Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Mimmi Bæivi til justisministeren, vil bli tatt opp av representanten Einar Johansen.

Einar Johansen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Etter flere reportasjer angående lagring av kjemiske våpen på Kolahalvøya, varslet justisministeren i juli 1999 at han ville nedsette et utvalg som skulle komme med en status for beredskapssituasjonen i tilfelle ulykke.

Er dette arbeidet avsluttet, og hvilke tiltak vil statsråden igangsette?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg antar at representanten Bæivi, som da hadde tatt opp dette spørsmålet, sikter til utvalget som skal vurdere samfunnets sårbarhet og beredskap. Utvalget ledes av Kåre Willoch og ble oppnevnt i statsråd den 3. september 1999. Utvalget, som er tverrpolitisk og inkluderer ekspertise fra viktige beredskapsmiljøer, vil gi en bred vurdering av samfunnets sårbarhet og beredskap og en helhetlig beskrivelse av risikoen for ekstraordinære påkjenninger mot det sivile samfunnet i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Dette omfatter også en vurdering av risiko og sårbarhet og beredskap på sivil side for å møte omfattende epidemier og uhell med eller bevisst bruk av atomvåpen, biologiske eller kjemiske våpen eller materialer. Et felles risikobilde skal danne grunnlag for prioriteringer og anbefaling om tiltak.

Utvalget skal avgi innstilling innen 1. juli 2000.

Da disse problemstillingene var oppe i pressen sommeren 1999, foretok jeg en rask kartlegging av beredskapen mot masseødeleggelsesvåpen. Jeg konkluderte med at disse oppslagene isolert ikke foranlediget iverksettelse av særskilte beredskapstiltak. Gjeldende beredskapsplanlegging vektlegger at alle forvaltningsnivåer skal ha planer egnet til å møte et bredt spekter av hendelser.

En annen problemstilling er om beredskapen mot masseødeleggelsesvåpen generelt bør bli bedre. Dette er et spørsmål som er aktuelt også internasjonalt, herunder i NATO.

Direktoratet for sivilt beredskap har i samråd med Justisdepartementet tatt initiativ til en kontakt-/arbeidsgruppe. Denne gruppen, som jeg også omtalte i fjor sommer, har bl.a. som mandat at det utarbeides en nasjonal rammeplan for beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen. Arbeidet involverer en rekke berørte departementer og etater. Arbeidet i denne gruppen er i startfasen. Jeg har bedt om å få en første skisse fra gruppen 1. juli 2000.

De arbeidene jeg nå har nevnt, er kun to av en rekke arbeider som er direkte knyttet til – eller en del av – problemstillinger omkring masseødeleggelsesvåpen. Jeg forutsetter bl.a. at disse arbeidene vil gi grunnlag for å vurdere eksisterende beredskapsordninger i forhold til nye utfordringer på dette området, bl.a. den trussel som kan tenkes å oppstå fra det vi kan kalle for ikke-statlige terrororganisasjoner.

Einar Johansen (A): I massemedia ser man stadig vekk oppslag som går på at det er lagring av kjemiske våpen på Kolahalvøya, og det på en slik måte at folk føler en uro, især i de områdene som ligger nærmest Kola. Samtidig er det uklart hvordan beredskapssituasjonen egentlig er.

I tillegg er både den politiske og den økonomiske situasjonen i Nordvest-Russland svært vanskelig, som alle kjenner til. Det er ting som gjør at det er vanskelig å få gjort noe med miljøforurensningene i disse områdene. Derfor er det viktig at Norge har den nødvendige beredskap. Vi kan ikke ensidig støtte oss til russiske målinger i en slik sak. Vi må også foreta målinger selv, og derigjennom få viten om hva som skjer. Det er viktig for dem som bor i disse områdene, enten de er nordmenn eller russere for den del, at dagens usikkerhet fjernes, slik at folk kan føle trygghet i forhold til disse problemene. Dersom det skulle skje en ulykke med de kjemiske lagrene, er det ingen som i dag med sikkerhet kan si hva som virkelig kommer til å skje. Derfor er det positivt at man på det viset har grepet fatt i saken, og at man også kommer til å følge den opp.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg fikk i fjor sommer foretatt en vurdering av det antatte lageret – jeg uttrykker meg slik – på russisk side, og fikk en vurdering om at et uhell ikke skulle oppfattes som noen avgjørende risiko for Norge. Jeg syntes ikke jeg ville slå meg til ro med det, selv om jeg fikk den rapporten, derfor er arbeidet i Willoch-utvalget satt i gang, og derfor er arbeidet med direktoratets beredskapsplan satt i gang. Jeg deler også representantens bekymring, spesielt fordi han kommer fra et område som ligger i nærheten av områder som kan rammes. Og det er all mulig grunn for nasjonale myndigheter til å understreke det.

Jeg vil gjerne gjenta fra Stortingets talerstol hva jeg sa da Willoch-utvalget ble nedsatt. Jeg sa at jeg setter ned dette utvalget for at det skal skapes uro i befolkningen. Så tilføyde jeg: konstruktiv uro. Vi kan ikke oppføre oss som om vi ikke har trusler mot oss, men vi må få en best mulig beskrivelse, og så diskutere tiltak. Det betyr at norsk sivil beredskap vil legge 9. april 1940 bak seg og gå inn i et nytt årtusen med nye, skremmende trusler, men også med en folkelig bevissthet om hva vi skal gjøre, og jeg stoler på at vi får gode resultater ut av det arbeidet.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.