Annelise Høegh (H): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Kreftpasienter får ikke anbefalt behandling fordi de nye cellegiftmedisinene er så dyre at de vanskelig lar seg dekke innenfor sykehusbudsjettene dersom det ikke legges inn ekstra midler. Stortinget har etterlyst bedre refusjonsordninger siden 1995. Krefteksperter er kritiske til det nye forslaget om å innlemme medisinene i ISF (innsatsstyrt finansiering).

Hvorfor vil ikke statsråden la blåreseptordningen dekke poliklinisk kreftmedisinering?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil innledningsvis vise til at spørsmålet om finansieringsordninger for kreftmedisiner ble tatt opp i spørretimen 3. november 1999. I mitt svar den gangen sa jeg at en bedre finansieringsordning skulle på plass tidligst mulig i 2000. Dette står jeg ved.

Denne saken dreier seg om bruk av cellegift i kreftbehandling. Behandlingen har ulik kostnad avhengig av hvilket medikament som brukes. For noen krefttyper er det avgjørende for resultatet at de dyreste medikamentene er tilgjengelige og brukes. Disse medikamentene kan imidlertid være svært dyre. Refusjonen i innsatsstyrt finansiering differensierer ikke i forhold til hvorvidt det brukes et rimelig eller dyrt medikament. Sosial- og helsedepartementet har derfor arbeidet sammen med fagmiljøene for å finne en løsning innenfor den innsatsstyrte finansiering på dette. Løsningen er i korthet at refusjonen i større grad vil avhenge av hvilken type behandling som blir gitt. I disse dager forbereder sykehusene det registreringsmessige grunnlaget for å kunne ta i bruk en ny løsning. Det foreligger slik sett en løsning som jeg er opptatt av å iverksette tidligst mulig i år.

Finansieringen av dyre kreftmedisiner er imidlertid også en del av en generell problemstilling, nemlig hvordan vi skal tilrettelegge finansieringsordningene for det som kalles høykostmedisin i sykehusene. Denne problemstillingen har regionsykehusene spesielt tatt opp, og det vil være en del av den varslede gjennomgangen jeg vil komme til Stortinget med i form av en proposisjon allerede neste måned.

Fra 1. januar 2000 er innsatsstyrt finansiering kun justert for de forhold som er direkte forelagt Stortinget i St.prp. nr. 1 for 1999-2000. Blant annet med hensyn til krav om god forutsigbarhet og enkelhet i ordningen mener jeg det er riktig å foreta systemmessige endringer samlet.

Når det gjelder representanten Høeghs konkrete spørsmål om innlemmelse av kreftmedisiner i blåreseptordningen, vil jeg vise til det jeg svarte i spørretimen 3. november 1999. Det vil etter min oppfatning kunne svekke sykehusets samlede ansvar for ressursbruken om staten direkte finansierer enkelte innsatsfaktorer i behandlingsopplegget i sykehus gjennom blåreseptordningen. Jeg vil minne om at det finnes en hel rekke medisiner, implantater og materiell som er kostbart i sykehusbehandlingen. Det er derfor nødvendig å finne løsninger innenfor eksisterende finansieringssystem som fanger opp denne problemstillingen på en god måte, uten å frata sykehusene det styringsmessige ansvar for prioriteringen av ressursene. På dette grunnlag vil jeg i vår legge fram et konkret forslag til løsning for Stortinget.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret. Det vil bli interessant å se hvordan oppfølgingen nå konkret blir.

Jeg vil imidlertid peke på den særstilling som behandling av alvorlig kreftsyke har i sykehusene. Det alt vesentlige av kreftmedisineringen skjer jo inne på sykehuset, enten det er ved sengeposter eller på poliklinikken. De fleste andre store pasientgruppene derimot – enten diagnosen er hjerte/kar, magesår, depresjoner eller hva det måtte være – får den vesentligste delen av medisineringen sin når de går ut fra sykehuset, og får den dekket av blåreseptordningen. Og mitt engasjement når det gjelder dette, er i og for seg ikke om vi dekker disse kreftmedisinene gjennom blåreseptordningen eller innenfor innsatsstyrt finansiering, mitt engasjement går på å sikre at alvorlig syke pasienter gis den behandlingen som fagfolk mener de har krav på. Og da blir det vesentlig om statsråden ikke bare vil endre innsatsstyrt finansiering, men om han også kan bekrefte at det vil følge midler med som gjør det mulig å dekke disse nye og kostbare, men av og til nødvendige kreftmedisinene innenfor innsatsstyrt finansiering.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg bekrefte at jeg deler det synspunkt som representanten Høegh gir uttrykk for, nemlig at siktemålet her ikke primært er ordningen og ordningens utforming, men at den virker slik at kreftpasienter får den behandlingen de med rette skal ha ut fra en faglig vurdering. Jeg mener altså at det lar seg gjøre å utforme en slik ordning innenfor innsatsstyrt finansiering, og det forslaget jeg vil fremlegge for Stortinget, vil gi svar på det spørsmål som representanten Høegh nå stiller.

Annelise Høegh (H): Jeg takker for svaret, og merker meg at statsråden i og for seg ikke svarte på om det vil følge økte midler. Men det vil være helt avgjørende for om innsatsstyrt finansiering vil kunne virke etter den hensikten som jeg forstår vi er enige om å oppnå.

I tillegg kommer jo at kreftpasientene, i motsetning til de fleste andre pasientgrupper, vil måtte være med på å slåss om midler til sin medikamentelle behandling fra alle de andre områdene som sykehusbudsjettene også skal dekke. De andre gruppene kan altså for en stor del gå ut av sykehuset etter et forhåpentligvis kort opphold og så få dekket sin videre medisinering av blåreseptordningen. Slik kan vi ikke gjøre med kreftpasienter, de må inn til sykehuset hver gang de skal ha disse midlene, og derfor kommer de i en annen stilling. Og det kan være grunnlag for å se på enten om man innenfor ISF må ha en spesielt innrettet del av finansieringen som går til medikamentell kreftbehandling, eller om man kanskje skal velge den enkleste ordningen, som vi hadde før, nemlig blåreseptordningen, som er enkel og ubyråkratisk og gir kreftpasientene rett til de medisinene de trenger.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nettopp det som er poenget med å foreslå en løsning som differensierer i forhold til typen behandling av kreftpasienter, at man skal gi gjennom innsatsstyrt finansiering et bedre oppgjør for de dyreste behandlingsformene og medikamentene enn man gjør for dem som krever rimeligere innsatsfaktorer. Og i den grad det er mulig å fange dette opp i ISF-systemet – og det mener jeg at det er – vil nettopp den hensikten som representanten Høegh og jeg er helt enige om, kunne ivaretas i en slik modell. Men dette får Stortinget anledning til å ha en oppfatning om når saken kommer i løpet av våren.