Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla spørsmål til utanriksministeren:

«Det som ble definert som en «kirurgisk humanitær bombeaksjon», er blitt noe helt annet. Sivile drepes i fødeavdelinger på sykehus, i traktorkolonner, i flyktningleirer, i bolighus, i ambassader, i nyhetsredaksjoner, i busser og tog. De som styrer denne folkerettsstridige NATO-aksjonen, må nå endre strategi.

Er utenriksministeren enig i at tiden er inne for å forsøke en tidsavgrenset bombestans, eventuelt på hvilken måte kan denne bombeaksjonen, med tragiske resultater, fortsatt forsvares?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: NATO ønsker ikke bare en pause i bombekampanjen, men en full stans i luftangrepene. Det er imidlertid opp til president Milosevic å skape forutsetninger for dette ved å imøtekomme det internasjonale samfunns krav.

Målsettingen er ikke bare å stanse overgrepene mot og fordrivelsen av befolkningen i Kosovo, men også å sørge for at flyktningene kan returnere trygt til sine hjem. Dette vil bare være mulig dersom president Milosevic aksepterer å trekke sine militære styrker ut av Kosovo og samtykker i et internasjonalt militært nærvær i provinsen.

En ensidig tidsavgrenset bombestans fra NATOs side i dagens situasjon er etter min vurdering en gal tilnærming. Det vil bare gi president Milosevic et pusterom som han, basert på tidligere erfaringer, vil utnytte til ytterligere overgrep mot sivilbefolkningen.

Mye tyder på at den humanitære situasjonen i Kosovo er langt verre enn de fleste har forestilt seg. FNs visegeneralsekretær Sergio de Mello har nettopp besøkt Kosovo, og hans foreløpige tilbakemeldinger er rystende: brente landsbyer, hundretusener internt fordrevne og tusenvis av forsvunne menn hvis skjebne er ukjent. Kosovoalbanerne gir entydig uttrykk for at det er Milosevic-regimets overgrep og ikke NATOs bomber de flykter fra.

Uten tegn til imøtekommenhet fra Milosevic" side, vil en bombestans være et svik mot dem som er fordrevet, og de verdier og prinsipper vi alle tror på. Bombestans i seg selv løser ingen problemer. Den må inngå som et element i et helhetlig fredsopplegg. Varig fred i Jugoslavia må bygge på en omforent løsning i FNs sikkerhetsråd, basert på prinsippene i G8-erklæringen, som alle de vestlige land og Russland har sluttet seg til.

Det er sterkt beklagelig at NATOs luftoperasjoner også rammer sivile. De seneste ukers feilbombinger som har rammet helt uskyldige mennesker, er dypt tragiske. Vi har fra norsk side tatt opp feilbombingen i NATOs råd. Det er full enighet i alliansen om at det må utvises den største aktsomhet i utvelgelsen av mål for å unngå flere sivile skader.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret. Eg kunne tenkt meg eit heilt anna svar, sjølvsagt, for det som utanriksministeren seier, er at ting skal halda fram som før.

Lat meg då starta med eit konkret spørsmål som gjeld dagens nyheiter. NATOs bomber går nok ein gong til åtak på nyheitsmedium i Jugoslavia, sannsynlegvis for å hindra andre nyheiter enn dei ein sjølv styrer over. Synest statsråden det er greitt at ein gjer slike ting?

Spørsmål nr. 2: Målet for aksjonen var edelt nok, men er ein i dag nærare målet, eller er ein mye lenger frå målet enn det ein var då dette starta opp? Har ikkje situasjonen blitt forverra for alle partar? Og er det ikkje slik at det går an for NATO òg å ta initiativ her, og ikkje berre venta på ein Milosevic som skulle knekkast på 14 dagar, men som altså nå etter 60 dagar sit like trygt som før?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå har jeg et problem, for det var så mange spørsmål, og jeg har så kort tid, så det er mulig at representanten Langeland og jeg må fortsette i restauranten etterpå.

NATO tar initiativ. NATO, den vestlige verden og den utenforstående verden gjør ikke annet enn å ta initiativ: Her samtaler man, her reiser man til Beograd, her prøver man å finne muligheter. Her har man G8-møter, EU-møter, OSSE-møter, FN-møter – vi tar initiativ hele tiden, men vi møter en vegg.

Representanten Langeland sier at situasjonen er blitt forverret for alle parter. Det kan vel hende at en del mennesker også mente det under annen verdenskrig, men fra norsk side var vi opptatt av at man engasjerte seg i en frigjøringskamp for Norge. Kosovoalbanerne støtter NATOs strategi. Kosovoalbanerne sier at det er riktig at vi engasjerer oss. Jeg kunne ha lyst til – det har jeg ikke lov til – å stille et motspørsmål: Hvordan ville representanten Langeland forsvare seg overfor kosovoalbanerne hvis man i dag stoppet bombingen og sa: Nå får dere ha det så godt, for nå orker vi ikke dette, å se på disse ødelagte bygningene, lenger?

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tar gjerne, og ønskjer faktisk òg, viss eg kan få det, ein samtale med utanriksministeren i restauranten etterpå, nettopp for å forklara han grundig kor galen denne aksjonen er, og kor gale det er at han får halda fram. Det tar eg med takk imot, ja for all del, så då ventar me på det. Då skal eg òg svara på det spørsmålet som utanriksministeren stilte meg.

Men eg hadde eit spørsmål som det i alle fall ikkje blei svara på. Det gjeld spørsmålet frå dagens nyheiter – berre for å vera veldig aktuell – der NATO nok ein gong bombar nyheitsredaksjonen for å sikra seg, sannsynlegvis, at ein ikkje skal få nyheiter frå begge partar. Kva synest utanriksministeren om det? Er det liksom å forsvara – ut frå den målsettinga denne aksjonen hadde?

Så vil eg òg gjerne spørja, viss det blir tid til å svara – viss ikkje, får me ta det etterpå: Kva trur utanriksministeren dette vil bety for FN si rolle framover?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder FNs rolle, er vi fra norsk side og i de aller fleste land som jeg er kjent med, veldig opptatt av at FN skal få en rolle. Og i det opplegget som nå ligger, når vi skal gjennomføre en fredsavtale, ser man nettopp for seg at FN skal ha en overordnet rolle for gjenoppbyggingen. Så FN er klart inne.

Når det gjelder spørsmålet om bombingen av denne fjernsynsstasjonen, er jeg nok i tvil om det er riktig, hvis jeg skal være ærlig, og vi har tatt opp dette spørsmålet i NATO tidligere. Samtidig er det helt galt når representanten Langeland sier at man er redd for nyheter fra begge sider. Problemet har jo vært at den serbiske befolkning ikke har fått en eneste nyhet annet enn det som er Milosevic" propaganda. Det er ikke så veldig rart da at man også ser for seg at det er viktig å stoppe det propagandaapparatet som president Milosevic har.

Igjen må jeg si at jeg synes det er mindre alvorlig å bombe hus og bygninger enn å fordrive mennesker, voldta kvinner og barn og drepe menn, som vi vet at Milosevic har gjort i Kosovo.

Presidenten: Presidenten ber utanriksministeren vente med dei vidare drøftingane sine med Langeland til spørsmål 10 er svara på.