Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede nærings- og handelsminister:

«Ifølge tall Norsk Bedriftsforbund har fått fra Oppgaveregisteret i Brønnøysund, har skjemabunken for de næringsdrivende vokst fra 628 ulike skjemaer i 1998 til 649 i 1999. Til tross for statsministerens og nærings- og handelsministerens høye profil og satsing, blant annet på et program for «Et enklere Norge», mener småbedriftene dette ikke monner.

Vil statsråden satse sterkere og bredere i kampen mot skjemaveldet?»

Statsråd Lars Sponheim: Oppgaveregisteret har vært et nyttig verktøy for å finne samordningsmuligheter på tvers av etatene. Økningen på 21 skjema i fjor, som representanten Hedstrøm viser til, er formelt sett korrekt, men gir definitivt ikke noe dekkende bilde av situasjonen. For det første har ni av de 21 eksistert lenge, men først nå blitt registrert i registeret.

Ytterligere sju er reelle forenklinger som slår negativt ut på statistikken, ved at omfattende, generelle skjemaer er delt opp i flere skjemaer med en avgrenset, målrettet mottakergruppe. Reell økning i fjor var derfor fem skjemaer. Ti nye kom til, og fem gamle falt bort. Det er selvsagt ikke godt nok, men minst like viktig er det at de ti nye skjemaene samlet sett er mindre belastende enn de fem gamle. Endringen i næringslivets tidsbruk er for første gang positiv, og vi har dermed snudd en langvarig trend i norsk statsforvaltning.

De virkelig store gevinstene oppnås neppe bare med å fjerne skjemaer. Vårt arbeid mot skjemaveldet favner derfor langt videre enn Oppgaveregisteret. For 2000 er det bevilget 82 mill. kr for å få til en samordnet elektronisk innrapportering av ligningsdata til skattemyndighetene, Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet er en avgjørende milepæl i forenklingen, fordi disse tre etatene står for over 70 pst. av næringslivets totale skjemabelastning.

Rydding i regelverket er et annet stort og viktig arbeid. Vi er i gang med en forskriftsdugnad som for første gang vil gi oss oversikt over vårt omfattende forskriftsverk. Kartleggingsfasen er nettopp avsluttet, og dugnaden vil nå flytte fokus til samordning og forenkling av innholdet. Allerede nå kan vi blinke ut over 300 forskrifter som lett kan – og bør – oppheves som uaktuelle eller foreldete, samt en rekke områder hvor det trengs revisjon.

Et pilotprosjekt med bruk av testpaneler ved lovendringer vil også bli iverksatt i år. Hensikten er å la brukerne forhåndsteste nye regler for bedre å se hvilke virkninger de vil få. Uheldige utslag av regelverket kan da stoppes allerede før forslaget blir endelig vedtatt.

Stortinget har ved flere anledninger sist høst blitt grundig orientert om hva vi gjør på området. Oppsummeringen statsministeren gav i går ved den første halvårsrapporten for «Et enklere Norge», passer godt også på kampen mot skjemaveldet: Samlet sett er framdriften tilfredsstillende. Samtidig vet vi at arbeidet med å oppnå resultater som monner, bare så vidt har startet.

Men selv om ting tar tid – og kanskje særlig dette arbeidet – er det ingen tvil om at vi med en slik gjennomgående systematikk vil oppnå resultater til beste for småbedriftene.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det føles kanskje som masing når opposisjonen går på denne talerstol gang etter gang for å påpeke de store problemene som små og mellomstore bedrifter har på dette området.

At det var en statusgjennomgang i går, er riktig. Jeg fikk også med meg en artikkel i Vårt Land, der systemsjef Henning Ve i stiftelsen Lovdata sier at omfanget av lovverket i alle fall ikke har blitt mindre, og påpeker at vi i løpet av det halvåret «Et enklere Norge» har vært i funksjon, har fått 66 lover og over 800 forskrifter.

Det er veldig bra – det er hele opposisjonen enig i – at man går inn og forenkler og reduserer på det ene området. Men hvis man får nye lover og forskrifter, og summen blir tilnærmet pluss/minus null, er vi jo like langt. Jeg tror derfor at det er en fordel å satse bredere enn det Regjeringen har gjort, og vi kommer til å følge utviklingen med argusøyne.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir: Kan statsråden gå god for at små og mellomstore bedrifter ved utløpet av denne stortingsperioden vil kjenne en betydelig lettelse i skjemaveldet hvis Regjeringen blir sittende?

Statsråd Lars Sponheim: La meg først få gi uttrykk for at jeg tror det er viktig at representanter som Hedstrøm og opposisjonen maser, som representanten selv gav uttrykk for, og at opinionen forventer resultater på dette området.

Jeg registrerer at det nå er en regjering og en statsråd i Regjeringen som har ansvaret for dette, som gjør at opposisjonen og opinionen synes å mene at det er grunnlag for å ha forventninger til resultater. Det er et stort framskritt. Det var ikke tilfellet tidligere. Da så man det nesten som umulig. Det er definitivt slik at Regjeringen nå fører en flerfrontskrig mot dette, både på selve skjemasiden gjennom Oppgaveregisteret, hvor vi nå ser at skjemabelastningen for bedriftene går ned – det er tross alt det viktigste – og når det gjelder det som kanskje er den delen av isfjellet som vi ikke ser, nemlig forskrifts- og regelmengden, som er så stor.

Jeg viser til NHOs president, som i et omfattende leserbrev etter jul skrev at aldri har en norsk regjering ført en så bred og omfattende kamp mot dette byråkratiet. Det er nødvendig, og det gjør vi!

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret på mitt tilleggsspørsmål.

Jeg vil minne om statsrådens løfter til små og mellomstore bedrifter, som han kom med i 1997. Det var ikke på vegne av Regjeringen, men selvfølgelig på vegne av Venstre.

Når det gjelder skjemaveldet, pleier jeg å karakterisere det som et tihodet troll. Kapper man av ett hode, er det ni igjen, og det kan vokse nye ut.

Jeg vil komme inn på oppgaveregisterloven, der Næringslivets Skjemaråd har avdekket at hele 12 av 17 statlige etater ikke overholder plikten til å undersøke bedriftenes tidsbruk før de innfører nye skjemaplikter. Vil statsråden gripe fatt i dette og høre på Næringslivets Skjemaråd, som består av bedrifter i Norge og deres organisasjoner, og som kan hjelpe Regjeringen i dette arbeidet innenfor offentlig sektor?

Stasråd Lars Sponheim: Jeg kan stå ved de løftene jeg gav på vegne av Venstre ved valget i 1997: Når vi får mulighet til det – slik vi nå har i regjering – vil vi bruke alle de kreftene vi har til å bidra til å få til en forenkling av dette, som er et samfunnsproblem slik det har vokst i mange år. Veldig mye i den statistikken som mange nå bruker, og til dels misbruker, tyder på at vi er i ferd med å få til en snunad. Da er det viktig at alle gode krefter bidrar, kommer med forslag og identifiserer problemer. Bare arbeidet med å skaffe seg en oversikt over denne forskriftsmengden, er kolossalt. Jeg fikk nettopp en oversikt over hva vi har av regler og forskrifter bare innenfor helse, miljø og sikkerhet, som er 27 sider hvor det er én linje for hver regel – det bare sier hvor omfattende et arbeid dette er. Men vi er i gang på veldig mange områder, hvor hele regjeringsapparatet har en entusiasme rundt det som skal gjøres, fordi man er enig om problemet.

For å få til det å kunne på en måte se i forkant hvor problemene kommer på dette området, har Regjeringen vedtatt å sette i gang et testpanel. Det vil bli gjort gjennom dette året under Nærings- og handelsdepartementet, nettopp for å identifisere slike utilsiktede problemer før man iverksetter reglene, eventuelt ikke iverksetter dem.