Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Den militære konflikten mellom Etiopia og Eritrea har pågått i lang tid.

Hva gjøres fra norsk side for å bidra til en fredelig løsning?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er med stor beklagelse vi må konstatere at det ennå ikke har vært mulig å bringe krigshandlingene mellom Etiopia og Eritrea til opphør, til tross for omfattende diplomatiske bestrebelser fra FN og Organisasjonen for afrikansk enhet, OAU. Også fra norsk side har vi aktivt støttet opp om dette arbeidet, både gjennom de nevnte organisasjonene og bilateralt overfor de to partene.

Selv om begge parter nå i prinsippet har akseptert rammeavtalen for en løsning som OAU har utarbeidet, er de fortsatt uenige om hvordan denne skal fortolkes, om hvilke områder de eritreiske styrkene skal trekke seg tilbake fra, og på hvilken måte dette i så fall skal skje.

Fra norsk side har vi fra første stund henstilt til partene – som begge er prioriterte land for norsk bistandssamarbeid – om snarest å finne en fredelig løsning på denne konflikten. Vi har også gjentatte ganger tilbudt vår assistanse i denne sammenheng. Vi har gitt tilsagn om både teknisk bistand og økonomisk støtte på inntil 1 mill. dollar til arbeidet med å foreta en internasjonal demarkering av grensen mellom de to landene. Dette spørsmålet er et av de vanskeligste. Vi har allerede utbetalt 500 000 dollar til et eget FN-fond for dette arbeidet.

Norge har på ulike måter forsøkt å bidra til dialog og direkte kontakter mellom de to landene. Blant annet møttes de religiøse lederne fra begge land i Norge i fjor høst for å forsøke å komme fram til et grunnlag for en felles forståelse av den aktuelle konflikten. Møtet er senere blitt fulgt opp, uten at det foreløpig er blitt noe gjennombrudd.

Vi har også forsøkt å opprettholde en aktiv dialog med begge parter, så vel som med FN og OAU, for å kunne gjøre vårt syn kjent og bidra til en løsning. En norsk delegasjon ledet av statssekretær Leiv Lunde avla i september i fjor besøk både i Etiopia og Eritrea og hadde samtaler med de to lands ledere. Dette er senere blitt fulgt opp med flere besøk fra begge land, og så sent som i går, den 11. mai, hadde vi samtaler i Utenriksdepartementet med en minister fra Eritrea. I tillegg har også statsministeren sendt flere personlige brev til de to lands ledere, senest for et par uker siden.

Arbeidet med å få til en løsning på konflikten har også jevnlig blitt drøftet både med FN og OAU. Det ble bl.a. tatt opp under statsministerens møte med FNs generalsekretær Kofi Annan i New York 22. april, og i forbindelse med besøket av OAUs nåværende formann, Burkina Fasos president, Blaise Compaore, i Oslo like etter påske.

Regjeringen er skuffet over at den militære konflikten mellom Etiopia og Eritrea fortsatt pågår, til tross for det arbeidet både vi og mange andre har gjort for å bidra til en løsning. Dette har vi da også klart gitt til kjenne overfor de to lands myndigheter. Som en konsekvens av dette forholdet har vi meddelt begge land at det ikke er aktuelt å inngå nye bistandsavtaler med noen av landene før det måtte foreligge en varig og stabil våpenhvileavtale, og reelle forhandlinger om en fredsavtale er kommet i gang.

Ytterligere norsk innsats i fredsbestemmelsene blir fortløpende vurdert. I dagens situasjon finner vi det mest hensiktsmessig først og fremst å støtte opp om FNs fredsbestrebelser.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret, som jo viser at Norge er aktivt med i fredsarbeidet. Jeg skjønner at det er mange kanaler i bruk, men jeg vil likevel spørre om det er noen flere som kan prøves utenom de diplomatiske spor. Norge har jo et spesielt forhold til disse landene gjennom misjon og bistandsarbeid i lang tid og har derfor mange kontakter. For oss virker det meningsløst at disse landene, som har stått hverandre så nær, er i krig.

Vi må ikke glemme resten av verden, selv om det er Kosovo-krisen som er mest i fokus i dag. Det er viktig at noen bryr seg om de menneskelige lidelsene også i Afrika. Og når det gjelder Etiopia/Eritrea-konflikten, føler jeg at det også er noe mer som ligger bak enn en grensekonflikt. Vi får stadig signaler om brudd på menneskerettigheter i regionen, men grensekonflikten overskygger dette. Det er derfor viktig med tillitsbyggende arbeid, og jeg vil da spørre om Norge har mulighet til å gå andre veier enn om OAU-initiativet, som jo ikke har ført fram, for å komme i dialog omkring kjerneproblemene – altså bruke noen bak-kanaler.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Skarbøvik i at vi ikke må glemme andre konflikter, selv om vi nå i stor grad – og med rette – er opptatt av å løse Kosovo-konflikten.

Det er meningsløst det som skjer der nede, og det har vi da også gitt klart uttrykk for overfor både etiopiske og eritreiske myndigheter. Og jeg tror det også er riktig, som representanten Skarbøvik antyder, at det foregår alvorlige brudd på menneskerettighetene, ikke minst i Etiopia, noe vi også har tatt opp med etiopiske myndigheter ved flere anledninger.

Vi bruker ulike kanaler. Jeg tror det er viktig at vi skal støtte opp om OAUs arbeid, jeg tror det er for lettvint å la noen av partene slippe unna det. Som jeg nevnte, har vi hatt de religiøse lederne på et møte i Oslo. Vi bruker også norske forskningsinstitusjoner og vi har brukt norske misjons- og kirkegrupperinger. Vi har brukt en rekke kanaler inn til myndighetene i både Etiopia og Eritrea – vi skal fortsette å vurdere det, men til nå har det dessverre ikke ført fram.