Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I forbindelse med at sykehusene i Møre og Romsdal er pålagt å spare inn betydelige midler for å kunne få godkjent sine driftsbudsjetter av fylkeshelsesjefen, så er sykehusene i Møre og Romsdal kommet i den situasjon at de har foreslått en betydelig reduksjon i habiliteringsteamene både for voksne og barn. Dette vil sterkt ramme psykisk utviklingshemma, men fylkeshelsesjefen anbefaler disse innsparingene da en ikke går glipp av refusjonsinntekter fra staten.

Er statsråden komfortabel med slike forslag til innsparinger?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fylkeskommunen har ansvar for å yte nødvendige spesialiserte helsetjenester, herunder utredning av personer som har behov for rehabiliterings- og habiliteringstiltak.

For å styrke rehabiliterings- og habiliteringsfeltet har det siden 1994 vært satt av øremerkede midler som har vært fordelt til fylkeskommunene. De første fem årene ble midlene fordelt etter søknad fra den enkelte fylkeskommune. Når det gjelder teamvirksomhet i Møre og Romsdal, kan det nevnes at det i 1998 ble bevilget midler til sentralteam for rehabilitering ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal, barnehabilitering – helhetlig tilbud for barn og unge med funksjonshemming – ved Fylkessjukehuset i Kristiansund og sykehusinternt rehabiliteringsteam ved Fylkessjukehuset i Molde. I 1999 og 2000 er midlene fordelt etter objektive kriterier. Med disse midlene har fylkeskommunene fått en mulighet til å styrke virksomheten innen rehabilitering og habilitering. Det har vært en forutsetning at de tiltak som settes i gang, videreføres og ikke legges ned, selv om det ikke bevilges særskilte midler til tiltak.

I takstheftet for offentlige poliklinikker finnes det flere takster som kan brukes til habilitering av barn i og utenfor institusjon. Takstsystemet legger således etter departementets vurdering ikke begrensninger i forhold til hvordan tilbudet er organisert lokalt, så lenge utredning eller behandling er ledet av sykehusansatt lege. Det er ikke utarbeidet egne takster for voksenhabilitering. Her kan imidlertid de generelle takstene for rehabilitering eller fysikalsk behandling brukes. Hvis det er slik at behandlingstilbudet til denne pasientgruppen er organisert slik at det ikke utløses poliklinisk eller annen refusjon, synes det som et alternativ til å legge ned dagens tilbud vil være å vurdere en annen organisering av tilbudet. Utover dette vil jeg på generelt grunnlag si at helsesektoren må styres i tråd med overordnede nasjonale målsettinger. Økonomiske virkemidler er bare en del av dette bildet, i tillegg til organisering og ledelse.

Etter at ansvarsreformen ble gjennomført har det vært en forutsetning at tjenester til psykisk utviklingshemmede skal integreres i det ordinære hjelpeapparatet. Psykisk utviklingshemmede skal, som andre, ha tjenester som er tilpasset deres behov. Det er opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å vurdere hvordan en best kan yte disse tjenestene uten å bygge opp en ny særomsorg.

Utover dette vil jeg vise til mitt svar på det neste spørsmålet fra representanten Nesvik, hvor jeg redegjør for hva jeg og Regjeringen gjør for å kartlegge dagens ressurssituasjon, hvor også årsaker og konsekvenser belyses.

Jeg er kjent med at Møre og Romsdal fylkeskommune opplever en stram økonomisk situasjon. Fylkeskommunen har orientert departementet om dette i både brev og møter. Fylkeskommunen har ansvar for å organisere og prioritere behandlingen av pasienter. Med de midler som er bevilget særskilt for å styrke rehabiliterings- og habiliteringstjenesten i fylkeskommunene, og med de muligheter som gis i poliklinikktakstene, skulle det ligge til rette for at fylkeskommunene ivaretar sitt ansvar overfor ulike grupper funksjonshemmede.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og vil vise til «Somatiske sjukehus – godkjenning av korrigerte driftsplaner for 2000», der det bl.a. skrives følgende om innsparingstiltak ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal:

«Vaksenhabiliteringstenesta har i dag 7 stillingar. Sjukehuset rår til at teamet blir redusert med 4 stillingar.» … «Dette vil ramme vaksne psykisk utviklingshemma i kommunehelsetenesta.»

Videre står det følgende om ytterligere innsparingstiltak:

«Sjukehuset rår til at dersom tiltaka som er opplista over ikkje er tilstrekkjeleg for å få driftsplanen i balanse, må heile habiliteringstenesta bli lagt ned; både vaksenhabiliterings- og barnehabiliteringstenesta.»

Dette er fakta; det er dette som er anbefalt fra fylkeshelsesjefen i Møre og Romsdal. Det står i sterk kontrast til det som helseministeren sier, at man skal følge opp det tilbudet som man allerede har påbegynt. Spørsmålet mitt til helseministeren er: Vil helseministeren ta et initiativ overfor Møre og Romsdal fylkeskommune slik at dette tilbudet ikke bli nedlagt, men fortsetter å eksistere?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det representanten Nesvik i dette spørsmålet og i tilleggsspørsmålet viser til, er et administrativt forslag fra en intern prosess i Møre og Romsdal fylkeskommune som ikke har vært til noen endelig politisk behandling. Jeg må si jeg har den tiltro til folkevalgte myndigheter i Møre og Romsdal at de avveier dette på en klok måte i forhold til de føringer som foreligger fra nasjonalt hold, og som jeg har redegjort for. Jeg ville få det svært travelt hvis jeg skulle forholde meg til alle mulige innsparingsforslag som ligger i skuffene til byråkrater i fylkeskommunene.

Vi må forholde oss til de vedtak som treffes. Det skal jeg gjøre hvis Møre og Romsdal fylkeskommune treffer et vedtak som klart strider mot nasjonale retningslinjer.