Erik Solheim (SV): Hvis det blir et like vellykket svar på dette spørsmålet, så får vi en god dag:

«Læreplanen for det nye utvidete kristendomsfaget omfatter ikke sikhismen, dette trass i at sikhreligionen har flere tilhengere både totalt i verden og i Norge enn livssyn som er omfattet. Sikhsamfunnet i Norge finner dette sårende.

Vil statsråden ta initiativ for å få rettet opp dette?»

Statsråd Jon Lilletun: Vi får gjere eit forsøk.

Faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering tek sikte på å gje elevane i grunnskulen kunnskap om kristendommen, andre religionar og livssyn og om generelle etiske og filosofiske emne.

Det er lagt størst vekt på dei store verdsreligionane, men elevane skal òg få kunnskap om ulike retningar innanfor desse, og om andre religionar og religiøse rørsler med bakgrunn i buddhismen, hinduismen, kristendommen og islam.

Det seier seg sjølv at det er gjort eit utval av lærestoff, og at ikkje alle religionar kan nemnast eller verte omtala som hovudmoment i L97. Sjølv om sikhreligionen ikkje er direkte omtala, gjev planen likevel eit godt grunnlag for å ta inn lærestoff om sikhismen.

I KRL-planen er det lagt til grunn at elevane skal få arbeide med religionar og livssyn som er representerte i klassen eller i nærmiljøet. Det står m.a. at elevane bør møte representantar for ulike trus- og livssynssamfunn i lokalmiljøet. Som del av det lokale arbeidet med læreplanen i faget skal det gjerast lokale konkretiseringar og tilval av lærestoff. Særleg aktuelt vil det vere å ta inn lærestoff om sikhreligionen der den òg er til stades i lokalmiljøet.

På oppdrag frå departementet har Noregs forskingsråd sett i gang evaluering av KRL-faget. Evalueringa skal sjå på korleis opplæringa i faget har vore gjennomført, og skal vere klar til hausten. I den vurderinga departementet vil gjere i etterkant av evalueringa, vil eg sjå på om det er naturleg at sikhreligionen også vert omtala i læreplanen ut frå det omfanget religionen har i Noreg og elles i verda.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Erik Solheim (SV): Jeg finner også dette svaret forsøksvis positivt. Sikhismen er jo av de fleste oppfattet som en egen helt separat verdensreligion, selv om det også fins røster som mener at den må ses som en variant innenfor hinduismen. Men jeg tror den forståelsen som mer og mer brer seg blant sikhene selv, er at det er en egen religion på linje med hinduisme, islam og andre religioner som har sterk betydning på det indiske subkontinentet.

Sikhene er spredt rundt i verden, etter hvert veldig mye i samme grad som jøder, som følge av lokale forhold i Punjab og også av deres kreativitet og arbeidsomhet. Vi har mange i Norge, men det er relativt mange sikher overalt i den vestlige verden. Alle disse hensynene tilsier at det bør være en alminnelig orientering om sikhismen for alle, men jeg deler statsrådens syn, at det selvsagt bør legges en særlig vekt på den i de områder i Norge hvor det etter hvert er en del sikher.

Statsråd Jon Lilletun: Eg tek med meg den vurderinga av korleis den skal sjåast på i forhold til dei andre store verdsreligionane. Der er det som representanten Solheim sa, noko ulikt syn, men hovudprinsipp i faget er at kvar religion skal sjåast ut frå si eiga sjølvoppfatning, og ut frå det vil vi arbeide når vi skal ta den vurderinga som eg varsla i mitt hovudsvar.

Erik Solheim (SV): Jeg skal være helt kort, og statsråden behøver bare kommentere det hvis han er uenig. Jeg tar da som en selvfølge at departementet vil inngå en dialog med det norske sikhsamfunnet om hvordan dette kan gjøres på en formålstjenlig måte.

Presidenten: Statsråden nikkar, så då går me vidare.