Liv Marit Moland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseminister Dagfinn Høybråten:

«Statens helsetilsyn har nå utarbeidet en anbefaling om redusert bruk av amalgam i tannhelsetjenesten.

Vil statsråden legge fram forslag som setter en dato for når det skal være slutt med å bruke amalgam som tannfyllingsmateriale?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Utredningen «Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge» inneholder en bred tilnærming til spørsmål knyttet til bruken av amalgam i tannhelsetjenesten. Statens helsetilsyn trekker selv fram tre hovedkonklusjoner fra utredningen som retningsgivende for sine anbefalinger til departementet:

• Med dagens vitenskapelig etterprøvbare metoder har det ikke vært mulig å bevise en sammenheng mellom bruk av amalgam i tannfyllinger og helseskade.

• Amalgam har enkelte fordeler, men mange ulemper.

• Tannhelsedata og forbruksdata viser at amalgam er på vei ut som tannrestaureringsmateriale.

Tannhelsen i befolkningen er bedret kraftig de siste 30 årene, og behovet for nye fyllinger er sunket dramatisk. Det er imidlertid en målsetting å redusere befolkningens og miljøets kvikksølveksponering. På denne bakgrunn er det allerede påbudt med amalgamavskillere på tannlegekontor. Nå bør også legging av nye amalgamfyllinger reduseres mest mulig.

Helsetilsynet skisserte i sin anbefaling fire alternative fremgangsmåter for å redusere bruken av amalgam:

• 1. en naturlig utfasing av bruk av amalgam som følge av utviklingen innen feltet, uten spesielle tiltak

• 2. faglige anbefalinger som vil redusere bruken av amalgam

• 3. sette en dato for når det skal være slutt med å legge nye amalgamfyllinger

• 4. forby amalgam og tilby utskifting for dem som ønsker det

Av disse anbefalte Helsetilsynet alternativ 2. Dette er en videreutvikling av de anbefalinger som gjelder i dag. Den er utformet etter en avveining mellom det som hevdes av motstandere og tilhengere av bruk av amalgam, og det man med sikkerhet kan si ved hjelp av vitenskapelig etterprøvbare metoder. Tiltaket vil fungere som et ekstra incitament i forhold til utviklingen, som viser at amalgam er på vei ut som tannfyllingsmateriale. Ca. 1,5 millioner nordmenn over 30 år har velfungerende amalgamfyllinger. Jeg har valgt å følge Helsetilsynets faglige anbefaling på dette punkt, altså faglige anbefalinger for å redusere og fase ut bruken av amalgam uten å sette en bestemt dato. Et forbud vil ikke hjelpe de mennesker som i dag mener deres helseproblemer skyldes amalgam.

Den mest formålstjenlige veien å gå videre vil etter min mening være å bruke mer ressurser på å kvalitetssikre nye og bedre tannrestaureringsmaterialer. Samtidig vil jeg støtte forskning og utprøvende behandling som søker ny kunnskap om mulige skadevirkninger som følge av bruk av amalgam og andre fyllingsmaterialer.

Norge har som ett av få land i verden siden 1994 hatt et utredningstilbud for mennesker med bivirkningsproblemer knyttet til tannbehandlingsmaterialer. Jeg har på budsjettet for inneværende år valgt å øke bevilgningen til Bivirkningsgruppen i Bergen, slik at klinisk utredningsvirksomhet utvides og utprøvende behandling startes opp. Bivirkningsgruppen arbeider nå med en veileder for utredning av pasienter med bivirkninger av orale biomaterialer. I tillegg har jeg valgt å bevilge penger til Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning, NIOM, til deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid. NIOM har en sentral rolle som rådgiver overfor nordiske helsemyndigheter gjennom testing av materialer og deltakelse i standardiserings- og forskningsvirksomhet på tannbehandlingsmaterialer. Jeg har også bedt Helsetilsynet utarbeide en metode for å overvåke markedet og bruken av tannbehandlingsmaterialer.

Liv Marit Moland (A): Jeg takker statsråden for svaret, der jeg også fikk svar på det jeg hadde tenkt å stille som mitt spørsmål nummer to, og som gikk på behandlingstilbud til dem som mener de har bivirkninger av amalgamfyllingene.

Derfor går jeg over på det siste tilleggsspørsmålet mitt. Forbundet Tenner og Helse ønsker et forbud mot bruk av amalgam. Undersøkelser viser forholdsvis stor grad av subjektiv bedring etter utskifting av amalgam. Både helse og miljø vil tjene på et forbud. Er det i noen vitenskapelige undersøkelser påvist at kvikksølv har uheldige skadevirkninger på foster og barn, bl.a. gjennom morsmelk? Og vil statsråden i tilfelle foreta en utredning om dette?

Presidenten: Presidenten må bemerke at statsråden i dag er et hestehode foran flere av representantene med tanke på spørsmålsstilling og svar.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, det er vel en del av jobben.

La meg på dette siste tilleggsspørsmålet svare at vi nå har hatt en meget omfattende og grundig utredning av disse spørsmålene gjennom den rapporten som vi begge viste til, og vi har på grunnlag av Helsetilsynets faglige anbefalinger gitt retningslinjer for Helsetilsynet i oppfølgingen av dette. Det betyr jo ikke at alle sannheter er avklart, og at det ikke er rom for ytterligere utredninger, ikke minst tror jeg det er viktig med forskning.

Jeg har også tatt initiativet til en konsensuskonferanse med internasjonale forskere på fagfeltet som skal holdes i mai dette året, hvor målet er å oppnå konsensus om fremtidige forskningsoppgaver på området på bakgrunn av den kunnskap som foreligger nå. Det er på den måten jeg mener saken best kan følges opp videre.