Laila Kaland (A): Eg skal få stille følgjande spørsmål til finansministeren:

«Fleire kommunar i Møre og Romsdal har hatt ein betydeleg svikt i skatteinntektene i 1999, noko som vil halde fram også dette året. Ei årsak er omlegginga av selskapsskatten i 1999. Tidlegare gjekk denne skatten til kommunar og fylke, no går den til staten. Då omlegginga kom, vart det lova at kommunane skulle få kompensasjon for dette, men det har ikkje skjedd.

På kva måte vil statsråden rette opp att denne lovnaden?»

Statsråd Gudmund Restad: Representanten Laila Kaland hevder at det gjennomgående har vært en betydelig skattesvikt i kommunene i Møre og Romsdal. Det er en noe tvilsom påstand. Om det har vært en sviktende skatteinngang, avhenger av hva man sammenlikner med – kommunenes egne forventninger og budsjettering eller f.eks. skatteinngangen året før. Tar man det siste utgangspunktet, varierte skatteinngangen i 1999 i kommunene i Møre og Romsdal sterkt – fra en minus på henholdsvis 23,2 og 10,4 pst. i Aure og Herøy til en pluss på over 14 pst. i Gjemnes og Tustna. Statistikken viser at skatteinntektene samlet for kommunene i Møre og Romsdal økte med 2,1 pst. fra 1998 til 1999. Dette er likevel bare halvparten av økningen i skatteinntektene for alle kommunene i landet utenom Oslo. Dersom vi også tar med Oslo kommune, der skatteinntektene ble betydelig redusert fra året før, økte skatteinntektene til kommunene med 2,3 pst. på landsbasis. Vi kan altså trekke den konklusjon at skatteinntektene i kommunene i Møre og Romsdal har økt mindre enn landsgjennomsnittet, men betegnelsen skattesvikt er likevel noe misvisende. Det er normalt at det er regionale og lokale variasjoner i skatteinngangen.

Representanten Laila Kaland påstår at den angivelige skattesvikten kan knyttes til avviklingen av kommunal selskapsskatt, og at kommunene ikke har fått kompensasjon. Det er ikke riktig.

Kommunal selskapsskatt ble omgjort til statsskatt i det økonomiske opplegget for 1999. Dette ble kompensert ved å heve den kommunale skattøren for personlige skattytere og gjennom å øke naturressursskatten innenfor kraftverksbeskatningen. Dessuten ble det opprettet et særskilt tilskudd til Oslo kommune, samt at noen andre kommuner med et betydelig inntektsbortfall ble kompensert gjennom skjønnsmidler, blant disse også en kommune i Møre og Romsdal.

Regnskapstallene for 1999 viser at samlede skatteinntekter på landsbasis for kommuner og fylkeskommuner ble om lag 200 mill. kr høyere enn lagt til grunn i det vedtatte kommuneopplegget for 1999.

I proposisjonen om kommuneøkonomien for 1999 ble det presentert tabeller som viste konsekvensene for den enkelte kommune av å fjerne kommunal selskapsskatt og øke skatten fra personlige skattytere. Her gikk det klart fram at de fleste kommunene i Møre og Romsdal ville vinne på denne omleggingen, bl.a. fordi andelen av de kommunale skatteinntektene som ble innkrevd fra selskaper, ikke var spesielt høy i Møre og Romsdal.

Representanten Laila Kaland påstår også at den angivelige skattesvikten i kommunene i Møre og Romsdal vil fortsette inneværende år. Som nevnt er det lite trolig at den noe lavere skatteinngangen i kommunene i Møre og Romsdal i forhold til landsgjennomsnittet kan knyttes til omleggingen av selskapsskatten, snarere vil denne omleggingen være gunstig for kommunene i Møre og Romsdal, jf. de nevnte beregningene i proposisjonen om kommuneøkonomien for 1999.

Dernest bør det minnes om at fra 2000 vil utjevningen av skatteinntekter for kommuner og fylkeskommuner skje løpende i forhold til den faktiske skatteinngangen gjennom året.

For kommuner som kommer inn under denne ordningen, vil skatteinngangen i egen kommune ha forholdsvis liten betydning for de samlede inntektene, siden 90 pst. av en svikt eller økning utover landsgjennomsnittet blir utjevnet det samme året. Når det nye systemet er fullt innarbeidet fra 2001, vil referansenivået for utjevning være 110 pst. og graden av kompensasjon 90 pst.

Av kommunene i Møre og Romsdal er det bare to kommuner, nemlig Norddal og Ulstein, som ligger over grensen for skatteutjevning. I gjennomsnitt ligger skatt pr. innbygger for kommuner i Møre og Romsdal på om lag 90 pst. av landsgjennomsnittet. For disse kommunene vil derfor utviklingen i skatteinntektene på landsbasis i hovedsak bestemme de samlede inntektene fra skatt og utjevningstilskudd.

Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret.

Kommunesektoren har i dag ein svært vanskeleg økonomi. Driftsunderskotet for 1998 vart på heile 6,7 milliardar kr – det dårlegaste driftsresultatet sidan 1988.

Sykkylven kommune, min eigen kommune, hadde eit underskot i driftsbalansen for 1999 på 5-6 mill. kr, sjølv om vi har full sysselsetjing. Det blir fortalt at ei av årsakene til dette er at ein ikkje har fått kompensert for selskapsskatten i det heile.

Dersom finansministeren verkeleg meiner at lovnaden om kompensasjon for tap av selskapsskatten er innfridd overfor kommunesektoren, korleis vil han medverke til at dette blir dokumentert og synleggjort overfor dei kommunane dette gjeld?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg er enig med Laila Kaland i at mange kommuner er vanskeligstilte. De har åpenbart fått flere oppgaver enn man har tilført midler til, og det er noe Regjeringen i høyeste grad vil være oppmerksom på når vi skal lage kommuneopplegget for neste år, og når vi skal legge fram budsjettet til høsten. Jeg kan selvfølgelig ikke si noe om hva det vil inneholde, men Regjeringen er fullt oppmerksom på situasjonen.

Men den koblingen som Laila Kaland gjør mellom avvikling av selskapsskatten og vanskelig kommuneøkonomi, er altså, som jeg forsøkte å gjøre rede for i mitt hovedsvar, ikke riktig. Der er det foretatt en kompensasjon som man mente var riktig da man gjorde selskapsskatten om til en full statlig skatt.

Jeg har her en oversikt over hvordan skatteinntektene har vært i de forskjellige kommuner, også i Møre og Romsdal. Av den ser jeg at når det gjelder den kommunen som Laila Kaland nå nevnte, hennes egen kommune Sykkylven, er det riktig at den i 1999 har kommet ut med minus i forhold til skatteinntektene i 1998. Så det er forståelig at det kan være økonomiske problemer der.

Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for det han no sa.

Vi veit at dei fleste kommunane i Møre og Romsdal er minsteinntektskommunar, og dei slit med å sy saman budsjetta sine. Det stadfesta også finansministeren. Derfor blir oppgåver pålagde av Stortinget vanskelege å gjennomføre – det er heller snakk om nedlegging av skuleklasser, om innsparing på stillingar, og alt dette som finansministeren er godt kjend med.

Eg vil spørje statsråden om han, i samsvar med det som statsministeren har sagt, vil at kommunesektoren i tida framover skal få ein monaleg auke i rammeoverføringane. Vil han vere med og vere pådrivar i det arbeidet?

Fleirtalet i kommunalkomiteen har gått inn for at vi skal ha ei total evaluering av skatteinntektene til kommunane. Det trur eg er heilt nødvendig, for det folk i kommunesektoren seier til meg, er at staten tar dei fleste av pengane som denne sektoren får.

Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig, som Laila Kaland nå påpekte, at de aller fleste av kommunene i Møre og Romsdal er såkalte minsteinntektskommuner.

Av mitt første svar fremgikk det jo at av de 38 kommunene i vårt hjemfylke, er det kun to som ikke er minsteinntektskommuner. Det betyr da at de 36 kommunene vil få en utvikling nær landsgjennomsnittet – i og med at det blir en årlig utjevning av skatteinntektene ut fra skatteinngangen. Det vil bli en utjevning i forhold til utviklingen på landsbasis, med utgangspunkt i et nivå på 110 pst. og en utjevningsgrad på 90 pst.

Så er det selvsagt slik at når statsministeren uttaler seg, er det ikke hvem som helst i Regjeringen, for å si det på den måten, som uttaler seg. Han har gitt signaler om at vi er oppmerksom på at det er kommuner som har problemer, og at vi må få gjort noe med det. Det lå også i mitt forrige svar, at Regjeringen er oppmerksom på utfordringene kommunene står overfor, og at vi vil ta det med oss under utarbeidelsen av kommuneøkonomiproposisjonen til våren, og når vi legger fram budsjettet til høsten.