Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Nordland Sentralsykehus hadde i 1999 et underskudd på ca. 85 mill. kroner. Sykehuset har samtidig et stort korridorpasientproblem. Ventetiden for behandling ved NSS er også betydelig.

Vil statsråden sørge for at fylkeskommunen i sin tilpassing til budsjettet ikke forverrer situasjonen for pasientene ved NSS, og vil statsråden sørge for at problemene med korridorpasienter ved NSS fjernes?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Sykehusene har hatt en stor aktivitetsvekst etter at den innsatsstyrte finansieringsordningen ble innført i 1997. Fra da av og fram til i dag er utbetalingene til innsatsstyrt finansiering økt i størrelsesorden 1,8 milliarder kr. Dette er en utvikling som vi kan være fornøyd med. Men veksten i behandlingsaktivitet har vært større enn både staten og fylkeskommunene har forventet. Selv om staten betaler ut en refusjon for den økte aktiviteten, presser dette de fylkeskommunale rammer fordi den direkte statlige refusjonen dekker anslagsvis halvparten av kostnadene.

Sykehusene og dermed fylkeskommunenes totale økonomi er presset. Sosial- og helsedepartementet har nå etablert et nært samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og representanter fra sykehussektoren for å gjennomgå den økonomiske situasjonen for sykehusene og fylkeskommunene. Eksterne helseøkonomiske miljøer og berørte departementer er trukket inn i dette arbeidet. Regjeringen vil på bakgrunn av denne gjennomgangen legge fram sine vurderinger og forslag i en egen sak til Stortinget i mars. Siktemålet er å bidra til den ønskede aktivitetsutvikling ved sykehusene i år og

• å få et bedre beslutningsgrunnlag i budsjettet når det gjelder innsatsstyrt finansiering

• å legge til rette for en større forutsigbarhet i de økonomiske rammebetingelser for sykehusdrift

• å bidra til større samsvar i beskrivelsen av budsjettvirkninger og faktiske forhold mellom stat og kommunesektor

Stortinget har ved flere anledninger, sist i forbindelse med behandlingen av forslaget til ny spesialisthelsetjenestelov, slått fast at det er fylkeskommunene som skal sørge for at befolkningen får nødvendig tilgang til helsetjenester. Det innebærer bl.a. at fylkeskommunen skal foreta de nødvendige prioriteringer for at befolkningen får dekket sitt behov for spesialisthelsetjenester.

Nordland fylkeskommune opplyser at det skal legges fram en egen sak for fylkestinget i mars om sykehusenes økonomi. Eventuelle budsjettjusteringer vil skje medio juni. Den politisk ansvarlige helseråden i fylkeskommunen opplyser til meg at det ikke vil bli gjennomført innsparinger før man vet hva som blir resultatet av den gjennomgang som skjer sentralt og som vil bli fremlagt for Stortinget. Fylkeskommunen opplyser videre at det er gjennomført tiltak for å redusere omfanget av korridorpasienter, bl.a. økning av sengekapasitet og bemanning. Ifølge fylkeskommunen har det ikke vært korridorpasienter ved NSS siden april 1999, med unntak av den siste tidens influensaepidemi. Jeg forutsetter på min side at eventuelt utilfredsstillende forhold ved NSS når det gjelder korridorpasienter, løses i dialog med fylkeskommunen og fylkeslegen, eventuelt om nødvendig med pålegg fra Helsetilsynet.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret. Det er betryggende å høre at man har satt i gang et arbeid for å få en total gjennomgang av tilbudet, sett i forhold til alle fylkeskommuner.

Med min kjennskap til Nordland og til det sittende styret der, er jeg redd for at man prioriterer ideologi, riktige løsninger, foran pasientenes beste. Alle investeringene er allerede stoppet, noe som selvfølgelig gjør at sentralsykehuset kommer inn i en ond sirkel ved at gammelt utstyr gir ineffektiv drift. Sentralsykehuset har også muligheten til å leie inn private tjenester, som bl.a. er etablert i Bodø-området, noe som vil gjøre at man får et billigere tilbud til beste for pasientene. Ministeren nevnte fylkeslegen, og jeg vil spørre ministeren om han vil sørge for at fylkeslegen, som departementets forlengede arm i Nordland, følger NSS ekstra godt, slik at pasientene ikke blir skadelidende.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Svendsen fører nå videre en ideologisk og partipolitisk debatt, som vel hører bedre hjemme i Nordland fylkesting, der representanten Svendsen inntil nylig var medlem, enn i denne sal. Jeg kan iallfall ikke som statsråd gå inn i den debatten.

Derimot vil jeg bekrefte på direkte spørsmål fra representanten Svendsen at fylkeslegen i Nordland, som andre fylkesleger, gjør jobben sin, og en del av den jobben er å se til at det er forsvarlig drift ved sykehusene.

Kenneth Svendsen (Frp): Stykkprisfinansiering, eller innsatsstyrt finansiering, var ministeren også inne på. Den er nå satt til 50 pst. Ved å øke denne andelen vil en legge et ytterligere press på sentralsykehuset i Nordland, som selvfølgelig som andre sykehus da kan behandle flere pasienter. Dermed øker NSS" muligheter til inntekter. En behagelig bivirkning av dette vil selvfølgelig også være at ventetiden og problemene med korridorpasienter minimaliseres.

Vil ministeren ta initiativ til at stykkprisen økes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller i budsjettet for 2001?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Regjeringen har gjennom to budsjettforlik her i denne salen, som har inkludert representanten Svendsens parti, bidratt til en økning av den andelen sykehusfinansiering som kommer fra direkte oppgjør pr. pasientbehandling. Jeg er overbevist om at det har bidratt til den aktivitetsøkningen som vi nå ser.

Jeg mener imidlertid at det er klare grenser for hvor langt en kan gå i andel stykkpris eller innsatsbasert finansiering, for jo høyere man kommer, jo større utfordringer vil man få når det gjelder budsjett- og økonomistyringen ved sykehusene. Jeg tror derfor at tiden nå er inne, ca. 1 måned etter at Stortinget vedtok budsjettet for år 2000, til å la disse rammebetingelsene være stabile, og at en så kommer tilbake til det spørsmålet i forbindelse med den fullstendige evalueringen av ISF-systemet som nå forberedes.