Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jørn L. Stang til finansministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål:

«En undersøkelse Riksrevisjonen har gjort ved de fem største ligningskontorene i landet, viser at de ofte bryter egne regler for saksbehandlingstid. Dette fører til at skattytere og bedrifter ikke får behandlet sine klager i tide, noe som kan føre til økonomiske konsekvenser. Samtidig bruker mange av de ansatte arbeidstiden til annet enn å behandle ligninger.

Vil statsråden se på ressursbruken ved ligningskontorene og be skatteetaten skjerpe seg med blant annet behandlingstiden?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Representanten Stang viser til en undersøkelse fra Riksrevisjonen som nylig er oversendt Stortinget som Dokument nr. 3:8 for 1998-99. Den aktuelle undersøkelsen, som dreier seg om ressursbruken ved fem store likningskontorer i årene 1996 og 1997, har vært forelagt Finansdepartementet til uttalelse ved to anledninger. Fordi Dokument nr. 3:8 nå ligger til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, finner jeg det ikke riktig å gå inn i selve undersøkelsen i denne spørretimen. Jeg kan imidlertid henvise til departementets merknader til undersøkelsen i brev til Riksrevisjonen av henholdsvis 23. februar og 26. mars i år, som er inntatt i Dokument nr. 3:8. Det fremgår her at departementet på flere punkter har en annen fortolkning av datamaterialet enn det Riksrevisjonen har.

Når det gjelder de konkrete typer av saksbehandling ved likningskontorene som undersøkelsen tar opp, foreligger det nå enkelte interessante data på landsbasis for 1998. Jeg nevner at Skattedirektoratets krav om at behandlingstiden for klager på ordinær likning i minst 95 pst. av sakene skal være mindre enn tre måneder, i all hovedsak ble oppfylt. For bokettersynsrapporter der både den avgiftsmessige og den skattemessige behandlingen er avsluttet, ble 85 pst. av sakene ferdigbehandlet innen 12 måneder. Dette er fem prosentpoeng lavere enn direktoratets resultatkrav. Jeg vil fremheve at den gjennomsnittlige behandlingstiden for disse sakene var 6 ½ måned.

Finansdepartementet vurderer disse resultatene som akseptable. Saksbehandlingstider utgjør ellers sentrale indikatorer i skatteetatens resultatstyringssystem og i departementets oppfølging av etaten.

Regjeringen har som kjent pålagt alle statlige virksomheter å utarbeide serviceerklæringer innen utgangen av år 2000. Finansdepartementet har derfor i tildelingsbrevet til Skattedirektoratet for 1999 bedt om en spesielt utdypende resultatrapportering for så vidt gjelder saksbehandlingstider, herunder i forbindelse med klagebehandling.

Avslutningsvis vil jeg vise til at Skattedirektoratet nettopp har oversendt Finansdepartementet en rapport om organiseringen av likningsforvaltningen, der ressursbruken ved kontorene vurderes ganske inngående. Departementet vil gi rapporten en grundig behandling, inklusiv en bred høring av berørte instanser, før saken forelegges Stortinget.

Det er således etter min mening grunnlag for å hevde at både departementet og skatteetaten selv legger betydelig vekt på de forhold representanten Stang er opptatt av, bl.a. med tanke på mulige forbedringer.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg er litt skuffet over statsrådens svar; jeg må imidlertid takke for det.

Man vil se på muligheten til å få forbedringer. Det synes iallfall jeg er en meget passiv holdning. Jeg ønsker mer å høre statsrådens private holdning i denne saken, for dette har jo en god del sider. Når man klager på skatten, er risikoen stor for at klagen blir liggende lenge. En årsak er at bare seks av ti årsverk ved likningskontorene går med til vanlig saksbehandling. Samtidig bruker svært mange av de ansatte ved likningskontorene arbeidstiden til annet enn å behandle likninger – nesten 40 pst. av årsverkene brukes faktisk på ledelse, opplæring og administrasjon – og resultatet er bl.a. at likningskontorene ikke klarer å svare på klagen innen fristen på tre måneder, en frist som likningskontorene selv har satt.

Jeg vil spørre statsråden: Vil statsråden ta noe initiativ til å innføre absolutte tidsfrister overfor likningskontorene, slik at kundene kan få en bedre behandling?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg viser for det første til mitt forrige svar, der jeg henviste til at data for 1998 viser at kravet om at klager på ordinær likning i minst 95 pst. av sakene skal være behandlet innenfor tre måneder, i all hovedsak er oppfylt.

Når det gjelder bruk av ressurser i etaten, har Aftenposten i det oppslaget som representanten Stang sannsynligvis henviser til, blandet kortene på en del områder. Andelen av ligningsforvaltningens ressurser som medgår til administrasjon og ledelse, er etter departementets vurdering på et nøkternt nivå, det er vel 11 pst. ifølge Skattedirektoratets målinger for 1997 og 1998. De totale ressurser som anvendes til interne funksjoner, ligger rett nok noe over gjennomsnittsnivået for statlige virksomheter. Men dette antas først og fremst å skyldes satsingen på og integreringen av EDB i det utadrettede faglige arbeidet, f.eks. som et sentralt virkemiddel i ligningskontrollen.

De meldingene som er gått fra departementet til etaten om å utarbeide serviceerklæringer på samme måte som alle andre statlige etater skal gjøre innen år 2000, og de forhold som jeg har orientert om her, tilsier at tilstanden i Skattedirektoratet alt i alt er tilfredsstillende, etter departementets oppfatning.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg fikk jo i grunnen ikke svar på det jeg spurte om. Jeg spurte om det er riktig å vurdere om det bør innføres absolutte tidsfrister – det var det jeg var på jakt etter.

I et av tilfellene der man måtte vente i en klagesak, var faktisk ventetiden over fem år. En slik uforsvarlig lang saksbehandlingstid svekker både rettssikkerheten og tilliten til ligningskontorene. Skattyteren selv har kun en tre ukers klagefrist, og det virker svært underlig at det haster så mye med å klage, samtidig som man risikerer å måtte vente lenge på et svar.

En annen urimelighet er at skatten blir inndrevet samtidig som klagen ligger til behandling, mens renter og inndrivelseskostnader løper. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser for små næringsdrivende og privatpersoner. I verste fall kan kemneren stå på døren og ta pant i boligen, mens du fortsatt venter på at skatteetaten skal behandle klagen din. Synes statsråden at dette er rimelig fremgangsmåte?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er selvsagt viktig at skatteetaten overholder de frister og de målsettinger som etaten har for behandling av klagesaker. Jeg er enig med representanten Stang i at en saksbehandlingstid på fem år selvsagt ikke høres spesielt akseptabelt ut. Det er altfor lang saksbehandlingstid. Hvorvidt det har vært vurdert å innføre absolutte frister, skal jeg innrømme at jeg ikke er kjent med, men målsettingen er selvsagt at man skal klare å behandle sakene innenfor de tidsfristene man har satt.

Departementet har også – som jeg sa i mitt første svar, og også i mitt forrige svar – bedt samtlige om at det skal innføres serviceerklæringer hvor brukerne i størst mulig grad skal stå i fokus. De ulike statlige etatene har frist til innen utgangen av år 2000 å utarbeide slike serviceerklæringer, og Skattedirektoratet er for 1999 bedt om en spesielt utdypende resultatrapportering for så vidt gjelder saksbehandlingstid og klagebehandling, og departementet vil følge dette opp nærmere.