Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Merking og vedlikehold av merkene i våre farleder har etter kystbefolkningens oppfatning over lang tid gått tilbake. Standarden er svekket, og en rekke staker og andre merker trenger fornyelse. I tillegg kommer behovet for økt lysmerking i hurtigbåtleder og opprusting av lysmerking i eksisterende leder for den mindre kystflåten.

Ser statsråden dette problemet, og hva tenkes gjort for å bedre forholdene?»

Statsråd Lars Peder Brekk: Kystverket har ansvaret for drift og vedlikehold av nærmere 19 800 navigasjonshjelpemidler langs kysten. På grunn av stramme rammer til fyr- og merketjenesten gjennom flere år er det et klart vedlikeholds- og fornyelsesbehov. Der er jeg enig med representanten Bastesen. Dette er også omtalt i budsjettforslagene for 1999 og 2000.

På grunn av disse stramme rammene har Kystverket bevisst prioritert driften av fyrbelysningen fremfor generelt vedlikehold. Med slik streng prioritering av vedlikehold på de installasjoner som har størst navigasjonsmessig betydning, er det vanskelig å holde absolutt alle installasjoner i tilfredsstillende stand, gitt de økonomiske rammer vi har i dag. Mange faste installasjoner har skader. Dette kan gi økende risiko for navigasjonsuhell i en del av våre farleder.

I revidert budsjett for 1998 godkjente Stortinget at midler avsatt til oppsetting av nye lykter og lanterner skulle omfordeles til vedlikehold. I 1998 og 1999 har derfor innsatsen på vedlikeholdssiden vært noe høyere enn i tidligere år.

Kystverket har iverksatt tiltak for å bedre effektiviteten og kvaliteten innen vedlikeholdsarbeidet. For å oppnå best mulig resultat av dette er det etablert kontakt mot fagmiljø utenfor etaten, som også vil bidra til opplæring og evaluering.

Stortinget plusset på 10 mill. kr til vedlikehold i år. Disse midlene vil bli brukt til generelle vedlikeholdstiltak.

For inneværende år har Stortinget igjen bevilget midler til nyoppmerking. Av 5 mill. kr som er til disposisjon, er 3 mill. kr fordelt til Rogaland og Hordaland, og 2 mill. kr fordelt til Nordland. Behovet i hurtigbåtledene har da størst prioritet. For det bevilgede beløp kan vi derfor få satt opp ca. 20 nye fyrlys. Foreløpig kartlegging av behovet langs kysten viser at det trengs ca. 140 mill. kr til ny fyrbelysning. Overslaget er basert på at vår nåværende nøkterne standard brukes videre. Skal standarden økes og hjelpemidlene f.eks. settes tettere, vil beløpet øke. Dersom innsatsen også skal økes med lysmerking i de mindre brukte ledene langs kysten, som i dag gjerne er merket med jernstenger med refleks, vil det kreve meget store investeringer.

Jeg er oppmerksom på og sterkt opptatt av å øke sikkerheten i farledene langs kysten. Utfordringen når det gjelder sikkerhet, vil være hovedtemaet i Nasjonal transportplan som legges fram i vår. Sikkerhetsspørsmål vil også stå sentralt i meldingen om fyrtjenesten som kommer til høsten.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Han er i den unike situasjon at han nå sitter som fiskeriminister og kan gjøre noe med dette problemet. Han kommer fra et distrikt der dette er påtrengende. Der er leder, som jeg nevnte i stad, som mangler merking, og der er leder som har merker som trenger å vedlikeholdes. Dette gjelder nordover hele Helgelandskysten. Vi har behov for lysmerking av en ny led på vestsiden av Vega – og behovet for å få den leden på plass har vært der helt siden Harald Warholms tid.

Men jeg skal gi statsråden et godt råd. Jernstaker med refleks, altså vanlige støtter, gror ned av mingle. Var det ikke en idé å la noen skoleungdommer om sommeren få en tjærekost og en bøtte med hvitmaling, sette dem i en båt sammen med en øyværing og sende dem ut for å skrape vekk mingle og bre tjære på disse støttene og male tregrindene hvite, så det blir seendes ut i leden nordover kysten? Som det er nå, vitner det om forfall rett og slett. Og det koster lite penger!

Statsråd Lars Peder Brekk: I likhet med representanten Bastesen kommer jeg fra et distrikt nord for Stad. Men jeg har lyst til å understreke at problemstillingen som vi har diskutert her i dag, gjelder for hele kysten – fra Østlandet i sør til Finnmark i nord. Jeg har lyst til å understreke det, slik at det ikke blir et poeng hvor vi to kommer fra.

Det er behov for nye merker og bedre merker mange steder. Jeg er veldig opptatt av at vi skal kunne utnytte ressursene våre best mulig, slik at vi får mulighet til å gjøre noe som bidrar skikkelig til å øke sikkerheten. Derfor er også sikkerheten sterkt i fokus i Nasjonal transportplan, som vi arbeider med akkurat i disse dager.

Når det gjelder spørsmålet om ungdom og sommerjobb og skraping av merker, har jeg lyst til å si at jeg skal bringe forslaget videre for å se om det er mulig å gjøre det slik. Jeg er ikke sikker på svaret i dag.

Steinar Bastesen (TF): Jeg må ha enda en liten kommentar til slutt.

Det er fint at statsråden tar med seg forslaget mitt til departementet. Det behøver ikke å koste flere tusen kroner dagen, som det koster å ha en båt fra Kystverket liggende og gjøre vanlig vedlikeholdsarbeid på disse sjømerkene. Dette er en utmerket sommerjobb for ungdommen.

Men det er en ting til som jeg vil peke på, og som bør prioriteres. På kysten har vi flere steder hvor stakene er brukket under vannskorpen og i realiteten er en fare for den mindre kystflåten som ferdes i ledene ute i distriktene. Der må det gjøres noe. Jeg er klar over at det er veldig væravhengig, men det er også snakk om å se på værmeldingene og være fleksibel, slik at man får satt opp nye staker når de rett og slett er knekt.

Selvfølgelig er ikke dette et problem som bare gjelder Helgelandskysten og Rørvik-området, men det gjelder hele kysten – og vi har en lang, lang kyst, så det er utrolig mye arbeid. Og så er det da spørsmål om å kunne gjøre ting på en utradisjonell måte.

Statsråd Lars Peder Brekk: Jeg kan forsikre representanten Bastesen om at jeg skal være utradisjonell, hvis det er praktisk mulig og gjennomførbart.

Jeg er helt enig i problemstillingen. Vi er nødt til å gjøre noe for å bedre merkingen og sikre vedlikeholdet langs ledene. Vi har sett av de ulykkene som har skjedd i den siste tiden, at det er en forferdelig situasjon. Jeg vil selvsagt jobbe sterkt og tungt for å sørge for at vi får en bedre situasjon. Det er en økonomisk problemstilling som vi også må jobbe med – jeg understreker det – og som vil bli tatt opp med Stortinget ved et senere høve.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdighandsama.