Børge Brende (H): «Statsministeren har varslet at Regjeringen kommer med forslag om en endring av dagens opsjonsregler. Regelverket for opsjoner er så komplisert at en håndbok på 80 sider er påkrevd som veiledning. I Sverige har man nå vedtatt å endre regelverket slik at opsjoner beskattes når de innløses, og slik greier man også å holde på kompetente medarbeidere.

Hvilken tidsplan har Regjeringen lagt for innføring av opsjonsregler som er konkurransedyktige med det man ser i andre land, gjennom å endre beskatningstidspunktet?»

Statsråd Gudmund Restad: Jeg ser mange positive sider ved at bedrifter velger å tildele ansatte opsjoner som en del av deres samlede lønn. Opsjonsordningen medfører at de ansatte får ta del i bedriftens overskudd, og kan dermed bidra til økt innsats og produktivitet. Slike ordninger kan også benyttes for å tilknytte seg kvalifiserte medarbeidere. Særlig for bedrifter i oppstartingsfasen som har lav likviditet, men hvor vekstpotensialet for aksjer er høyt, kan det være hensiktsmessig å benytte opsjoner som avlønning. Ansatte vil i slike tilfeller kunne godta relativt lav kontant lønn i begynnelsen mot at de i stedet får opsjoner og dermed kan nyte godt av en eventuell stigning i aksjenes verdi.

Fra og med inntektsåret 1996 ble det ved lovendring innført nye regler om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Tidligere ble opsjoner i arbeidsforhold lønnsbeskattet ved innløsning eller salg av opsjonen. De nye reglene innebar at fordelen ved en opsjon i arbeidsforhold lønnsbeskattes allerede ved ervervet av opsjonen. Fordelen blir beregnet etter sjablonregler. Dersom senere innløsning eller salg av opsjonen gir en fordel utover den inntekt som er beskattet ved ervervet, blir den ytterligere fordelen beskattet som arbeidsinntekt. Dersom opsjonen innløses eller selges med lavere gevinst enn det beskattede beløpet, eller bortfaller som verdiløs, gis det fradrag i alminnelig inntekt.

Bakgrunnen for at det ble innført nye og strenge skatteregler for opsjoner var særlig at det ble kjent at ledere i større bedrifter hadde opsjonsavtaler med en til dels svært høy latent gevinst. Hensikten var å begrense interessen for å gi og motta slike opsjoner ved at det ble en skattebelastning med en gang.

I tillegg til å begrense bruken av opsjoner med betydelig verdi til ledere begrenset imidlertid også de strenge skattereglene bruken av opsjonsordninger som er gitt f.eks. som motivasjonsordninger for en større gruppe ansatte i bedriften, eller for å tilknytte seg og beholde særlig kvalifiserte ansatte.

Regjeringen anså dette som uheldig. I forbindelse med budsjettet for 1999 ble det derfor foreslått lettelser i opsjonsbeskatningen. Forslaget var å gi Finansdepartementet forskriftshjemmel for å unnta opsjoner med en beregnet verdi under 300 000 kr fra beskatning ved ervervet. Stortingsflertallet bad om at grensen ble økt til 600 000 kr, noe som ble fulgt opp av Finansdepartementet. Fritaket fra ervervsbeskatningen forutsetter at visse vilkår om utbredelse av opsjonsordningen i bedriften er oppfylt.

Vi har nå høstet erfaringer med det begrensede fritaket fra ervervsbeskatningen av opsjoner. Mye tyder på at det kan være hensiktsmessig å lempe på opsjonsbeskatningen for å imøtekomme næringslivets behov for å bruke opsjoner som et instrument for å knytte til seg og beholde kvalifiserte medarbeidere.

Det vil derfor bli vurdert ytterligere lettelser i opsjonsbeskatningen. Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag i løpet av våren.

Børge Brende (H): Først må jeg si at jeg er glad for at finansministeren nå sier at han vil komme med en gjennomgang av opsjonsbeskatningen i løpet av våren. Jeg var redd for at dette først ville ha kommet i forbindelse med statsbudsjettet, eventuelt ta noe lengre tid. Det er positivt.

At finansministeren sier at «mye tyder på» at dagens opsjonslovgivning ikke er god nok, og at man vil «vurdere» å fremme endringer, var ikke fullt så forpliktende som jeg hadde håpet på. Det var heller ikke fullt så forpliktende som statsministeren var på NHO-konferansen, i hvert fall ikke slik jeg forstod ham. Da sa statsministeren klart fra at man skulle gå for endringer i dagens opsjonsbeskatning, hvor bare instruksjonsboken er på 80 sider. Kan finansministeren bekrefte at man skal følge opp det statsministeren sa, nemlig å bedre opsjonsordningen, og at det er graden av forbedring av opsjonsbeskatningen som nå diskuteres?

Statsråd Gudmund Restad: Når jeg formulerte meg såpass forsiktig som å si at «mye tyder på» at reglene ikke er gode nok, har det sin bakgrunn bl.a. i et oppslag i Dagens Næringsliv den 10. januar, for bare et par dager siden, hvor det vises til en «opsjonsfest» i IT-bransjen, og hvor det framgår at i fjor ble nøkkelpersoner og ansatte i 19 norske IT-selskaper gitt aksjer og opsjoner verdt nesten 3,4 milliarder kr, og at 2 milliarder kr av dette var rene gevinster. Så det er tydelig at den ordningen brukes allerede i betydelig omfang. Allikevel mener jeg at det er behov for ytterligere forbedring.

I mitt svar sa jeg ikke at det er slik at vi vurderer å fremme forslag. Jeg tvert imot annonserte at det vil komme konkrete forslag. Det vi vurderer, er hvilke forslag vi skal komme med.

Statsministeren sa i det foredraget som Børge Brende henviste til, at

«Regjeringen tar sikte på å komme til Stortinget med forslag til endrede regler for opsjonsbeskatning som vil bringe Norge mer på linje med landene vi konkurrerer med».

Det vil bli fulgt opp.

Børge Brende (H): Først vil jeg gjerne si at man skal ikke bli overrasket over at man faktisk bruker en ordning som ligger der. Den ordning vi har i Norge, er langt mer restriktiv enn i de land som ligger rundt oss, og derfor ser vi også at en rekke nystartede IT-selskaper har vanskeligheter med å knytte til seg de beste hjernene, og vi er vel tjent med at noen av dem forblir i Norge.

Det ble sagt her forrige dagen at nå ser man Internett-selskaper som kjøper andre selskaper. Men om fem år vil det ikke være noen slike Internett-selskaper mer, for alle selskaper må være Internett-selskaper på en eller annen måte, for at Norge også skal kunne få ta del i denne verdiskapingen. Derfor bør vi også ha konkurransedyktige regler, for å kunne beholde en del av disse hjernene.

Når finansministeren sier at man vil fremme en sak om endringer i opsjonsbeskatningsreglene til våren, og at han holder fast ved det statsministeren sa, at vi skal være mer på linje med andre land, vil det da være beskatningen på det tidspunktet hvor man faktisk bruker disse, som vil være aktuell vurdering fra Regjeringens side?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg er enig med representanten Børge Brende i at vi må sørge for at vi har regler i Norge også når det gjelder opsjonsbeskatning, som gjør at vi er konkurransedyktige, og at norske bedrifter kan tiltrekke seg nøkkelpersonell på linje med bedrifter i utlandet. Ellers klarer vi ikke konkurransen.

Det er også derfor både statsministeren og undertegnede i offentlighet har annonsert i jule-/nyttårstiden at vi vil fremme forslag om ytterligere forbedring av opsjonsreglene, selv om det ikke er mer enn vel ett år siden vi fikk de siste forbedringene.

Nøyaktig hva forslaget som fremmes til våren, skal gå ut på, vil jeg ikke røpe her og nå. Men det står fast, som jeg sa, at vi akter å følge opp det statsministeren sa i sitt foredrag på NHO-konferansen, som jeg siterte i mitt forrige svar.