Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

««I dag er dieseldrevne biler minst like miljøvennlige som el-biler», sa den danske forskeren Kaj Jørgensen på en miljøkonferanse i Oslo 29. november 1999.

Deler statsråden disse påstander, og i så tilfelle hvilke konsekvenser i positiv retning vil dette få for dem som bruker denne type motor?»

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg regner med at representanten Per Roar Bredvold bygger sitt spørsmål på et oppslag i Dagsavisen den 30. november i fjor om den danske forskerens uttalelser. Jeg har også med interesse sett dette oppslaget. Nærmere undersøkelser viser imidlertid at forskeren ikke er riktig referert. Han hevder ikke at dieselbiler er mer miljøvennlige enn elbiler. Det forskeren uttalte på miljøkonferansen, var at dieselkjøretøy med dagens teknologi utnytter energien bedre enn dagens elbiler. Dette er under danske forhold, der elektrisiteten elbilen bruker, kommer fra kullkraftverk.

Når elektrisiteten elbilen bruker, er produsert på vannkraft eller vindkraft, medfører bruk av elbiler ingen forurensende luftutslipp. Elbilen har uansett ingen forurensende luftutslipp ved bruk og vil derfor ikke bidra til dårlig luftkvalitet i større byområder og tettsteder. Den støyer også vesentlig mindre enn vanlige kjøretøy. Det er derfor mange gode grunner til å fremme bruken av elbiler i områder med problemer med lokal luftforurensning og støy. Det er innført en rekke tiltak for å oppmuntre til bruk av elbiler, og Regjeringen arbeider nå med å få fram flere tiltak.

Dieselbiler er – totalt sett – ikke miljømessig bedre enn andre typer kjøretøy. Dieselbiler fører bl.a. til betydelige utslipp av svevestøv. Det er derfor ikke grunn til å endre dagens politikk i positiv retning for å øke bruken av dieselkjøretøy. Siktemålet må være at bl.a. autodieselavgiften priser de kostnadene bruken av dieselen påfører samfunnet. En ny avgift på svovelinnholdet i autodiesel som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2000, vil bidra til dette.

Jeg er svært opptatt av å få til mer miljøvennlig transport og bedre byluft. Regjeringen har fastsatt nye nasjonale mål for luftkvalitet. Utslippene fra biltrafikken må ned for å nå disse målene. Renere drivstoff og økt satsing på elbiler er eksempler på noen tiltak som vil bli gjennomført.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden sier at det er innført en rekke tiltak for å oppmuntre til bruk av elbiler, og at Regjeringen nå arbeider med å få fram flere tiltak. Det å oppmuntre må ikke bare være å pålegge andre kjøretøy enn dem som er drevet med elektrisitet, ekstra høye avgifter, når en vet at det også på disse områder pågår en stadig utvikling, og at det i dag forefinnes dieseldrevne kjøretøy som kan ha et forbruk helt ned til 0,4 liter pr. mil. Det forefinnes også familiedrevne dieselbiler med et forbruk på ca. 0,5 liter pr. mil. Dagens dieseldrevne kjøretøy bråker også minimalt i forhold til dem en hadde bare for noen år tilbake. Og dessuten: Med et lavere forbruk forurenser de også minimalt sammenlignet med hva de gjorde for noen år siden.

Det må ikke være slik at en velger ut fra hva som er dyrest, men ut fra hva som er billigst for forbrukerne. Dagens bilavgifter innebærer at man ikke har råd til å kjøpe en ny elektrisk bil, men må bruke en eldre dieseldrevet bil. Ser statsråden dette problemet?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få understreke at når jeg sier at vi har innført en rekke tiltak for å fremme bruk av elbil, er det ikke primært ved å legge økte avgifter på andre typer kjøretøy, men ved å gi spesielle lettelser til elektriske biler, f.eks. når det gjelder avgifter, muligheter for parkering, bompenger og den type virkemidler.

Så er jeg enig med representanten i at en av de utfordringene vi har, er å sørge for at bilavgiftssystemet fungerer på en måte som gjør at folk har råd til å gå over til mer miljøvennlige biltyper. Det er også ting Regjeringen jobber med når den ser på skatte- og avgiftssystemet, og den er opptatt av å få det grønnere og mer miljøvennlig også i forhold til bilparken.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker nok en gang for svaret.

Statsråden viser til en ny avgift på svovelinnholdet i autodiesel som ble vedtatt i statsbudsjettet for år 2000. Kan statsråden si noe om den nye autodieselen med et annet svovelinnhold, og når den vil komme ut til alle landets forbrukere?

At vi alle er opptatt av å få en miljøvennlig transport, er vi enige om, men konsekvensene og utgiftene må ikke i sin helhet legges på forbrukerne.

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke noen tvil om at avgifter fungerer best der det er alternativer, og der vi kan oppmuntre folk til å spare penger samtidig som de sparer miljøet. Det er bakgrunnen for at det nå er innført en svovelavgift på autodiesel. Det fins et alternativ med lavere svovelinnhold, og vi ser bl.a. av erfaringer fra Storbritannia at med en avgift som gjør at etterspørselen etter den mest miljøvennlige autodieselen går opp, blir også systemet bygd opp.

Men jeg er enig med representanten Bredvold i at en av de utfordringene som fremdeles gjenstår, er å sørge for at denne dieselen nå blir tilgjengelig over hele landet.