Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål, også det til utanriksministeren:

«På bakgrunn av dei prinsipp og argument som vart lagde til grunn for det internasjonale samfunnet si rekkje av tiltak mot Serbia og serbarane for deira brot på menneskerettane i tidlegare Jugoslavia og som Noreg aktivt støtta, kva tiltak vil Regjeringa gå inn for mot russarane for deira framferd i Tsjetsjenia?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Til grunn for det internasjonale samfunnets tiltak overfor Serbia lå en rekke bindende vedtak fattet av FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 1199 av 23. september 1998 slo fast at situasjonen i det tidligere Jugoslavia utgjorde en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

Fraværet av tilsvarende vedtak i forbindelse med dagens situasjon i Nord-Kaukasus fritar ikke russiske myndigheter fra å overholde folkerettens regler i sin håndtering av Tsjetsjenia-konflikten. Reglene gjenspeiles bl.a. i artikkel 3 i Genèvekonvensjonene av 1949. Denne bestemmelsen inneholder minimumsstandarder og kommer til anvendelse i tilfelle av væpnet konflikt på eget territorium, selv om konflikten ikke har internasjonal karakter. Russland har også forpliktet seg til å ivareta grunnleggende menneskerettigheter.

Vi bestrider ikke det faktum at Tsjetsjenia er en del av Russland. Likeledes støtter vi kampen mot alle former for terrorisme. Det kan neppe herske tvil om at enkelte tsjetsjenske grupper er ansvarlige for terrorhandlinger.

Etter mitt syn kan imidlertid konflikten ikke løses med militære midler alene. Det må dessverre også konstateres at russiske myndigheter ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til sivilbefolkningen i sin krigføring. Situasjonen for befolkningen i Tsjetsjenia er nå meget vanskelig. Den humanitære situasjonen er trolig mest akutt i hovedstaden Groznyj som har vært isolert og utsatt for kraftige rakett- og artilleriangrep den siste måneden, og, som vi vet, nettopp i disse dager utsettes for direkte angrep hvor man går fra hus til hus, kvartal til kvartal. Ut fra russernes egne opplysninger må man regne med at om lag 40 000 sivile fremdeles oppholder seg i byen. Vi må anta at forsyningene av mat og medisiner til innbyggerne i den isolerte hovedstaden er minimale.

Krigen i Tsjetsjenia ble den viktigste saken på OSSEs agenda de siste månedene av Norges formannskapsperiode. Som OSSE-formann hadde jeg en aktiv dialog med russiske myndigheter om situasjonen i Tsjetsjenia. Behovet for en politisk løsning på konflikten har ligget til grunn for Regjeringens engasjement. Som representanten Godal er kjent med, var jeg selv i Nord-Kaukasus i midten av desember. Reisen gav sterke inntrykk fra krigsområdet og fra flyktningleirer i regionen.

Russiske myndigheter står imidlertid fast på at man ikke ønsker noe internasjonalt engasjement i håndteringen av Tsjetsjenia-konflikten, som anses som et internt russisk anliggende. I toppmøteerklæringen fra Istanbul har russerne imidlertid sagt seg enig i behovet for en politisk løsning på konflikten, og at OSSE kan bidra til å nå dette målet.

Jeg er dypt bekymret over mulige regionale følger av konflikten. Regjeringen ønsker å bidra til sterkt internasjonalt press på Russland for å stanse krigshandlingene. Jeg har gjentatte ganger tatt opp med russiske myndigheter behovet for å etablere en dialog med tsjetsjenske representanter for å søke en politisk løsning på konflikten. I denne sammenheng er besøket av en delegasjon fra Europarådets parlamentariske forsamling i Moskva nylig av betydning. Samtalen mellom fungerende president Putin og Lord Russel-Johnston understreker alvoret i situasjonen. Bare en politisk løsning kan sikre varig fred og bidra til stabilitet i regionen.

Det internasjonale samfunnet preges av økende utålmodighet når det gjelder russiske styrkers fremferd i Tsjetsjenia. Det foretas løpende vurderinger av tiltak overfor Russland som kan bidra til en løsning av konflikten.

Verken Norge eller andre land har så langt vurdert bruk av sanksjoner som et egnet virkemiddel for å presse russiske myndigheter. Innføring av sanksjoner ville etter mitt syn kunne føre til ytterligere politisk isolasjon av Russland og vanskeliggjøre arbeidet med å få til en politisk dialog mellom partene. Regjeringen følger imidlertid utviklingen nøye.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Ingvald Godal (H): Eg takkar utanriksministeren for svaret. Eg har lyst til å gje honnør for den innsatsen han gjorde på dette området i den tida han var OSSE-formann.

Det me prøver på i verda i dag, er sjølvsagt å utvikle ein internasjonal rettsorden. Det er langt fram, men me går gradvis framover på den vegen. Men eg trur det er heilt avgjerande at dersom me skal koma nokon som helst veg på dette området, må det vera ein rimeleg likskap for lova, også internasjonalt. Det blir heilt umogleg dersom små syndarar som Milosevic skal kunne straffast på den måten som han blir straffa på, og med god grunn, dersom andre som gjer mykje verre ting, slik som no i Groznyj, ikkje i det heile skal møte noko, ikkje ein gong økonomiske sanksjonar. Då kjem heile den internasjonale rettsordenen i miskreditt, og det vil vera veldig uheldig.

Elles kunne eg ha lyst til å nemne at når det gjeld statusen til Tsjetsjenia, er det inngått to avtalar. Den eine frå 1966 gjekk ut på at statusen til Tsjetsjenia skal avgjerast i forhandlingar innan år 2001. Den andre av mai 1997 går ut på at alle framtidige tvistemål skal avgjerast med fredelege middel. Dette må me ha med i tankane når me vurderer statusen.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Å karakterisere Milosevic som en liten synder, at han tilhører gruppen små syndere, synes jeg er oppsiktsvekkende. Jeg er ikke sikker på om representanten Godal helt vil vedkjenne seg den uttalelsen. Jeg må nok si at det som skjedde i Kosovo, var forferdelig og et eklatant brudd på alt vi forstår med respekt for menneskeverd.

Men det forhindrer ikke at jeg er enig med representanten i betydningen av likhet for loven, og at det er et problem å behandle ulike internasjonale aktører på samme måten, fordi vi ofte ser det i en sammenheng som er større enn bare den konkrete konflikten det dreier seg om. Jeg vil imidlertid vise til det jeg sa innledningsvis om FNs engasjement i Kosovo-konflikten, og samtidig understreke at vi på ingen måte har latt Russland i fred. Vi har et kontinuerlig press på Russland, og mitt håp er at det presset og den dialogen skal bære frukt.

Ingvald Godal (H): Når eg sa «liten» om Milosevic, var det ikkje syndene eg snakka om, men Serbia er eit lite land som det er ufarleg å straffe.

Sjølvsagt må ein velja middel som er føremålstenlege, men eg trur at overfor Russland er det ei rekkje verkemiddel som kunne vera f.eks. på det økonomiske området – elles er me i realiteten med på å finansiere krigen – osv, osv. Og eg trur at dersom russarane gong etter gong skal gjera den erfaringa at dei kan gjera kva som helst utan å møte alvorlege reaksjonar, vil det bli så mykje lettare for dei å setta i gang slike ting på nytt. Dersom dei hadde møtt alvorlege sanksjonar under krigen i 1994 – 1996, trur eg det er langt større sjanse for at dei ikkje hadde begynt på nytt no.

Når det gjeld Noregs haldning, synest eg at me har ein tendens til å vera veldig moralske når det gjeld problem langt borte, men at me har ein sørgjeleg tradisjon for å legge oss heilt flate dersom russarane er involverte. Eg vil håpe at dersom Europarådet under Lord Russel-Johnston no kjem til at dei f.eks. vil suspendere Russland frå Europarådet, vil Noreg støtte det.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis tiltak skal ha effekt, tror jeg det er veldig viktig at det internasjonale samfunnet står sammen om slike tiltak, og det har vi fra norsk side prøvd å medvirke til i ulike sammenhenger hvor det har vært naturlig.

Samtidig synes jeg det er viktig å huske på at sanksjoner, boikott, er siste utvei i et internasjonalt virkemiddelapparat. Vi ønsker å prøve å få gjennomslag for våre syn gjennom en dialog, gjennom et felles arbeid. Det er mitt håp, som jeg sa tidligere i mitt svar til representanten Godal, at denne dialogen skal bære frukt når det gjelder våre kontakter med Russland. Jeg har lyst til å minne om at vi prøvde jo dette også overfor Milosevic. Vi holdt på med en dialog helt frem til 24. mars, og det var som en følge av at han overhodet ikke ville rette seg etter det internasjonale samfunn at man gikk til krig. Og det er mitt håp at det selvsagt ikke skal bli nødvendig i forholdet til Russland.