Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille kulturministeren følgende spørsmål:

«Som ett av flere musikkorps i Hedmark vurderer Eidskog Janitsjar å legge ned på grunn av dårlig økonomi. Dette kan innebære at fem steder i Eidskog kommune kan stå uten korpsmusikk 17. mai. Det er her ofte snakk om relativt små beløp, men som for korpsene er helt avgjørende.

Ser statsråden denne problematikken, og vil statsråden vurdere støttetiltak slik at våre korpstradisjoner kan bestå?»

Statsråd Åslaug Marie Haga: Det er et klart mål for Regjeringen å øke den lokale kulturaktiviteten. Jeg ser musikkorganisasjonene og landets 1 770 skole- og amatørkorps med 70 000 medlemmer som viktige aktører for å nå et slikt mål.

Staten bidrar allerede til å bevare og utvikle denne virksomheten gjennom ulike tilskuddsordninger. Tilskuddet over Kulturdepartementets budsjett til landsomfattende musikkorganisasjoner under Norsk Musikkråd, herunder Norges Musikkorps Forbund, er økt med 21 pst., fra 10,4 mill. kr i 1999 til 12,6 mill. kr i 2000. I tillegg gir Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet støtte til studievirksomhet i det enkelte korps gjennom Norsk Musikkråd, om lag 15 mill. kr. Norges Musikkkorps Forbund får i tillegg nasjonalt driftstilskudd fra Barne- og familiedepartementet etter gitte kriterier for barne- og ungdomsorganisasjoner.

Jeg vil også minne om Regjeringens forslag i St.meld. nr. 44 for 1997-98 om etableringen av en ny tilskuddsordning for kulturaktiviteter for barn og unge på lokalnivå, som Stortinget har sluttet seg til. Den overordnede målsettingen bak denne tilskuddsordningen er å bidra til bedrede rammebetingelser for lokale lag og foreninger, også musikkorpsene. Jeg er glad for at ordningen blir igangsatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år.

Tilskudd til drift av landets musikkorps er ikke alene et statlig ansvar. Vi vet at foreldre og andre frivillige gjør en beundringsverdig innsats for musikkorpsene. I tillegg må den enkelte kommune og fylkeskommune selv legge til rette for lokale kulturaktiviteter og tiltak for egne innbyggere, inkludert drift av lokale korps.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som var en oppramsing av ulike tilskuddsordninger som korps kan få fra. I tillegg refererer statsråden til innsatsen fra foreldre og andre frivillige.

Nå ser det dessverre ut til at våre stolte korpstradisjoner gradvis forsvinner ut av distriktene, trass i de tilskuddsordninger som statsråden nevnte. Viser ikke dette at tilskuddene er for små, og at det trengs mer direkte tilskudd, slik at f.eks. Eidskog Janitsjarkorps kan bestå? Og hva vil i praksis statsrådens svar innebære i kroner og øre til de enkelte korps og korpsutøvere?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er levende opptatt av våre stolte korpstradisjoner. Vi vet hva dette betyr i lokalmiljøet.

Jeg er ikke i stand til å kunne si konkret hva den nye støtteordningen vil bety i kroner og øre for det enkelte korps, men at det vil bety en bedring, kan det ikke være noen tvil om.

I tillegg vil jeg si at for at vi skal greie å opprettholde et godt lokalt kulturtilbud, må vi se det i sammenheng med kommuneøkonomien og de mulighetene kommunene og fylkeskommunene har til å bidra aktivt også på kulturområdet. Jeg ser fram til et samarbeid med Fremskrittspartiet om å styrke innsatsen for kommunene, slik at vi åpner opp for at kulturaktivitetene kan få enda bedre levekår i tiden framover.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.

Ser man på tilskuddene som statsråden refererte til i sitt første svar, nemlig 10,4 mill. kr og 15 mill. kr, til sammen 25 mill. kr, og deler det på 70 000 medlemmer, er vi nede på ca. 3 500 kr pr. utøver i støtte. Dette tilsvarer ikke mer enn subsidiering av to-tre billetter på Den Norske Opera.

For Eidskog Janitsjarkorps var underskuddet for 1998-99 på 17 344 kr – kanskje ikke så mye penger, men for et korps uten mulighet for større inntekter og medlemmer og foreldre som er slitne og oppgitte, er dette svært mye penger.

Kan statsråden tenke seg en endring tilskuddsmessig, fra den såkalte finkulturen til breddekulturen, dvs. å subsidiere mer korps fremfor f.eks. opera? Dette vil være god distriktspolitikk, noe statsrådens parti skryter av at det har.

Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er opptatt av at vi skal sikre gode rammebetingelser for de frivillige organisasjonene. Det er også Regjeringen opptatt av, og det vil vi jobbe med kontinuerlig.

I forhold til det skillet som ble laget mellom finkultur og annen kultur, er jeg opptatt av at vi må kunne ordne oss slik her i landet at vi har tilstrekkelig bredde i kulturtilbudene. Derfor har jeg problemer med å sette den ene aktiviteten opp mot den andre. Når det gjelder f.eks. opera, er jeg overbevist om at et godt og solid operamiljø i Oslo vil være viktig også for distriktsoperaene, som vi nå er i ferd med å utvikle. Mitt utgangspunkt er at jeg ikke ønsker å sette de ulike kulturuttrykkene og kulturaktivitetene opp mot hverandre. Vi skal få mangfoldet innenfor kulturlivet til å fungere, og da må vi satse på alle uttrykkene.