Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Grethe G. Fossum til barne- og familieministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren som rette vedkommende.

Grethe G. Fossum (A): Jeg ønsker å rette spørsmålet til barne- og familieministeren, og er ikke helt sikker på om miljøvernministeren er den rette til å svare på det, men det er Regjeringen som velger:

«Miljøverndepartementet vil bruke penger på informasjon om rovdyr til befolkningen i rovdyrutsatte områder. Kunnskapen om rovdyr skal gi større innsikt i rovdyrenes oppførsel og dermed endre folks egen redsel og atferd i forhold til rovdyrene. Barnehagebarn skal også få informasjon om rovdyr.

På hvilken måte skal denne informasjonen skje, og hva slags atferdsforandring forventer statsråden at våre småbarn skal få etter en slik informasjon?»

Statsråd Guro Fjellanger: Grunnen til at representanten nok må finne seg i at det er jeg som svarer, er at det er jeg som har hovedansvaret for den informasjon som Regjeringen jobber med.

Naturen i Norge er svært variert, med hav, fjorder, skog og fjell. Her har mennesker levd i lange tider og fått innsikt i naturforholdene. De som bor og ferdes ved kyst og i fjell, har kjennskap til vær- og terrengforhold, og de vet hvordan en bør forholde seg når uventede situasjoner oppstår. Fjellvettreglene er et eksempel som illustrerer dette. Ofte er det slik at kjennskap til naturomgivelsene gir en personlig følelse av trygghet.

Faunaen er en viktig del av naturen i Norge. Når nå bestandene av enkelte store rovviltarter øker etter å ha vært nesten helt fraværende i lang tid, oppstår det et behov for kunnskap om denne delen av naturen.

Stortingsflertallet har senest ved behandlingen av statsbudsjettet for år 2000 pekt på behovet for mer kunnskap og bedre informasjon om de store rovdyrene. Miljøverndepartementet har også fått forespørsler om slik informasjon fra både kommuner, skoler og enkeltpersoner i områdene der det finnes store rovdyr.

Miljøverndepartementet arbeider derfor med flere informasjonsprosjekter. For det første vil det bli laget en enkel informasjonsfolder, som bl.a. kan fortelle noe mer om de store rovdyrenes atferd. Videre ønsker jeg å støtte et kommunikasjonsprosjekt utarbeidet av Sollia leirskole i Stor-Elvdal, der målsettingen er å øke kunnskapen om rovdyrene, bl.a. hos barn og unge. Miljøverndepartementet kommer også til å samarbeide med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om kunnskapsformidling til skolene. Jeg vil også støtte et filmprosjekt om ulv. I tillegg har vi under vurdering søknader fra flere organisasjoner som ønsker økonomisk støtte til å drive informasjon om rovvilt. For øvrig gir Direktoratet for naturforvaltning allerede oppdatert, internettbasert informasjon om rovvilt, noe som har vist seg å være populært.

Det er ikke slik at jeg sitter med forventninger om spesielle atferdsforandringer i deler av befolkningen som følge av vårt informasjonsarbeid, slik representanten Fossum antyder i sitt spørsmål. Hensikten med myndighetenes arbeid på dette feltet er å bidra til at saklig kunnskap om naturforholdene i Norge kan formidles til både barn og voksne.

Alle barnehagebarn i Norge blir tidlig kjent med den slue og grådige ulven i eventyret om «Rødhette og ulven». I alle fall for balansens skyld kan det være viktig at barna også blir kjent med de mer faktiske forhold om ulven gjennom de fagområder som rammeplanen for barnehager legger opp til på fagområdet natur, miljø og teknikk. Et av målene her er å gi barn grunnleggende erfaringer og kunnskap om natur, økologi, miljøvern og samspillet i naturen. Et annet mål er at barna får grunnleggende erfaringer og kunnskap om mennesket, dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret og er forundret over at miljøvernministeren føler seg kompetent til å svare på rent barnefaglige spørsmål.

Det er helt klart at når man får kunnskaper, forandrer man atferd, og det må jo være hensikten med et kunnskapsprosjekt. I Stor-Elvdal ønsker man å sette i gang prosjekt om rovdyrkunnskap, og målsettingen er å gi trygghet, hindre irrasjonell frykt og gi kunnskap om rovdyrene. Målgruppen er barn og unge, og man skal inn i barnehagen.

Spørsmålet mitt er da: Har man innhentet tillatelse til dette fra Barne- og familiedepartementet? Har man innhentet godkjenning i forhold til de metodene som skal brukes, eller ønsker man å gå inn i barnehagen slik man gjorde i det gamle Sovjetunionen, hvor det var slik at hvis man grep tak i barnas sjel da de var små, så hadde man dem? Hva slags påvirkning er det miljøvernministeren ønsker å gi barnehagebarna våre?

Statsråd Guro Fjellanger: Vi opplever at det rundt diskusjonen om de store rovdyrene, og spesielt ulv, er en klar følelse av frykt i deler av befolkningen i de områder som har de store rovdyrene.

Erfaringene vi har så langt på forskjellige områder, er at det beste midlet mot ubegrunnet frykt er informasjon, og det er det som er bakgrunnen for at man ønsker å få ut informasjon til alle deler av befolkningen – også til barna.

Jeg har ikke spesielt mye til overs for metodene i det gamle Sovjet, jeg er en ekte og god liberaler fra Venstre, med folkeopplysning som klar og god tradisjon, og jeg kan forsikre representanten om at arbeidet vil foregå i samarbeid med berørte departement og i tråd med det regelverket som er for informasjon.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret.

Statsråden sier at hun vil inn med saklig kunnskap, og at ikke bare eventyret om «Rødhette og ulven» skal være det som gir små barn kunnskaper om rovdyrene våre. Det betyr bl.a. at hun vil gå inn i barnehagen og fortelle at rovdyr spiser andre dyr, rovdyrene skader mors og fars saueflokk og fører til at lamunger blir bitt over snuten og sulter i hel. Rovdyr kan være farlig for mennesker, slik miljøvernministeren sa her i forrige spørretime, og rovdyr kan faktisk drepe mennesker. Er det de kunnskapene man vil gå inn i barnehagen og formidle, eller er det en annen rosenrød historie?

Skulle man laget fjellvettregler mot rovdyr, for barnehagebarn, så kunne jo regel nr. 1 være: Rovdyr er farlige, det er ingen fare å snu, de tar seg best ut sett gjennom vinduet på en bil, og ulv alene dreper ikke, men to sammen er de farlige.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vet ikke helt om jeg skal takke for innspillene fra representanten Fossum til opplæringsopplegget i barnehagene. Det som er mitt ærlige forsøk i dette spørsmålet, er faktisk å bidra til best mulig samsvar mellom subjektive følelser og frykt og reell grunn for å føle frykt.

Vi har et langstrakt land, vi har et værhardt land, og vi har i mange, mange generasjoner vært nødt til å forholde oss til naturen, som kan være farlig for menneskene enten vi snakker om rovdyr, en elgku med kalv, det å dra ut på fjorden i båt eller å gå på ski i påskefjellet. Da synes jeg det er naturlig at vi prøver å trekke erfaringer fra den kunnskapen vi har formidlet, om hvordan naturen kan være farlig, og hvordan man skal opptre for å minske risikoen for at den skal bli farlig, på andre områder hvor vi har erfaringer gjennom flere generasjoner. Når det gjelder ulv, er det en relativt ny problemstilling, fordi vi er i ferd med å unngå at ulven blir utryddet.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 22.