Dag Danielsen (Frp): Jeg vil først bemerke at i og med at justisministeren ikke er her i dag, er jeg spesielt glad for at det er statsråd Lilletun som skal svare på dette spørsmålet, i og med at det vedrører skolesituasjonen og dreier seg om hva Regjeringen akter å gjøre.

Mitt spørsmål til ministeren er:

«Det har vært en rekke tilfeller av grov vold blant ungdommer i skolemiljøet i Oslo i den senere tid. Politiavdelingssjef Ola Bakken ved Stovner politistasjon betegner det som tilfeldig at vold i skolemiljøene i Oslo ikke har kostet liv.

Hvilke tiltak akter Regjeringen, med statsråden i spissen, å iverksette slik at dette kan forhindres, samt at denne volden i størst mulig grad kan unngås?»

Statsråd Jon Lilletun: Jeg deler bekymringen som representanten Danielsen gir uttrykk for når det gjelder forekomsten av vold i skolemiljøet. Trygge forhold på skolen er en vesentlig forutsetning for et godt læringsmiljø. Derfor er også en rekke tiltak som har bekjempelse av vold og mobbing som mål, allerede iverksatt. Denne innsatsen følger Regjeringen opp, ikke minst gjennom tverretatlige samarbeidstiltak.

Det er særlig viktig at innsatsen mot vold og annen kriminalitet samordnes både lokalt og sentralt. Dette gjelder også tiltak mot voldsbruk i skolemiljøene. Alle elevene går gjennom grunnskolen. Det er derfor en sentral arena for påvirkning og oppdragelse av barn og unge. Imidlertid er de fleste elevene der under den kriminelle lavalder. Strafferettslige virkemidler vil i så måte bare ha begrenset anvendelse.

Vesentlig i vår sammenheng er det omfattende tverretatlige samarbeidet som gjennomføres ved at politiet sammen med skolemyndighetene og barnevernet følger opp vanskelige elever gjennom ulike tiltak, som bl.a. koordinerte ordninger.

Justisdepartementet har i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gjennomført et prøveprosjekt med skolemekling. Dette prosjektet har gitt meget gode resultater, slik at man nå fortsetter med tiltaket.

Høsten 1998 ble en egen prosjektleder engasjert for å bistå grunnskolene med å innføre skolemekling. Man er nå i full gang med opplæringen av nøkkelpersonell i fylkene. I skolemeklingen møtes skolene og konfliktrådene i et utviklende samarbeid. Meklingen gir elevene ferdigheter i kommunikasjon, konfliktløsing og konflikthåndtering på et tidlig stadium, og er således et godt virkemiddel for gjennom forebygging å bekjempe utviklingen av voldelige konflikter og voldshandlinger.

Oslo politidistrikt gjennomfører også en ordning med at politifolk besøker skolene for å informere om lov og rett. Mange skoler har sin faste polititjenestemann som kan kontaktes når det oppstår konflikter og vold som lærerne ikke kan håndtere selv. Ved en videregående skole der det tidligere var mange voldsepisoder, er det opprettet en fast politipost. Det har allerede gitt positive resultater. Behovet for å opprettholde ordningen vurderes fortløpende. Politimesteren i Oslo legger vekt på at i alt politiarbeid skal man i første rekke tenke forebyggende, dvs. på hvordan man kan hindre at kriminelle handlinger skjer, og hvilke situasjoner som man må unngå for å minimalisere sjansen for lovbrudd. En slik tenkemåte har et helhetsperspektiv og virker grensesettende, bl.a. gjennom holdningsskapende arbeid. Det er ikke noe unntak for skolene i denne sammenheng. Sentralt i dette arbeidet står bekymringssamtalene med barn som har forøvet lovbrudd, som bl.a. trusler, vold og mobbing i skolene.

Også i lovgivningssammenheng arbeides det med forbedringer. Straffeloven § 352 a hjemler forbud mot å bære kniv eller liknende skarp gjenstand på offentlig sted. Jeg mener at det er grunn til å anta at et slikt forbud vil virke forebyggende og hemmende på tilbøyeligheten til å ta med seg kniv, også til skolen. Politiloven § 7 gir politiet hjemmel for å ta farlige gjenstander i forvaring for å avverge eller stanse lovbrudd, og etter § 10 i samme lov kan politiet visitere person som fjernes, anholdes eller innbringes, for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander.

Jeg vil i denne forbindelsen peke på at departementet nå arbeider med en odelstingsproposisjon, der det foreslås en ny § 10 a i politiloven. Lovforslaget går ut på at politiet på offentlig sted, i situasjoner eller på steder, hvor vold erfaringsmessig lett utøves, kan visitere en person, når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. Etter min oppfatning vil forslaget kunne virke forebyggende når det gjelder bæring av kniv generelt.

Avslutningsvis vil jeg fremheve betydningen av at vi må ha en samordnet innsats for å forebygge og bekjempe volden, også på skolen. Et bredt engasjement fra offentlige etater og frivillige lag og foreninger er en forutsetning for å nå målene.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg skal understreke at det gjøres mye positivt. En del av de tingene Lilletun nevnte, ser jeg meget positivt på. Likevel finner jeg det nødvendig å understreke alvoret i den advarselen som kommer fra politiavdelingssjef Ola Bakken. Vi har hatt en rekke meget alvorlige episoder i Oslo-skolene på dette punktet.

Siden statsråden berørte dette med at politiet kan ransake ved mistanke om at man har kniv osv., blir mine spørsmål: Vil statsråden gå inn for at også lærerne skal ha adgang til dette, dersom de i en gitt situasjon finner at de ønsker å gjøre det? Vil statsråden også f.eks. vurdere tiltak, slik at man skal kunne utvise elever fra skolen osv.? Hva vil man gjøre på holdningssiden for å innskjerpe holdningene hos elevene til dette?

Statsråd Jon Lilletun: Eg kan utan vidare gje tilslutnad til det representanten Danielsen sa om at det er grunn til å understreke alvoret. Eg skal òg erkjenne at somme gonger når ein svarar, ser ein for seg alle som jobbar og alt arbeidet som vert gjort, og så ser ein at det likevel ikkje er nok, og så ser ein at dette er vanskeleg.

I forhold til dette med at lærarane skal kunne ransake, er eg sterkt tvilande, ut frå at lærarane då vil føle at dei kjem i ein dobbeltsituasjon – ein slags kombinasjon av pedagog og politi. Derimot trur eg at det vi no gjer for å styrkje lovgjevinga elles for å gje politiet større moglegheiter og det samarbeidet som skjer med politiet, likevel vil kunne føre til ein betre situasjon på skulane.

Det vi så gjer vidare, er å setje inn mange haldningsskapande tiltak. Blant anna er den frivillige organisasjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt opplegg «Steg for steg», som eigentleg er folkeskikk sett i system, no teke i bruk i 600 skular. Det er noko vi sterkt støttar – òg oppbygginga oppover i klassane. Hittil har det berre vore i bruk opp til fjerde klasse.

Dag Danielsen (Frp): Det gjelder dette med lærernes adgang til å ransake etter kniv. Jeg skjønner at mange lærere der vil føle at de kan komme i en dobbeltsituasjon. Men poenget er at det er mange lærere som ønsker å gå inn og ransake i en slik situasjon. Det jeg hadde håpet at statsråden ville bidra til, var at det åpnes for en slik adgang. Så får den enkelte lærer vurdere der og da om man finner det formålstjenlig, eller om man vil gå til det skritt å innkalle politi osv. Jeg tror isolert sett at det er et meget viktig tiltak, som vil kunne bøte på en del av det problemet man står overfor her.

Statsråd Jon Lilletun: Isolert sett har eg tenkt ein del tankar som går i same retninga, at rett til ransaking kunne vere nyttig. Samstundes er det ein del prinsipielle grensesteinar som er viktige å behalde. Derfor må eg seie at ut frå den kontakten vi har hatt med både skular og pedagogiske miljø, er det mitt inntrykk at det totalt sett er ei stor uro med omsyn til å skulle gå inn i denne dobbeltfunksjonen.

I høve til situasjonen no etter tragedien i Sogndal og ein del andre ting, bl.a. visse episodar i Oslo, har vi sagt at det i forhold til den handlingsplanen som vi ynskjer skal liggje føre i alle skular og alle kommunar, enno er mange manglar. Når vi skal gå inn i dette, vil mitt departement og det departementet eg svarer på vegner av, òg sjå på om det er andre ting vi må revurdere ein gong til. Derfor set eg ikkje ned ein endeleg grensestein i forhold til dette. Men slik eg ser det i dag, er eg ikkje open for det tiltaket, men mange andre tiltak.