Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål til utanriksministeren:

«Kva vert gjort for å yte humanitær hjelp til ofra for krigen i Tsjetsjenia, ein tenkjer her i særleg grad på dei mest hjelptrengande så som såra, sjuke, barn og gamle?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Norge var tidlig ute med å yte økonomisk støtte for å avhjelpe den humanitære situasjonen blant flyktningene i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan. Hittil er 20,3 mill. kr fordelt til dette arbeidet. Halvparten av dette er fordelt til UNHCR som koordinerer nødhjelpsarbeidet i regionen. Den andre halvparten er utbetalt til norske organisasjoner, hvorav 7,5 mill. kr er gitt til Norges Røde Kors, 1,5 mill. kr er gitt til Flyktningerådet og 1 mill. kr til Kirkens Nødhjelp.

Både FN og de frivillige organisasjonene opererer i pakt med standarder som skal sikre at nødhjelpen kommer frem til dem som trenger den mest – sårede, syke, barn og gamle. Den norske bistanden går hovedsakelig til distribusjon av nødhjelpsvarer til de mest hjelptrengende i form av mat, medisiner, varme klær og telt. Innkjøp av lokalt utstyr blir også tillagt vekt. Fra FN har det kommet positive reaksjoner på den raske responsen fra de norske organisasjonene.

Både FNs og de norske organisasjonenes løpende nødhjelpsoperasjoner er sikret finansiering ut januar, men det er åpenbart behov for mer. FN vil i løpet av januar presentere en revidert appell som skal dekke perioden fra 1. februar til 1. juni i år. Regjeringen er beredt til å yte nye bidrag. Vi vurderer dessuten ytterligere støtte til nødhjelpsoperasjoner i området gjennom norske og utenlandske frivillige organisasjoner. La meg også understreke at det er av avgjørende betydning at sikkerheten til hjelpepersonell ivaretas. Sikkerhetssituasjonen er nå svært spent, og vi ønsker å unngå å sette hjelpearbeideres liv i fare. Interne konflikter i området generelt, korrupsjon og dårlig veinett legger begrensninger på effektiv distribusjon av nødhjelp. Sammen med andre land og berørte organisasjoner arbeider vi for at nødhjelpen skal nå frem. Jeg vil igjen ta dette opp med utenriksminister Ivanov når jeg treffer ham i Moskva 1. februar.

Ingvald Godal (H): Det er openbert at behovet her er veldig stort og kjem til å forbli det i tida som kjem. Behovet er særleg stort, etter det eg veit, for medisin. I enkelte område blir det i dag operert utan anestesi. Dei får ein pinne å bite i av mangel på heilt vesentleg medisin.

20 mill. kr er ikkje mykje i denne samanhengen. Det er svært lite. Og det er openbert at det vil bli behov for langt større beløp i tida som kjem. I dag brukar me om lag 1 milliard kr på eit norsk militært nærvær i Kosovo, slik at me saman med andre kan syte for at det er trygt å vera der. Samtidig brukar me, etter det eg veit, framleis fleire hundre millionar kroner på kosovoalbanarar som er her i landet. Ville det ikkje då ha vore føremålstenleg å få dei heim så fort som mogleg, slik at dei ressursane som me i dag brukar på dei, kan overførast til Tsjetsjenia?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Godal i at behovet i Tsjetsjenia er stort og antakeligvis vil øke. Men jeg er litt overrasket over representantens kobling mellom situasjonen i Kosovo og situasjonen i Tsjetsjenia. Vi er til stede i Kosovo. Det koster også mye penger. Men nettopp for å sikre at vi ikke må sitte med Kosovo over lang tid, tror jeg det er viktig at det arbeidet som gjøres der, er så godt og grundig som mulig. Det er min forståelse at en rekke kosovoalbanere selv ønsker å reise tilbake, men det må selvsagt være en ordnet tilbakereise, slik at retur ikke fører til ytterligere problemer for dem som reiser selv, eller for området.

Når det gjelder Tsjetsjenia, vil vi, som jeg sa, vurdere å gi mer penger når det kommer en appell. Problemet med Tsjetsjenia er at det har vært vanskelig å få inn midler og utstyr nettopp fordi det har vært en pågående krig der.