Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til justisministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren som rette vedkommende.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«Mange utenlandske semitrailere og vogntog kjører rundt på norske veier uten å ta hensyn til krav norske lastebilsjåfører har når det gjelder for eksempel dekk, kjettinger, teknisk tilstand generelt, kjøre- og hviletid samt erfaring med kjøring på norske vinterveier.

Ser statsråden dette problemet, og hva vil han gjøre med utenlandske sjåfører som relativt ofte er innblandet i alvorlige ulykker på grunn av dette?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statens vegvesen utfører årlig mellom 400 000 og 500 000 kontroller av tunge kjøretøy, hvorav ca. 10 pst. av kjøretøyene er utenlandske. I tillegg kommer politiets kontroller.

Statens vegvesen har i dag ikke statistikk som tilsier at utenlandske førere oftere er innblandet i alvorlige ulykker enn norske sjåfører. Det er imidlertid grunn til å tro at de er overrepresentert når det gjelder å skape problemer i trafikken, eksempelvis ved at de oftere blir stående fast på grunn av utilstrekkelig dekkutrustning eller manglende kjettinger. Fra og med år 2000 vil endringer i ulykkesregistreringen kunne gi oss mer detaljerte svar med hensyn til utenlandske sjåførers innblanding i ulykker generelt.

Praktisk talt alle tunge kjøretøy på norske veger er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelser, enten gjennom EØS-regelverket eller gjennom den europeiske avtalen om kjøre- og hviletid. Disse regelverkene er tilnærmet identiske. Generelt kan det sies at norske sjåfører ikke i vesentlig grad er flinkere enn de utenlandske til å følge bestemmelsene.

Samtlige tunge kjøretøy fra landene innen EØS-området er underlagt pliktig periodisk kontroll av teknisk tilstand. Forskjellen i teknisk standard på disse kjøretøyene skal derfor være liten. Når det gjelder kjøretøy fra Øst-Europa, synes den tekniske tilstanden å ha bedret seg vesentlig de siste tre–fire årene. Tilstandsundersøkelsene viser imidlertid at utenlandske vogntog generelt har noe flere feil enn norske.

Alle som fører kjøretøy i Norge, er underlagt forskrift om bruk av kjøretøy, hvor det bl.a. settes krav til dekkutrustning. I desember 1998 ble det foretatt en innskjerping av kontrollpraksis med hensyn til dekkutrustning nettopp for tunge kjøretøy. Blant annet ble plikten til å medbringe kjetting nærmere presisert for ytterligere å klargjøre sjåførens ansvar for å sikre at kjøretøyet har tilstrekkelig veggrep. Det ble også utarbeidet informasjonsmateriell om dette til bruk for utenlandske sjåfører.

Når det gjelder dekkutrustning generelt, har man imidlertid i kontrollsammenheng erfart at kjøretøy fra Øst-Europa fremdeles er dårligere utrustet enn kjøretøy fra de fleste andre land. Ved trafikkstasjonen på Svinesund blir det jevnlig gitt pålegg til sjåfører om å legge på kjetting før videre kjøring tillates.

Etter mitt syn vil det viktigste tiltaket fremover derfor være å sikre at utlendinger medbringer og bruker kjettinger, slik at de i mindre grad hindrer fremkommelighet for øvrig trafikk, og slik at de ikke øker egen og andre trafikanters ulykkesrisiko. Statens vegvesen vil ved sin kontrollvirksomhet på vegen aktivt bidra til at etterlevelsen av dette regelverket blir bedre.

Per Roar Bredvold (Frp): I VG av 25. januar i år kan vi lese om

«Dødsfeller på sommerdekk.

Utenlandske semitrailere kjører rundt på såpeglatte norske vinterveier uten kjetting og med blankslitte sommerdekk. (…)

– Dette er rene dødsfeller i trafikken. Dessverre er det mange skrekkeksempler på manglende sikkerhet, sier fylkessekretær Dagrunn Krakeli i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i Møre og Romsdal.

Bare på Europaveg 136 mellom Dombås og Ålesund har bergingsselskap den siste uken assistert nærmere 10 utenlandske semitrailere som har havnet i grøften eller kjørt seg fast.»

Ser ikke statsråden alvoret i disse påstandene? Hva vil han konkret gjøre for ytterligere å redusere dette antallet hvor utenlandske vogntog – og særlig de fra Øst-Europa – er involvert i større eller mindre grad?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden ser i høyeste grad problemet, og ser alvoret i det spørsmålet representanten reiser. Det var derfor jeg så sterkt understreket på slutten av mitt innlegg følgende:

«Når det gjelder dekkutrustning generelt, har man imidlertid i kontrollsammenheng erfart at kjøretøy fra Øst-Europa fremdeles er dårligere utrustet enn kjøretøy fra de fleste andre land. Ved trafikkstasjonen på Svinesund blir det jevnlig gitt pålegg til sjåfører om å legge på kjetting før videre kjøring tillates.»

Etter mitt syn vil det viktigste tiltaket fremover derfor være å sikre at utlendinger medbringer og bruker kjettinger, slik at det i denne sammenheng også sikres at ulykker unngås og alvorlige hindringer for fremkommelighet for øvrig trafikk unngås, og at vi øker egen og andre trafikanters sikkerhet og reduserer ulykkesrisikoen. Dette vil Statens vegvesen ta seg av – øke kontrollvirksomheten på vegen og aktivt bidra til etterlevelse av regelverket.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Hvert år har vi ca. 300 000 grensepasseringer inn til Norge av vogntog av større eller mindre størrelse, og jeg takker statsråden for at han vil intensivere arbeidet med kontroller. Men det vil jo koste en del, og det vil kreve en stor bemanning. Klarer statsråden å få til en skikkelig kontroll av dette?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden vil ikke greie det uten Stortingets hjelp. Det betyr med andre ord at jeg, som andre, er avhengig av de bevilgninger som gis. Dette vil imidlertid bli gitt prioritet i likhet med andre områder som gjelder trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet vil ligge i bunnen for Nasjonal transportplan, som legges fram i løpet av få måneder, og det betyr at dette som representanten reiser spørsmål om i dag, spesielt vil være i tankene når transportplanen presenteres. Jeg kan med andre ord bekrefte at det vil bli gitt høy – skal vi kalle det høyeste – prioritet på området.