Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Johnsen til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av nærings- og handelsministeren.

Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«I Næringslivets Ukeavis kunne vi 30. april 1999 lese at det i fjor ble etablert 2 300 færre bedrifter enn året før. Det er en nedgang på ca. 9 pst., og nedgangen gjelder alle fylker.

Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å få snudd denne trenden?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Representanten Johnsen viser i sitt spørsmål til tall som er gjengitt i Næringslivets Ukeavis den 30. april i år. Dette er tall basert på nyregistreringer i Skattedirektoratets database over foretak som er pliktige til å betale merverdiavgift. En nyregistrering i denne basen blir regnet som en nyetablering. Det medfører at også foretak som endrer selskapsform, framstår som nyetableringer i denne sammenhengen.

Tallene gir altså ikke en helt presis oversikt over bedriftsetableringer, og vi skal derfor være forsiktige med å trekke for klare konklusjoner med basis i dem. De gir likevel en indikasjon på utviklingen. Tallene viser at mens det i 1997 ble registrert drøyt 27 100 nye bedrifter, ble det i fjor registrert 24 800 bedrifter. Det er imidlertid også nedgang i antall såkalte deregistreringer, det vil si foretak som går ut av registeret, og her er endringene større. 24 400 bedrifter gikk ut av registeret i 1997, men bare 18 100 virksomheter forsvant i 1998. Samlet sett betyr dette at nettotilveksten var større i 1998 enn året før – 6 700 bedrifter i 1998 mot 2 700 i 1997.

Jeg tror det er flere årsaker til forskjellen mellom 1998 og de foregående år. Når flere bedrifter klarte seg godt i 1998, betyr det samtidig at færre bedrifter gikk konkurs og la ned. Dette er svært gledelig, men dermed kan det også ha vært mindre rom for nye bedrifter innenfor opparbeidede markeder eller produktområder. Samtidig gikk arbeidsledigheten ned, og færre kan derfor ha hatt ønske om å starte sin egen arbeidsplass. Uroen på rente- og valutamarkedene kan også ha spilt en rolle for utviklingen i fjor.

Når dette er sagt, vil jeg også understreke betydningen av nyskaping og innovasjon. En stor del av bedriftsmassen fornyes hvert år. En studie fra ECON har vist at av omkring 225 000 bedrifter som var aktive i 1984, var omkring 180 000 nedlagt i 1993. Tilsvarende var nær 160 000 av de bedriftene som var aktive i 1993, ikke opprettet i 1984. Dette illustrerer klart hvor viktig det er for den framtidige verdiskaping at det kontinuerlig etableres ny virksomhet.

En sunn økonomisk politikk er avgjørende for utviklingen av renter, priser og valutakurser, som er noen av de viktigste rammebetingelsene for næringslivet. Regjeringens budsjettopplegg for 1999 var nødvendig for å sikre tillit til den økonomiske politikken.

Samtidig er det viktig med en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk. Regjeringen la i fjor fram næringsmeldingen og handlingsplanen for små og mellomstore bedrifter. Her presenterte vi hovedtrekkene i vår næringspolitikk. Stortinget har nylig sluttet seg til disse hovedtrekkene. Denne næringspolitiske strategien danner også basis for våre satsinger framover. Det er summen av rammevilkårene som avgjør hvor attraktivt det er å starte ny virksomhet. Regjeringens målsetting er å sikre gode og stabile rammevilkår. Dette er avgjørende for å stimulere til entreprenørskap og nyskaping.

Jeg vil også understreke at en aktiv offentlig innsats er viktig, men ikke tilstrekkelig til å få til den utviklingen vi ønsker. Vi må også få til en holdningsendring og legge til rette for en gründerkultur, slik at flere satser på å skape egen virksomhet.

Ved å føre en aktiv næringspolitikk og ved å utvikle positive holdninger til nyskaping og entreprenørskap kan vi sikre den nødvendige verdiskaping også i årene som kommer.

Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden kom med svært mange tall, og det interesserer meg for så vidt svært lite. Det som interesserer meg, er at 2 300 færre bedrifter ble startet i fjor. Jeg går ut fra at Regjeringen i likhet med mange andre ser på viktigheten av å så. Det er det vi snakker om her – vi snakker om å så, for å høste siden. Det må være ganske bemerkelsesverdig at en regjering som gikk så offensivt ut før valget med å være de små og mellomstore bedrifters store hjelper, klarer å få slike tall på bordet etter ett år i regjering.

Hvilke konkrete tiltak vil Regjeringen sette i verk for å snu denne trenden?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg tror jeg må få lov til å gjenta litt av det jeg sa i mitt første svar.

Jeg synes det er svært gledelig at vi har en nettotilvekst på 6700 bedrifter i 1998 mot 2700 i 1997. Dette er svært viktig, for det er tross alt nettotilveksten i antall bedrifter som har størst betydning. Jeg gikk i mitt forrige svar også igjennom en rekke av de tiltakene som er iverksatt av denne Regjeringen, og som vi vil komme til å følge opp i tiden framover. Det er først og fremst å føre en økonomisk politikk som skal sikre konkurranseevnen i forhold til de markedene som norske bedrifter opererer i, sikre at vi får en lav rente og en stabil valutakurs som gjør at vi beholder konkurranseevnen. Dernest har vi gjennom både eierskapsmeldingen og næringsmeldingen, i tillegg til handlingsplanen for små og mellomstore bedrifter, lagt fram en rekke konkrete tiltak som i tiden framover vil bli fulgt opp, for å både skape og holde på en gründerkultur, som gjør at det blir interesse for å etablere bedrifter. Det skal legges til rette for, via offentlig innsats i kombinasjon med privat kapital og privat innsats, å skape de bedriftene vi skal eksistere av i framtiden.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret, som ikke var noe svar – det var ingen konkrete tiltak jeg fikk greie på her. Men jeg kan stille et mer direkte spørsmål til ministeren. Ett av de poengene som Regjeringen gikk ut med før valget, var at de skulle minske skjemaveldet for bl.a. små og mellomstore bedrifter. I den perioden som denne Regjeringen har sittet, er skjemaveldet økt – med 45, tror jeg. Hva mener ministeren om dette, og vil ministeren sørge for at det raskt blir en minsking av dette skjemaveldet slik Regjeringen gikk ut og sa at den ville, for at det skulle bli lettere for små og mellomstore bedrifter?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg kan ikke gå god for tallet når det gjelder endringen av antall skjemaer som næringslivet har å forholde seg til. Men jeg kan si at Regjeringen har satt i verk et prosjekt kalt «Et enklere Norge», som ledes av statsministeren, hvor samtlige departement er involvert, og hvor Næringsdepartementet har en svært sentral rolle i forhold til å få redusert antall skjema som både næringslivet, kommunene og de fleste av oss har å forholde seg til. Det er et svært viktig arbeid. Jeg er enig med representanten Johnsen i at dette må prioriteres, og det blir gjort. Det at statsministeren leder dette utvalget hvor også mange statsråder deltar, og hvor det nå jobbes aktivt i alle departementer, tar jeg som et tegn på at dette arbeidet blir prioritert. Og jeg forventer at det skal oppnås resultater gjennom dette arbeidet.