Jan Simonsen (Frp): Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«MOT er en ideell stiftelse som arbeider målrettet for å redusere mobbing, vold og rusgiftmisbruk blant ungdom. Flere kjente norske idrettsstjerner er aktive i organisasjonen, som i 1999 besøkte 25 000 ungdomsskoleelever. I et rundskriv til landets politimestere ber Justisdepartementet politikamrene om ikke å benytte MOTs tjenester.

Hvilket syn har statsråden på videre støtte til MOT og aktiv bruk av MOT i politiets forebyggende arbeid?»

Statsråd Odd Einar Dørum: MOT er en stiftelse som ønsker å medvirke til å skape gode oppvekstmiljø og trygge individer ved i sin aktivitet å legge vekt på omsorg, anerkjennelse og tydelighet. Målgrupper for MOTs arbeid er ungdom, foreldre, lærere og ledere i ungdomsidretten. MOT legger vekt på bruk av toppidrettsutøvere som forbilder. Budskapet formidles gjennom skolebesøk, foredrag, arrangementer, profilering og kommunikasjonstiltak.

Etter min mening utfører organisasjonen MOT et godt forebyggende arbeid innen russektoren på linje med det en rekke andre frivillige organisasjoner gjør. Til sammen utgjør denne innsatsen et stort og verdifullt bidrag til bekjempelse av rusmiddelmisbruk i Norge. Det er Sosial- og helsedepartementet som har ansvar for bekjempelse av rusmiddelmisbruk i Norge, herunder også tilskudd til frivillige organisasjoner. Justisdepartementet ser det ikke som sin primæroppgave å gi støtte til MOT eller andre frivillige rusforebyggende organisasjoner. Departementet har imidlertid tidligere gitt støtte til MOT, men har nå avslått søknaden om støtte for 2000 og fem år framover – dette med bakgrunn i at departementet har ønsket å stille seg avventende til man ser hvilke resultater organisasjonen oppnår.

Justisdepartementet har i brev til politidistriktene 16. november 1999 kommet med følgende konklusjon:

«Departementet vil på ovennevnte bakgrunn be politimestrene om fortsatt å prioritere Politiets skoleperm når det gjelder politiets arbeid i skolen, samtidig som man i en tid med knappe ressurser ikke bør påta seg oppgaver som ikke er forenlig med sentrale og lokale prioriteringer.»

Brevet til politidistriktene sier noe om hvordan politimestrene bes prioritere, og hvilke oppgaver som bør løses før man eventuelt benytter seg av MOTs tilbud. Dersom politidistriktet velger å la tjenestemenn være MOT-informatører, kan dette arbeidet være så omfattende og ressurskrevende at det nøye må avveies mot andre oppgaver. Det aktuelle brevet som representanten Simonsen refererer til, handler altså om prioriteringer, ikke om utelukkelse av MOT. Som justisminister er det mitt ansvar å påse at de sentrale, prioriterte oppgaver blir løst før man går i gang med andre gjøremål, selv om de gjøremålene både kan være positive og høyst aktverdige.

Jan Simonsen (Frp): Jeg konstaterer først at justisministeren ser positivt på det arbeidet som MOT driver. Det er godt mulig at arbeid for å bekjempe rusmiddelmisbruk først og fremst er en oppgave for Sosial- og helsedepartementet, men MOT jobber også for å forebygge mobbing og vold, og gjør et viktig arbeid for å forebygge kriminalitet. Stiftelsen burde derfor også være av interesse å se på for Justisdepartementet.

Jeg er jo av den oppfatning at det er viktig å styrke politiet og har foreslått vesentlige økninger av politibudsjettet, men jeg synes også at man kan bruke noen smuler til ren forebygging, selv om dette er tiltak som virker på en måte som det er vanskelig å analysere de direkte resultatene av. Jeg vil be departementet i fremtiden se positivt på MOTs arbeid og også når det gjelder å gi positive svar på søknader om offentlig støtte.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg deler oppfatningen av viktigheten av arbeidet. Men jeg ser det også slik at når Justisdepartementet de senere år har prioritert forebyggende innsats mot unge i risikosonen, har det ført til at politiets generelle undervisning er blitt mer målrettet, og den skal være en del av og et viktig element i skolens egen forebyggende virksomhet. Sett fra Justisdepartementets ståsted antar vi nå at det kan være mer naturlig for MOT å bruke lærere som informatører og ikke polititjenestemenn. Å bruke politi som lærere kan virke som en unødig omvei for å undervise godt om rusforebygging. Jeg har ikke sendt ut et rundskriv for å si at man ikke skal bruke lokalt skjønn på dette, men hvis man er i tvil, og hvis man føler at den gode hensikt presser en i ens prioriteringer, har jeg gitt støtte til lokale politimestere som velger å bruke permen som er utviklet. Det er i dette skjæringspunktet mitt første svar ligger, og det er slik jeg gjentar det i mitt tilleggssvar.