Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Grensehandelen nærmer seg 10 mrd. kroner og er den største trussel mot arbeids- og næringsliv og dermed mot kommunenes skatteinntekter. Kommunenes muligheter for å gi sine innbyggere gode levevilkår blir dermed alvorlig svekket, i tillegg til den ulykke og kriminalitet som følger av smugling.

Er det faglige råd fra SSB for å redde landets økonomi som er årsaken til Regjeringens urimelige avgiftspolitikk, blant annet på bensin, diesel, alkohol og tobakk, med de følger jeg har anført ovenfor, eller er det andre forklaringer?»

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil innledningsvis bare minne om at jeg også tidligere har besvart spørsmål fra representanten Hernæs når det gjelder grensehandel, bl.a. mitt svar på hans interpellasjon 15. april i fjor. Hernæs hevdet den gang at grensehandelen utgjorde 7 milliarder kr, et tall han altså nå har «oppjustert» til nærmere 10 milliarder kr.

Som jeg tidligere har understreket, er anslag over nivå på grensehandelen svært usikkert fordi statistikkgrunnlaget er dårlig. Det pågår nå en undersøkelse på oppdrag av Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet for å kartlegge omfanget og sammensetningen av grensehandelen. Undersøkelsen vil omfatte året 2000, og resultatene vil foreligge om ca. ett år.

Jeg går ut fra at henvisningen til Statistisk sentralbyrå refererer seg til en uttalelse fra forskningsdirektør Ådne Cappelen til Dagsavisen 27. januar, hvor en kan lese at svenskehandelen er bra for Norge i den nåværende konjunktursituasjon. La meg derfor slå fast at avgiftene på drivstoff, alkohol og tobakk ikke er fastsatt for å dempe aktivitetsnivået i Norge gjennom økt handelslekkasje til Sverige.

Ved siden av at disse avgiftene skaffer staten inntekter, har de til hensikt å begrense forbruket av produkter som er skadelige for helse og miljø. For eksempel har drivstoffavgiftene til hensikt å prise de skader og ulemper som veitrafikken påfører samfunnet. En konsekvens av de høye avgiftene er bl.a. en viss handelslekkasje til Sverige. Denne handelslekkasjen svekker isolert sett effektiviteten i avgiftspolitikken, både med hensyn til å skaffe staten inntekter og når det gjelder å ivareta hensynet til helse og miljø. På den annen side ville en reduksjon i de nevnte avgiftene til svensk nivå både kunne gi et betydelig provenytap, og samtidig medføre at det samlede forbruket av produktene ville øke.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret. Jeg kan bekrefte at vi ikke bare i fjor, men omtrent hvert år siden tidenes morgen har hatt en dialog om handelslekkasjen og grensehandelen.

Det er ikke jeg som har justert opp anslagene fra 7 milliarder kr i fjor til 10 milliarder kr nå. Det er det Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon som har gjort. Jeg håper ikke statsrådens svar gir uttrykk for at han ikke har fått med seg at denne utviklingen er skremmende og går nøyaktig i den retning som noen av oss – bl.a. jeg – har forsøkt å påpeke gjennom alle disse årene.

Siden statsråden tar opp spørsmål i forhold til Statistisk sentralbyrå, blir mitt oppfølgingsspørsmål om statsråden synes det er uproblematisk at en forskningssjef gjør noe helt annet enn å forske, men kommer rett inn i et politisk minefelt og forteller at det egentlig er til fordel for Norge og for norsk økonomi at man har denne handelslekkasjen, som det dog ikke er så stor usikkerhet om som statsråden forsøkte å gi inntrykk av nå.

Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig som Hernæs påpeker, at spørsmål om grensehandelen faktisk har vært en gjenganger her i Stortinget. I de vel to årene jeg har vært finansminister, har jeg vært her på talerstolen ganske ofte for å svare ikke bare på spørsmål fra Hernæs, men også på spørsmål fra andre stortingsrepresentanter. Det er fullt forståelig at man er opptatt av denne grensehandelen, spesielt de som bor slik til at de ser hvilke problemer grensehandelen kan påføre næringslivet i grenseområdene.

Det var ikke min mening å si at de tallene Hernæs nå presenterer, er feil. Jeg har egentlig ikke noen sikker formening om hvorvidt tallet 10 milliarder kr er for høyt eller for lavt. Men jeg håper at den undersøkelsen som Finansdepartementet nå har igangsatt, og som vi får svar på i løpet av inneværende år, vil gi et bedre svar på det, for det har vært mange sprikende tall ute og gått.

Henvisningen til Statistisk sentralbyrå oppfattet jeg nærmest som en liten insinuasjon om at Finansdepartementet var enig i at det var greit med litt grensehandel og handelslekkasje fordi vi har et stort press i økonomien. Det var derfor viktig for meg å få fastslått at avgiftene settes på helt andre grunnlag enn eventuelt slike hensyn. Hvorvidt Cappelen burde ha uttalt det han gjorde, eller ei, tror jeg ikke det er lurt av meg å ha noen formening om.

Bjørn Hernæs (H): Jeg har selvsagt full respekt for statsrådens vurdering av hva han ønsker å snakke med Statistisk sentralbyrå om. La meg allikevel si at når vi får en så kraftig politisk vinkling, må det være tillatt å uttrykke en viss forundring over at statsråden ikke kunne synes det var formålstjenlig å ta en liten prat innenfor sitt ansvarsområde.

Jeg skal allikevel ta opp en annen side av saken, som på en måte er mer alvorlig. Statsråden henviser i sitt første svar til skader veitrafikken påfører helse og miljø. Det andre jeg tok opp, var alkohol og tobakk, men det er altså særlig dette med drivstoff jeg har lyst til å henge meg opp i. Er det virkelig slik at statsråden synes det er de skadelige virkningene for samfunnet av den trafikken som foregår på våre veier, som er det mest fremtredende, eller vil han nå bekrefte at veitrafikken og det som lastebilnæringen der står for, er selve livsnerven i Distrikts-Norge og slett ikke står for noen skadelige forhold, men tvert imot er til stor gavn for fedrelandet?

Statsråd Gudmund Restad: Det første hovedspørsmålet i den muntlige spørretimen tidligere i dag dreide seg faktisk om drivstoffavgiften. Jeg er ikke sikker på om Hernæs hadde anledning til å følge med på den, men der sa jeg en del om avgifter og hvilke politiske vurderinger som legges til grunn når avgiftsnivået fastsettes.

Et utgangspunkt som det har vært relativt bred enighet om her i Stortinget, er at avgiftene på drivstoff burde legges på et nivå som dekker samfunnets kostnader ved veitrafikken. Det har vært litt uenighet om hvorvidt avgiftene nå er passe høye – om de er for høye eller for lave i forhold til en slik målsetting. Her viste jeg tidligere i dag, og jeg kan gjøre det igjen nå, til en rapport som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet, og som vil bli tilgjengelig en av de aller første dagene. Der vil man kunne se om avgiftene er på et riktig nivå eller ei.

Jeg er enig i, som jeg også sa tidligere i dag, at det kan oppstå en konflikt mellom ønsket om å la forurenser betale, la veitrafikken betale det som samfunnet får av utgifter på veitrafikken, og bl.a. distriktsmessige hensyn og næringsmessige hensyn. Det er et tema som vi nå tar opp i en dialog med bl.a. Norges Lastebileier-Forbund i tiden framover mot revidert nasjonalbudsjett.