Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:

«Ifølge Regjeringens fagorgan for fornyelse, omstilling og effektivisering av statsforvaltningen, Statskonsult, bør det innføres plikt for kommunene til å motta flyktninger. Dersom dette skulle bli fulgt opp, vil det representere en sterk inngripen i det kommunale selvstyret og neppe bidra til å øke kommunenes velvillighet til bosetting av flyktninger.

Hva mener statsråden om forslaget fra Statskonsult?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg har vel i grunnen allerede besvart et ganske tilnærmet likt spørsmål i den muntlige spørretimen. Og som jeg sa i et svar der, er gjengivelsen av Statskonsults anbefaling noe unyansert.

Statskonsult foreslår bl.a.

• at UDI må drøfte med kommunene hvordan bosettingsbehovet skal fordeles

• at UDI bør ha myndighet til å pålegge kommuner å bosette flyktninger dersom kommunene ikke sier seg villig til å bosette tilstrekkelig mange

Statskonsults anbefalinger må ses i lys av dagens situasjon. Vi har nesten 14 000 beboere i statlige mottak, og det er ingen ting som tyder på vesentlige endringer i antall asylantankomster. Inneværende år er det behov for 8 000 kommuneplasser for bosetting av flyktninger, men kommunene har så langt sagt ja til om lag halvparten. Det fører til, som jeg også har sagt tidligere i dag, at vi får stadig lengre oppholdstid i mottak, og det er uheldig for den enkelte flyktning, det forsinker og vanskeliggjør kommunenes arbeid med integrering, og for staten betyr det store utgifter til ingen nytte. Alle taper på dette. Tatt i betraktning at bosettingsbehovet de neste årene kan komme til å ligge opp mot dagens behov, vil vi måtte vurdere hvilke ordninger som best kan ivareta målet om rask og god bosetting for dem som skal bli i Norge.

Statskonsult peker på at det er viktig å komme fram til ordninger hvor stat og kommuner kan diskutere fordeling av flyktninger, men hvor staten kan avgjøre fordelingen dersom de berørte ikke kommer til enighet innenfor en gitt dato. Jeg har tatt initiativ til en dialog med KS, og jeg stoler på at kommunene vil være med og ta det ansvar som er nødvendig for at vi i fellesskap kan finne løsninger som er tilfredsstillende for alle parter. Hvor mange flyktninger som totalt skal bosettes, er et resultat av flyktningsituasjonen internasjonalt og våre forpliktelser i henhold til Flyktningkonvensjonen, og må være et nasjonalt ansvar, ikke bare summen av kommunale vedtak. Spørsmålet er hvordan de som har fått opphold, skal fordeles mellom kommunene. Statskonsult peker på betydningen av at kommunene selv bør bli hørt når det gjelder antall, og det er jeg helt enig i. Samtidig er det en stor utfordring å sikre et tilstrekkelig antall plasser. Jeg ser gjerne at kommunene selv får en mer aktiv rolle i denne fordelingen, og ser ikke tvang som noen løsning i dette spørsmålet.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg er fornøyd med, men noe annet hadde jeg for så vidt heller ikke ventet meg.

Jeg er selvsagt kjent med at dette spørsmålet ikke er helt nytt, og at statsråden for så vidt for litt siden gav uttrykk for at han var skeptisk til tvangsbosetting av flyktninger i kommunene, og det skal statsråden ha all ære for. Men et slikt drastisk forslag, all den tid det er luftet, understreker jo nettopp at problemet med norsk asyl- og flyktningpolitikk er i ferd med å bli svært alvorlig. Vi tar rett og slett imot for mange asylsøkere og flyktninger i dette landet. Saken er jo at UDI vil tvinge kommunene til å ta imot og bosette flyktninger. Tyder ikke det på at en viss desperasjon nå er i ferd med å bre seg, og at situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll når det gjelder norsk flyktning- og asylpolitikk?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg tror vi må se det forslaget som er kommet, på bakgrunn av at UDI, i det året som er gått, har vært satt på særdeles store prøver. Det har vært et uvanlig stort antall flyktninger og asylsøkere som har kommet til landet både i 1998 og i 1999, i tillegg til at Norge påtok seg store forpliktelser i forbindelse med konflikten i Kosovo, hvor vi tok imot 6 080 flyktninger. Det har satt denne organisasjonen på store prøver, som de etter min oppfatning har klart å løse på en fullt ut tilfredsstillende måte. Det er gjort en imponerende jobb fra hele dette systemet i det året som er gått.

Det er en utfordring å få til en rask og sikker bosetting. Det er en utfordring å få til en rask saksbehandling i alle deler av utlendingsforvaltningen. Dette jobbes det bevisst og aktivt med fra Regjeringens side for å sikre at de som får innvilget opphold i Norge, skal kunne bli bosatt så raskt som det overhodet lar seg gjøre.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, men nok en gang vil jeg understreke fra min side at mitt syn er at Norge fører en for liberal asyl- og flyktningpolitikk. Det er jo etter mitt syn Regjeringens egen politikk på dette området som skaper det stadig tiltagende asylpresset mot Norge. Jeg mener at en mer restriktiv linje fra norsk side ville resultere i at antall asylsøkere ville avta raskt. Min overbevisning er at de problemer vi nå ser vedrørende bosetting av flyktninger ute i kommunene, klart indikerer et behov for en endret norsk politikk på dette området.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Nå ligger vel for så vidt deler av det tilleggsspørsmålet som nå ble stilt, innenfor justisministerens ansvarsområde. Men la meg si at det som har skjedd de siste årene, i langt større grad er et uttrykk for det som skjer internasjonalt, enn det er et uttrykk for den politikk som føres nasjonalt. Det er et økende antall konflikter rundt omkring i verden, hvor stadig flere mennesker blir jaget på flukt, hvor stadig flere mennesker blir utsatt for undertrykkelse og vold på en måte som gjør at de søker beskyttelse i andre land. Det er ikke bare Norge som opplever en økt tilstrømming av flyktninger og asylsøkere.

Vi har klare internasjonale forpliktelser i forhold til hvordan vi skal behandle og hvordan vi skal ta imot flyktninger. De forpliktelsene har Regjeringen til hensikt å følge opp. Det blir også gjort. De som har en grunn til opphold, skal få det, og de som ikke har en grunn til å få opphold i landet, skal ha sin søknad behandlet på en betryggende måte før et eventuelt avslag blir gitt.