skriver i det brevet at gruppen imidlertid ikke vil gå videre med vurderinger av ca. 50 pasienter som er psykiatrisk evaluert og prinsipielt akseptert for kjønnskonvertering. Man skriver at man vurderer å starte kirurgisk kjønnskonvertering av tolv pasienter som nå hormonbehandles – men det er en vurdering.

Det synes altså å rå stor uklarhet om hvorvidt tilbudet vil bli videreført, og jeg vil for det første spørre Høybråten: Vil man fra departementet overfor Rikshospitalet ta initiativ som sikrer at tilbudet videreføres for dem som nå allerede er inne i et behandlingstilbud? I tillegg har dette mye større implikasjoner; man har bl.a. ikke et norsk lovverk knyttet til transseksualisme, slik som man har i de fleste europeiske land, og det virker som om de ulike departementer har tatt veldig lite initiativ for å få ryddet opp i det. Vil Høybråten bidra med initiativ også i så henseende?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Ballo siterer ganske riktig fra et brev av 3. februar i år, men når jeg siterte fra et brev av 11. februar i år, var det faktisk fordi det i mellomtiden har vært en prosess mellom Rikshospitalet og departementet.

Vi kan fra departementets side ikke akseptere at en landsfunksjon bare forsvinner, og at pasienter som er i et behandlingsforløp, plutselig får avbrutt sin behandling uten at det tilbys noe alternativ. Derfor har Rikshospitalet lovet det jeg siterte direkte fra brevet av 11. februar.

I tillegg til det har departementet tatt initiativ til at Rikshospitalet kommer med en sak til oss hvor de redegjør for hvordan de i fremtiden vil ivareta sin landsfunksjon.

Og da har jeg svart på vegne av Helsedepartementet. De andre spørsmål som representanten Ballo viser til, som ligger utenfor mitt departement, synes jeg ikke det er riktig å kommentere her og nå.