Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til utviklings- og menneskerettsministeren:

«Den norske stat er hovedaksjonær i Norsk Hydro ASA. I Hydros Utkal-prosjekt i den indiske delstaten Orissa fremkommer det sterk kritikk mot Hydro fra flere organisasjoner. Prosjektet sies blant annet å være et overgrep mot urbefolkningen i området.

Hva mener statsråden om prosjektet, eventuelt kan denne saken gå inn i pilotprosjektet for menneskerettigheter og næringsliv som beskrives i «Menneskeverd i sentrum. Handlingsplan for menneskerettigheter» (St.meld. nr. 21 (1999-2000))?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen er opptatt av at norske selskaper som engasjerer seg økonomisk i utlandet, opptrer etter de samme grunnleggende etiske prinsippene ute som hjemme. Vi har derfor tatt initiativ til en formalisert kontakt mellom næringsliv, fagbevegelse, menneskerettighetsorganisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter for å styrke næringslivets ivaretakelse av menneskerettighetshensyn ved økonomisk virksomhet i andre land. For dette formål etablerte Regjeringen for to år siden Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet, det såkalte KOMpakt, der alle disse miljøene er representert. KOMpakt fungerer for øvrig bra.

Fra Regjeringens side har vi uttrykt uro for flere sider ved Orissa-prosjektet. Jeg har selv tatt dette opp i møte med Hydros generaldirektør og uttrykt Regjeringens forventning om at norske selskaper med statlige eierandeler viser særlig årvåkenhet i forhold til etiske utfordringer ved deres engasjement i andre land. Hydro er godt kjent med vår holdning.

Som kjent har Stortinget sluttet seg til at selskaper der staten har eierandeler, skal operere på samme forretningsmessige vilkår som andre selskaper. En eventuell investeringsbeslutning i prosjektet i Orissa vil være en sak for Hydros styre og eventuelt bedriftsforsamling.

Regjeringen vil imidlertid fortsatt følge utviklingen av prosjektet i Orissa nøye. Utenriksministeren, som for tiden er på besøk i India, hadde i går møter både med Norsk Hydro og med representanter for den berørte urbefolkningen. Det kom klart fram at konflikten også må ses i lys av grunnleggende konflikter i det indiske samfunnet. Samtidig var de involverte aktørene innstilt på å arbeide for å finne løsninger på problemene, løsninger som bl.a. ivaretar lavkastes og kasteløses interesser i området.

Som nevnt i representanten Langelands spørsmål, har Regjeringen i handlingsplanen for menneskerettigheter foreslått et pilotprosjekt for videre utvikling av frivillige ordninger for overvåking, rapportering og verifisering av bedrifters respekt for menneskerettighetene. Prosjektet blir forankret i Institutt for menneskerettigheter. Instituttet, i samarbeid med partene i KOMpakt, vil sammen stå for den videre konkrete utformingen av prosjektet. Regjeringens intensjon er at prosjektet skal bidra til mer robuste ordninger for overvåking og sertifisering av bedrifters atferd på området. I tillegg skal det ha rådgivende funksjoner overfor næringslivet.

Hvorvidt pilotprosjektet vil vurdere Norsk Hydros prosjekt i Orissa spesielt når det er opprettet, må de berørte aktørene selv ta stilling til. På kort sikt kan kanskje drøfting av prosjektet i KOMpakts hovedforum være mest aktuelt – altså i påvente av opprettelse av prosjektet. Dette ble f.eks. gjort da Rederiforbundet innledet til diskusjon nylig om utfordringene knyttet til skipsopphugging i sørasiatiske land.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.

Eg har tidlegare tatt opp denne saka med næringsministeren, og for så vidt svarte han like rundt som menneskerettsministeren, at ein skal følgja saka, men ikkje gjera så mykje meir enn det. Det synest eg i grunnen er leitt, for eg trur at menneskerettsministeren hadde vore tent med å opptre litt meir bastant i forhold til den situasjonen me her opplever. Når menneskerettsministeren seier at ein forventar at bedrifta skal oppføra seg på same måten utanlands som den gjer her, må ein spørja om det er tilfellet, når ein f.eks. kan høyra at prosjektet er ei krenking av urbefolkninga sine sivile og politiske menneskerettar. Det får direkte verknad for 5 000 innbyggarar, og dei blir ikkje tatt særleg omsyn til. Det blir brukt vald, utpressing og alkohol. Er dette den same måten å oppføra seg på som her heime?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror det er viktig å skille mellom to ting. Det ene er instruksjonsmyndighet og forholdet til Norsk Hydro og beslutninger som foretas i den sammenheng, og det andre er hva en mener om prosjektet. Det er to ting, og de bør ses atskilt.

Når det gjelder instruksjonsmyndighet overfor Hydro, kan ikke menneskerettighetsministeren, om hun skulle være aldri så mektig og aldri så bastant, overprøve hva Stortinget har lagt som retningslinjer for Norsk Hydros virksomhet. Stortinget har sagt helt klart og tydelig at forretningsmessige vilkår skal være styrende, og de har lagt premissene for hvilken type ordninger vi skal ha mellom statseide selskaper og selskaper med dominerende statlige eierandeler og Regjeringen. Det er det Stortinget som har bestemt. Det må Regjeringen forholde seg til, og det må menneskerettighetsministeren forholde seg til.

Når det gjelder bekymringen for prosjektet, er det helt klart at vi har uttrykt bekymring i forhold til Hydro i ulike sammenhenger, og jeg har selv gjort det i forhold til Norsk Hydros generaldirektør. Derfor følger vi saken nøye. Derfor er jeg glad for at man arbeider for å finne løsninger. Og derfor er vi også åpne for at saken kan drøftes i den sammenheng Langeland var inne på.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg oppfattar det som om menneskerettsministeren langt på veg er einig i den kritikken som SV her reiser, men ikkje føler at hovudaksjonæren, staten, kan gjera noko, fordi Stortinget har pålagt henne å teia stille.

Slik oppfattar ikkje eg Stortinget. Dersom Regjeringa ved menneskerettsministeren meiner at eit prosjekt er veldig gale i forhold til urbefolkninga, som er heilt tydeleg her, der bl.a. Strømme-stiftelsen spår at ein ennå ikkje har sett slutten på valdsspiralen i forhold til dette prosjektet, er det klart at då må menneskerettsministeren sørgja for at dette kjem fram og blir kjent. Stortinget må då ta stilling til om dei aksepterer at hovudaksjonæren – altså staten – skal operera på ein slik måte overfor ei befolkning som det her skjer.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror at det å gå inn i konkrete forretningsmessige beslutninger i forhold til Norsk Hydro fra Stortingets side, faktisk er et brudd med de regler Stortinget selv har trukket opp. Til det som sies om at Stortinget skal tie stille: Nei, de kan mene mye. Og jeg mener faktisk noe om dette prosjektet. Det har jeg også gitt uttrykk for i interne møter med Norsk Hydro.

Men jeg synes ikke det er grunn til å trekke noen konklusjoner om utviklingen i prosjektet. Jeg viste til utenriksministerens møter med begge parter i India denne uken. De vil nå arbeide for å finne løsninger på problemene. Det ville være det aller beste, for det er heller aldri noen løsning at man ikke investerer i land som India. Man må prøve å finne en løsning på problemene som ivaretar de bekymringene som befolkningens representanter og de berørte har, og også de bekymringene som vi har gitt uttrykk for. Det vil da være opp til bedriften selv og opp til et eventuelt pilotprosjekt, avhengig av hva Stortinget beslutter til sjuende og sist, om det vil være riktig å trekke denne saken inn i forbindelse med pilotprosjektet.