Stortinget - Møte onsdag den 26. mai 1999 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 28
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille et spørsmål til den ærede helseminister:
«Fylkeslegene fører tilsyn med de offentlige og private sykehjemmene i landet, men som regel skjer slike tilsynsbesøk etter forhåndsmelding. Det er så vidt jeg har forstått, hjemmel også for å utføre ikke anmeldte tilsynsbesøk, og mitt spørsmål til statsråden blir:
Hvorfor benytter fylkeslegene seg ikke i større grad av å foreta uanmeldte tilsynsbesøk i offentlige og private sykehjem?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I utgangspunktet er fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for organisering og drift av helsetjenester basert på et tillitsforhold mellom staten og kommunesektoren. Rammene for virksomhetene i helsetjenesten er lov- og forskriftsverk samt tilgjengelige økonomiske og personellmessige ressurser. I tillegg kommer den statlige kontrollen. Denne kontrollen er basert på at virksomhetene har etablert et internkontrollsystem, slik tilsynsloven krever.
Tilsyn er å påse at lover og forskrifter overholdes. Tilsyn kan dermed karakteriseres som en kontroll av «lovlydigheten» til virksomheten. Formålet med tilsynet er å konstatere at virksomheten foregår lovlydig, slik at samfunnets krav og pasient- eller brukerrettigheter blir ivaretatt. Tilsynet skal bidra til kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og til at virksomheten drives i samsvar med lover og forskrifter. Det er således ikke noe mål i seg selv å «ta» helsetjenesten i å gjøre feil. Det viktigste er at virksomhetene benytter fylkeslegenes tilsynsaktivitet til å bedre tjenestene overfor sine brukere i samsvar med de krav som samfunnet har stilt.
De fleste tilsyn med sykehus, legesentre, sykehjem osv. foregår etter en metodikk som benyttes av flere statlige tilsynsmyndigheter innen ulike samfunnssektorer. Metoden kalles systemrevisjon og bygger på internasjonalt anerkjente standarder for revisjonsvirksomhet. Den innebærer forhåndsvarsling, gjennomgang av dokumenter og intervju med ansatte på ulike nivåer. I tillegg foretas stikkprøver for å sjekke om forholdene er slik de blir beskrevet gjennom dokumenter og intervjuer. Til slutt skriver fylkeslegen en rapport. Det er et viktig poeng at fylkeslegen og den som har vært gjenstand for tilsynet, er enige om de faktiske forhold som er avdekket under tilsynet. En grundig planlegging, forutsigbarhet og god dialog mellom partene gir etter departementets og tilsynsmyndighetenes oppfatning et godt utgangspunkt for kvalitetsforbedring i helsetjenesten.
Bestemmelsene om tilsyn med helsetjenesten gir også fylkeslegene hjemmel til å komme uanmeldt. Slike tilsynsbesøk er særlig aktuelle der formålet ellers ikke kan oppnås gjennom andre metoder. Det gjelder f.eks. situasjoner der fylkeslegen blir kjent med forhold der det av hensyn til pasientenes sikkerhet må handles raskt. I slike situasjoner vil det bli varslet bare timer i forveien. I andre sammenhenger vil fylkeslegen kunne komme uanmeldt.
Fylkeslegene har en viktig rådgiverrolle overfor kommunene og sykehjemmene og bidrar i tillegg til gjennomføringen av en rekke opptrappings- og handlingsplaner. Det er derfor viktig at fylkeslegene har et tillitsforhold til kommunene og til virksomhetene, slik som sykehjemmene. En profesjonell tilsynsutøvelse er ressurskrevende og stiller store krav til legitimitet hos fylkeslegene. Forhåndsvarslede systemrevisjoner er en viktig, men ikke den eneste metode som benyttes ved fylkeslegenes tilsynsvirksomhet. Fylkeslegene og Statens helsetilsyn driver en kontinuerlig utvikling av sine arbeidsmetoder både når det gjelder tilsyn og rådgivning.
Jeg vil absolutt se det som aktuelt at tilsynsmyndighetene også vurderer å utvikle gode metoder for uanmeldte tilsynsbesøk. Dette vil jeg ta opp med Statens helsetilsyn i forbindelse med oppfølgingen av tilsynsrapporten angående sykehjem og under planleggingen av tilsynsaktivitetene for år 2000.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg er svært godt fornøyd med siste delen av svaret, der helseministeren sier at saken nå vil bli tatt opp med de respektive myndigheter.
Det synes åpenbart for meg at uanmeldte besøk ved våre offentlige sykehjem vil ha større effekt når det gjelder å avdekke uverdige og ulovlige forhold i pleie- og omsorgssektoren. Et planlagt besøk med tre ukers forvarsel vil etter mitt syn ikke gi den samme effekt som uanmeldte besøk. Med de forhold som er avdekket i flere rapporter nylig, er det viktig at Helsetilsynet intensiverer sitt tilsyn med offentlige pleieinstitusjoner, og i større grad benytter seg av muligheten til å foreta disse besøkene uanmeldt.
Mitt oppfølgingsspørsmål har kanskje helseministeren allerede svart på, men jeg tar det likevel: Kan og vil helseministeren gi pålegg til Statens helsetilsyn om å foreta hyppigere kontroller ved norske sykehjem, inklusiv uanmeldte kontrollbesøk av et visst omfang?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det felles tilsyn som fylkeslegene nettopp har avrapportert for sykehjemmene mv., er nettopp et uttrykk for en intensivering av tilsynet med denne viktige del av tjenesten og et resultat av beslutninger om prioritering av nettopp dette i tilsynsarbeidet.
Jeg er enig i at også uanmeldte tilsynsbesøk bør være en del av metodikken som tilsynsmyndighetene bruker, og vil, som jeg sa i mitt første svar, ta det opp med Helsetilsynet i oppfølgingen av den rapporten som nå er berørt. La meg likevel si at jeg tror nok uanmeldte besøk først og fremst er aktuelle der systemrevisjon vil være meningsløst fordi det intet system er. Og det viser vel denne rapporten at det kan være grunnlag for å benytte i noe større utstrekning.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Jeg kan understreke det han sa på slutten, nemlig at det synes å være slik at det mange steder ikke finnes system i det hele tatt – det er det som er noe av problemet.
Fremskrittspartiet vil i forbindelse med lov om pasientrettigheter foreslå at pasientombudene også skal ha ansvar for primærhelsetjenesten, inklusiv eldreomsorgen. Dette er ikke foreslått fra Regjeringens side, og mitt siste oppfølgingsspørsmål er: Hva er grunnen til at helseministeren i forbindelse med lov om pasientrettigheter ikke har fremmet forslag om at pasientombudene også skal ha tilsynsansvar i forhold til primærhelsetjenesten og eldreomsorgen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med arbeidet med lov om pasientrettigheter ble det gjort en vurdering av dette spørsmålet, og det mener jeg at vi har redegjort nærmere for i den proposisjonen som Stortinget har til behandling. Det har fra min side vært vurdert slik at det mest naturlige er at pasientrettighetsordningen er fokusert på spesialisthelsetjenesten og ikke også inkluderer pleie- og omsorgstjenesten, men om Stortinget skulle komme til en annen vurdering, er jeg åpen for en dialog om det. Det spørsmålet er nå til behandling her i huset, og jeg finner ikke grunnlag for å gå nærmere inn på det i denne sammenheng.