Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av nærings- og handelsministeren.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til handelsministeren:

«I forbindelse med «Sleipner»-ulykken er det kommet fram som et faktum at fartøyet fra oppstart av passasjertrafikk har seilt med redningsutstyr som ikke har vært testet i tilnærmelsesvis de værforhold som var den kvelden ulykken inntraff.

Ser statsråden det som et problem at et passasjerfartøy over lengre tid seiler på dispensasjon uten å teste redningsutstyret, og hva har i så fall statsråden tenkt å gjøre med problemet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Før jeg går inn på besvarelsen av spørsmålet fra representanten Bastesen, vil jeg gjerne vise til den særskilte ulykkeskommisjonen som er nedsatt etter «Sleipner»-ulykken. Det er kommisjonens oppgave å gi en grundig gjennomgang av hendelsesforløpet og klarlegge årsakene til at ulykken skjedde. Siden granskingen fremdeles pågår, vil jeg fra min side være tilbakeholden med å gi uttalelser som kan bidra til spekulasjoner om årsaksforholdene.

Når det gjelder representanten Bastesens spørsmål, vil jeg først presisere at hurtigbåten «Sleipner» ikke seilte på dispensasjon, men at det var satt en midlertidig driftsbegrensning, som medførte at fartøyet ikke kunne operere når været gav signifikant bølgehøyde over 1 meter. I den forbindelse er det viktig å være klar over at det kan settes begrensninger for alle fartøyers anvendelsesområde. Begrensningene kan bl.a. inkludere fartsområde, lasteevne, passasjerantall m.v.

For alle de hurtigbåter som bygges etter dagens regelverk, settes det i tillegg begrensninger for den bølgehøyde de kan operere i, basert på en forsvarlig vurdering av fartøyets styrke, manøvreringsevne og redningsutstyr. Rederiet og ledelsen om bord er ansvarlig for at fartøyet oppfyller kravene til sjøsikkerhet, og har naturligvis også ansvaret for å følge alle offentlig pålagte driftsbegrensninger. Normalt anses det heller ikke som noe problem at et fartøy over en viss periode seiler med midlertidige begrensninger. Det må imidlertid understrekes at det tas som en selvfølgelig forutsetning at selskapet opptrer innenfor lovlige rammer og overholder alle vilkår som er fastsatt.

Midlertidig sertifikat, slik «Sleipner» ble utstyrt med, utstedes for en periode på inntil seks måneder. Ordningen er etablert av praktiske årsaker, og er kjent og benyttet blant alle sjøfartsnasjoner. Årsaken er at det i sluttfasen av byggeperioden alltid må utføres en rekke tester og besiktigelser, og ferdigstillelsen av dokumentasjonen på dette tar alltid noe tid. I tillegg gjennomføres det en kontroll med at alle forhold er sjekket ved at rapporter fra besiktigelsesinspektørene ferdiggjøres og sendes inn til direktoratet for gjennomgang og samstemming mot øvrig dokumentasjon på fartøyet.

Jeg vil igjen understreke at utstedelse av midlertidige sertifikater bygger på en konkret vurdering av hva som kan anses forsvarlig for hvert enkelt tilfelle. I dette inngår også test av redningsutstyret om bord. Det er en forutsetning at alle regelkrav er dokumentert, at alle sentrale tegninger og beregninger for fartøyet er behandlet og at alle besiktigelser er utført. Det er også en forutsetning at rederiet og ledelsen om bord overholder de begrensninger som er fastsatt for å sikre at fartøyet er sjødyktig for den fart det er satt inn i.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Jeg er klar over at det er en granskingskommisjon i sving, men det er dog et uomtvistelig faktum at båten seilte uten at redningsutstyret var testet. Redningsvestene f.eks. er ubrukelige, og dermed er det kommet pålegg om at samtlige passasjerfartøy skal skifte ut redningsvestene. Det er fryktelig betenkelig.

Jeg står her med fire avisoppslag om ferjer som er stoppet etter at Sjøfartsdirektoratet har gått til kontroll. 13 ferjer ble stoppet for sikkerhetstest, står det å lese i Dagens Næringsliv av 4. februar. Dette vitner om nonchalanse fra Sjøfartsdirektoratets side. De gjør ikke den jobben de er betalt for, og jeg lurer på om ikke tilliten til Sjøfartsdirektoratet nå er betydelig svekket.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for å rette opp tilliten til Sjøfartsdirektoratet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil igjen minne om at utgangspunktet for spørsmålet og tilleggsspørsmålet som er stilt, er «Sleipner»-ulykken. Når det gjelder den saken, foregår det en gransking for at alle forhold skal komme på bordet, og det skjer nettopp med sikkerhet for at man skal forebygge slike tragiske ulykker senere.

Når det gjelder Sjøfartsdirektoratet, ligger det ikke innenfor deres normale tilsyn å kontrollere at rederiet og ledelsen om bord overholder driftsbegrensninger på et fartøy. I praksis vil det også være en umulighet, idet direktoratet er kontrollmyndighet for om lag 600-700 passasjerfartøy. Disse trafikkerer daglig norskekysten, og det vil ikke la seg gjøre å ha løpende kontroll med alle operative begrensninger. Men som jeg understreket i mitt hovedsvar, hviler hele systemet på at det er gitt riktige tillatelser, at tillatelsene er kjent, og at de følges opp, slik at det er plassert ansvar på alle ledd i systemet. Systemet baserer seg rett og slett på at normale forhold bygger på at folk opptrer med tillit og ansvar, og med det som bakgrunn er det også mulig å reagere og korrigere forhold som er gale. Og det som er galt i forbindelse med «Sleipner»-ulykken, vil komme på bordet som følge av granskingskommisjonens arbeid.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg skal ikke henge meg opp bare i «Sleipner»-ulykken – jeg presiserer det. Nei, det som er problemet, er at passasjerfartøy rundt om i landet seiler rundt med utstyr som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og som ikke er testet og prøvd under de værforhold de skal fungere i. Det er problemet, og det har jeg ikke fått noe skikkelig svar på.

Statsråd Odd Einar Dørum: La oss ta utgangspunkt der representanten startet, nemlig i «Sleipner»-ulykken. Det var jo slik at direktoratet her foretok en vurdering av alle relevante forhold før det ble utstedt driftstillatelse for skipet. I dette ligger det også at fartøyets redningsutstyr var testet i Australia bare for bølgehøyder under 1 meter. På bakgrunn av en helhetsvurdering ble derfor «Sleipner» gitt tillatelse til drift så lenge bølgehøyden lå innenfor denne begrensningen. Tillatelsen var midlertidig og forutsatte at redningsarrangementet skulle gis en hardtværsprøve innen kort tid. Det må forutsettes at rederiet og ledelsen om bord opererer innenfor de offentlige tillatelser som blir gitt. Det ble derfor vurdert som forsvarlig i forbindelse med «Sleipner».

Dette er systematikken som ligger til grunn, og det er denne systematikken som også er utgangspunktet for kontroll med at sikkerheten på skip ivaretas. Den systematikken blir testet og gjennomgått i forbindelse med ulykkeskommisjonen, og jeg er helt sikker på at kommer det da fram brist i systemet, vil det bli fulgt opp av alle ansvarlige myndigheter senere.