Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Med ca. 600 ubesatte legespesialiststillinger, de fleste ved distriktssykehusene, kreves det en rekke tiltak, blant annet rekruttering fra utlandet. Et eksempel hentet fra Odda sykehus viser store problemer med å få godkjent en velkvalifisert spesialist med deler av sin utdanning tatt utenfor EØS-området.

hvilken grad vurderes det å lette godkjenningsreglene for leger som er utdannet ved institusjoner utenfor EØS-området?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: For å kunne virke som lege i Norge kreves autorisasjon eller lisens. I henhold til EØS-avtalen har lege som er statsborger og har utdanning fra og godkjenning i et EØS-land, rett til autorisasjon som lege i Norge. Vi har en nordisk samarbeidsavtale som forenkler godkjenning av leger som ikke dekkes av EØS-avtalen. Den tredje gruppen er andre leger med utdanning og/eller godkjenning fra land utenfor EØS-området.

Allerede i 1997 ble enkelte av godkjenningsreglene endret. Adgangen til å gi lisens for utenlandske spesialister innen spesialitet som er anerkjent i Norge, ble utvidet fra 1 ½ år til 3 år. Det ble videre åpnet for å innvilge tidsubegrenset lisens til spesialister innen fagområder der rekrutteringssituasjonen i Norge er vanskelig over tid. I tillegg ble reglene for å gi dispensasjon fra kravene om turnustjeneste på sykehus og i kommunehelsetjenesten utvidet.

I den omtalte saken fra Odda faller ikke legen innenfor EØS-avtalens regler fordi hans utdanning er tatt utenfor EØS-området.

Departementet er kjent med problemstillingene knyttet til godkjenning av leger fra EØS-området og med utdanning fra tredjeland. Jeg er enig i at dagens godkjenningsordninger kan få uheldige konsekvenser for enkelte av søkerne. Etter departementets vurdering bør slike godkjenningsordninger i utgangspunktet forankres i internasjonale avtaler. Norge kan likevel på eget initiativ fastsette regler som gjør det enklere for leger som ikke faller inn under EØS-avtalen.

Departementet har derfor startet et arbeid med å vurdere eventuelle ensidige forenklinger. I samarbeid med medisinsk fakultet ved Universitet i Oslo vurderes eventuell forhåndsgodkjenning av enkelte medisinutdanninger i henholdsvis Ungarn og Polen. Vi vil etter sommeren ta stilling til hvorvidt flere utdanningssteder skal vurderes. I tillegg samarbeider departementet med Universitetet for å få til en forenkling gjennom en utvidet fagprøve som også skal avholdes hyppigere. Dette vil redusere behovet for forpraksis. Det vil i tillegg være aktuelt å vurdere om ordningen med tidsubegrenset lisens for spesialister kan utvides. Vi har også til vurdering forenklinger i godkjenning av leger med utdanning og/eller statsborgerskap fra land utenfor EØS-området, men med godkjenning i EØS-land.

Jeg er vel kjent med sykehusenes problemer med å få besatt spesialiststillinger. Avslutningsvis vil jeg derfor presisere at den største innsatsen når det gjelder tilgang på leger, vil vi få gjennom økt utdanningskapasitet i Norge og rekruttering av leger fra EØS-land, som automatisk vil få norsk autorisasjon – dette i kombinasjon med en stram regulering av legemarkedet som er innført fra 1. januar 1999. Stortinget er godt kjent med disse tiltakene gjennom mitt svar på en interpellasjon her i salen den 22. mars i år.

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker helseministeren for et veldig ryddig og konstruktivt svar.

Jeg deler de vurderingene som ministeren nå gjorde av situasjonen. Jeg tror kanskje at dette spørsmålet nå kan ligge en stund. Men la meg likevel si det slik at når jeg valgte å ta opp dette spørsmålet i dag, var det på grunn av den situasjonen vi nå ser ved en rekke distriktssykehus, med fortsatt stor mangel på spesialister – den er faktisk økende. Da fortoner det seg for meg og andre som et paradoks at vi kanskje har for tungvinte godkjenningsordninger for leger som er velkvalifiserte faglig sett og også har de norskkunnskapene som er nødvendig for å kunne praktisere i Norge. Jeg vil med bakgrunn i statsrådens svar håpe at en nå, hvis regelverket på tross av de lempninger som skjedde i 1997, ennå ikke er hensiktsmessig for våre formål, vurderer de endringer som må til.

Jeg har et enkelt spørsmål til slutt, som knytter seg til turnustjeneste: Kan det i den vurderingen som skal gjøres, også være aktuelt å vurdere en kortere turnustjeneste enn det legene nå har, ett og et halvt år?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til det jeg sa i mitt første svar, at vi er innstilt på forenklinger utover dem som ble gjennomført i 1997. Ikke minst har jeg forventninger til den løsningen som går på å forhåndsgodkjenne enkelte læresteder utenfor EØS-området.

Vi ser også på forenkling i forhold til dette med praksis, som representanten Kristoffersen var inne på, i dialog med Universitetet, hvor en ser på en omlegging av den prøven som er aktuell i den sammenheng, og en nedkorting eller eventuelt et bortfall av forpraksis i den forbindelse.