Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til helseministeren:

«Hundrevis av kvinner i Mossedistriktet er blitt legemiddelavhengige av den såkalte «Østfold-coctailen», som er en døgndose bestående av tre valium, fire paralgin forte og en rohypnol. En del leger antas ikke å være tilstrekkelig tilbakeholdne med å forskrive vanedannende medikamenter.

Vil statsråden ta et initiativ slik at kontrollen kan bedres?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Vanedannende legemidler har en viktig plass i moderne medisinsk behandling, men kan dessverre både gi avhengighet og misbrukes som rusmidler.

Forbruket av sovemidler og beroligende midler er lavere i Norge enn i mange andre vestlige land og har i de senere år vist en nedadgående tendens. Salg av disse legemidlene på landsbasis indikerer at 6,5 pst. av den voksne befolkningen i gjennomsnitt daglig kan bruke et beroligende middel eller et sovemiddel. Selv om tilsynsmyndighetene jevnlig behandler eksempler på uforsvarlig rekvirering og bruk av vanedannende legemidler, rekvirerer norske leger i hovedsak forsvarlig.

Jeg deler likevel representanten Hedstrøms bekymring for konsekvensene av uforsvarlig rekvirering av vanedannende midler.

Kunnskapen om risiko for tilvenning og misbruk av disse legemidlene er utgangspunktet for myndighetenes regelverk, kontroll, tilsyn og veiledning av forskrivning og bruk av vanedannende legemidler. Norske myndigheter håndhever en, sett i internasjonal sammenheng, streng kontroll med omsetning og rekvirering av avhengighetsskapende legemidler.

I arbeidet for å sikre forsvarlig, rasjonell og riktig rekvirering og bruk av slike legemidler benytter tilsynsmyndigheten ulike virkemidler både innenfor kontrollvirksomhet og veiledning.

Dersom det avdekkes omfattende rekvirering av den art som omtales i representantens spørsmål, vil dette bli vurdert opp mot forsvarlighetskravet i legeloven § 25 og vil kunne medføre en reaksjon fra tilsynsmyndighetene. Avhengig av omfang, varighet og eventuell tidligere påtale, vil uforsvarlig rekvirering kunne medføre tap av rett til å rekvirere vanedannende legemidler eller til og med tilbakekall av autorisasjon.

Tilsynsmyndighetens verktøy for systematisk å avdekke uforsvarlig rekvirering må forbedres. Et egnet verktøy er en nasjonal reseptbasert legemiddelstatistikk. Dette vil bedre tilsynsmyndighetens mulighet til å inter-

(Statsråd Høybråten)

venere på et tidlig stadium overfor leger som har et uheldig forskrivningsmønster.

Departementet arbeider nå med å etablere en nasjonal reseptbasert legemiddelstatistikk i Norge. Denne statistikken vil gi mulighet til å innhente reseptopplysninger fra alle ekspederte resepter. Bedre legemiddelstatistikk kan gi tilsynsmyndigheten en sikker og god dokumentasjon som verktøy for å kontrollere og veilede leger.

Det er grunn til å anta at en del legemiddelavhengige eller -misbrukere benytter seg av såkalt legeshopping for å opprettholde sitt forbruk. Mulighetene for slik legeshopping vil bli redusert når fastlegeordningen trer i kraft fra neste år.

Minst like viktig som kontroll er det løpende arbeidet for å sikre god kvalitet i rekvireringen. Både Helsetilsynet og fylkeslegene gir regelmessig veiledning og tilbakemelding i forbindelse med konkrete saker på dette området. Dette vil typisk skje i tilsyns- og klagesaker hvor man overfor en enkelt lege påpeker uheldige sider ved vedkommendes forskrivningspraksis og ber om at denne endres, eller i de tilfeller hvor man besvarer en konkret henvendelse fra en lege.

I flere år har Østfold vært blant de fylker som har høyest forbruk i forhold til folketallet av så vel vanedannende legemidler som andre typer legemidler. Fylkeslegen i Østfold har engasjert seg sterkt i dette. I november 1999 arrangerte fylkeslegen i samarbeid med Østfold Legeforening og fylkeskommunenes rustjeneste et seminar om legemiddelavhengighet der alle allmennpraktiserende leger i fylket var invitert. Ca. 30 av fylkets allmennpraktikere deltok. Arbeidsgruppen som arrangerte dette seminaret, fortsetter nå arbeidet med å utvikle strategier og arbeidsmetoder som kan bidra til å redusere faren for legemiddelavhengighet. Jeg har tro på at dette arbeidet vil føre fram, også sett i forhold til det representanten Hedstrøm tar opp.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Som han også var inne på, er Østfold et «pillefylke», kanskje det mest ubestridte pillefylket i landet. Tallene for 1998 viser at forbruket av angstdempende medikamenter var høyest av samtlige fylker, med 28,7 døgndoser pr. 1 000 innbyggere. Videre ligger Østfold høyest når det gjelder smertestillende medikamenter og på tredjeplass hva angår sovemedisiner. Man kan selvfølgelig ikke bare legge ansvaret på legene for det tilsynelatende klare overforbruket som realiseres via reseptblokkene, men statsråden gav klart uttrykk for at det er et arbeid på gang. Han var også enig med meg i at selv om det ikke var et stort problem sammenlignet med andre land, så har vi et problem, og det er kanskje en mer utstrakt kultur enkelte steder enn andre å bruke reseptblokka.

Jeg har i grunnen ikke noe tilleggsspørsmål, jeg fikk svar i hovedinnlegget nå. Men hvis statsråden vil konkretisere noe mer det arbeidet som er på gang for at vanedannende medikamenter ikke skal overforbrukes, er jeg takknemlig for det.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg bare kort konstatere at jeg tror representanten Hedstrøm og helseministeren er enige i vurderingen av situasjonen. Det er bekymringsfullt at man ser så høye forbrukstall i et av våre fylker. Det skyldes neppe bare at folk i Østfold har mer angst, smerter og søvnproblemer enn folk i andre fylker. Det skyldes nok også i stor grad den praksis som har fått utvikle seg. Nettopp derfor legger jeg stor vekt på at tilsynsmyndigheten følger opp, slik som fylkeslegen i Østfold faktisk gjør, og jeg har tillit til at dette vil gi resultater i Østfold fylke. Samtidig vil jeg arbeide konkret med de bedrede kontrollmuligheter nasjonalt som jeg nevnte i mitt første svar.