Erik Dalheim (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«ABB har konsesjon knyttet til levering av utstyr til produksjon og distribusjon av elektrisitet. På tross av blant annet det effektiviseringspotensial det norske systemet har, fører manglende bestillinger nå til oppsigelse og dramatisk nedbygging av norsk kompetanse på generator- og transformatorsiden.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre nødvendige rammebetingelser slik at konsesjonens forutsetninger om produksjon, vedlikehold og produktutvikling opprettholdes?»

Statsråd Lars Sponheim: Produksjon av kraftutstyr har tradisjonelt vært en viktig del av norsk verkstedindustri. Det norske markedet har vært preget av sterk tilbakegang på 1990-tallet som følge av reduksjonen i nye utbyggingsprosjekter. Selskapene har til en viss grad klart å kompensere for dette ved å øke eksporten. Likevel ser det nå ut til at bransjen legger opp til et klart lavere aktivitetsnivå.

ABB Alstom Power AS påtok seg i desember 1999 et vilkår, satt av beredskapshensyn, som gikk ut på å opprettholde tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne forestå innenlandsk virksomhet knyttet til kraftgenereringsutstyr, tilsvarende den kompetanse som lå i ABB Kraft AS før overtakelsen av genereringsvirksomheten. Hvis det skulle oppstå vanskeligheter med å innfri vilkåret, skal Nærings- og handelsdepartementet underrettes raskest mulig, og eventuelt godkjenne avvik fra vilkåret.

Vilkåret viderefører et beredskapsvilkår fra 1988, satt i forbindelse med ABBs erverv av aksjer i Elektrisk Bureau AS, bortsett fra at krav til produksjon ikke er videreført. Grunnen til dette var at man ikke ville gjøre beredskapsvilkåret urealistisk, på bakgrunn av informasjon om sviktende markedsforhold.

Nærings- og handelsministeren har i utgangspunktet ingen spesifikke virkemidler for å bedre utviklingen innenfor kraftutstyrsmarkedet. Fornying og modernisering av dagens ofte gamle kraftproduksjonsutstyr vil imidlertid være av stor samfunnsøkonomisk interesse. Innenfor reparasjon, service og oppgradering av utstyr vil ABB og ABB Alstom Power ha sitt betydeligste utviklingspotensial.

Vedlikehold og fornyelse av utstyr er kraftbransjens hovedansvar. Fra myndighetenes side arbeider NVE nå med utkast til forskrifter for leveringskvalitet sammen med den planlagte innføring av kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi fra 1. januar 2001. På den måten skal det ikke lønne seg å utsette nødvendig vedlikehold i kraftstasjoner, transformatorstasjoner og fordelingsanlegg.

Kraftbransjen må få økt forståelse for at vedlikehold og fornyelse i bestående anlegg må foretas for å sikre tilstrekkelig kvalitet på kraftleveransene til kundene. Av beredskapshensyn er det viktig at også den norske leverandøren av slike tjenester får tilstrekkelig med oppdrag for å opprettholde virksomhet og kompetanse i Norge.

TBL og ABB har tatt kontakt med Regjeringen om mulighetene til samarbeid om et kompetansesenter i ABB slik at kompetansen blir opprettholdt på tross av sviktende markedsutvikling. Regjeringen vil arbeide videre med dette forslaget.

Erik Dalheim (A): Det er positivt å registrere statsrådens innsikt i det spørsmålet jeg reiser. Men vi står altså overfor en situasjon som er akutt. Det produksjonsmiljøet som fram til nå har vært ryggraden i videreutvikling av elektrisitetssystemer, er i ferd med å bygges ned til tilnærmet ikke noe.

Jeg må igjen stille spørsmål til statsråden, knyttet til noe mer presise svar. Jeg kan i og for seg akseptere at statsråden alene ikke sitter på virkemidler, men Regjeringen som kollegium har virkemidler. Statsråden viser til ABB og den mulighet de har til å utvikle et kompetansesenter. Er statsråden positiv til det? Og videre: Kan statsråden tenke seg å gjøre en henvendelse mot bransjen i forhold til det ansvar de har i forbindelse med å levere bestillinger på utstyr?

Statsråd Lars Sponheim: La meg få gi uttrykk for at jeg deler spørrerens oppfatning av at det er en akutt situasjon for dette viktige produksjonsmiljøet, og det er en dramatisk utvikling vi har sett. Det ville også være en akutt situasjon for Norge om vi nå skulle se at dette miljøet forsvant helt for oss. Derfor er det vi, i de vilkår som etter ervervsloven er satt, så sent som i brev av 20. desember 1999 – i fjor altså – har sagt klart om den nye eieren:

«ABB Alstom Power AS skal av beredskapshensyn opprettholde tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å kunne forestå innenlandsk virksomhet knyttet til leveranse, ombygging, oppgradering, service og reparasjon av kraftgenereringsutstyr tilsvarende kapasitet og kompetanse til ABB Kraft, divisjon Generering, før overdragelsen fra ABB Kraft AS.»

Er de ikke i stand til å opprettholde det, er de pliktig til å melde raskt fra til oss. Slik er konsesjonsbetingelsene. Dette kommer vi til å følge opp, fordi det er ganske avgjørende for vinterlandet og elnasjonen Norge at vi har leveringssikkerhet, og at ikke utstyret vårt forfaller.

Erik Dalheim (A): Så til det som er et virkemiddel konkret i forhold til den akutte situasjonen som er til stede, og det er naturligvis bortfall av investeringsavgift. Nå sitter finansministeren her også. Det er en annen minister som får spørsmålet, men jeg går ut fra at næringsministeren her vil være pågående, og at det føres en dialog knyttet til endelig å få fritak for investeringsavgift på plass. Vi fattet et vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i juni i fjor. Det ble ikke fulgt opp av Regjeringen på en tilfredsstillende måte. Vi fattet et nytt vedtak i forbindelse med budsjettet nå i høst. Pr. i dag foreligger det ikke forskrifter for fritak av investeringsavgift, som er et helt avgjørende grep for å få de som eier produksjonsutstyret til å få finger"n ut av et eller annet sted.

Presidenten: Presidenten vil til avslutningen påpeke at tale bør være konkret og tilpasset dette hus.

Erik Dalheim (A): Beklager president, det var litt følelsesladet.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg forstår godt engasjementet til Dalheim.

Vi har opplevd en omstrukturering i kraftbransjen de siste årene som har ført til at bransjen synes å ha i fokus andre ting enn det som har vært selve yrkesstoltheten i bransjen gjennom mange år, nemlig alltid å ligge i forkant i å oppdatere utstyr som er gammeldags, og hvor de gamle e-verksjefenes ingeniørstolthet har gått ut på at de skal hele tiden ligge i forkant av problemer. Denne konkurransesituasjonen vi har fått, og denne fokuseringen på oppkjøp og resultater på kort sikt, kan ikke denne bransjen leve med så lenge at det går ut over den nødvendige moderniseringen av utstyret. Dette vil Regjeringen fokusere på. Derfor sier vi ja til og arbeider med dette kompetansesentret i Drammen som vi tror er nødvendig for å beholde miljøet. Jeg kan love at dette er et tema som ligger på Regjeringens bord – i dialog med undertegnede, finansministeren og ikke minst olje- og energiministeren, som sitter med de direkte oppgavene på en del av disse områdene. Jeg må understreke at det nå ligger mange saker til behandling. Olje- og energidepartementet har fortalt meg at de nå har maksimal fart på å saksbehandle dette, som gjør at det skal komme fram saker til behandling.