Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til kommunal- og regionalministeren, vil bli tatt opp av representanten Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) for de to første månedene i 1999 viser at barn som søker asyl i Norge uten følge av foreldre, kan risikere å vente i over ett år før de får et permanent sted å bo – dette på tross av UDIs målsetting om plassering innen seks måneder.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at målsettingen om bosetting innen seks måneder overholdes?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Først vil jeg få presisere at målsettingen er at enslige mindreårige skal være bosatt i en kommune innen tre måneder etter at de eventuelt har fått innvilget oppholdstillatelse. Det er altså ikke fra ankomst til Norge, men fra det eventuelt foreligger et vedtak om oppholdstillatelse.

Når det er sagt, vil jeg si at rask bosetting i en kommune utvilsomt er en bedre løsning for disse barna enn et lengre opphold i mottak. Av den grunn kan de, etter en individuell vurdering, bosettes i en kommune før de eventuelt har fått innvilget oppholdstillatelse. Et flertall av de enslige mindreårige asylsøkerne omfattes av denne ordningen, og flere kommuner har etter hvert gjort avtaler om å ta imot enslige mindreårige. Dessverre har det vært vanskelig å få nok plasser i kommunene. Samtidig er antallet enslige mindreårige som kommer til Norge, nær fordoblet det siste året. Mange enslige mindreårige har derfor fått et lengre opphold i mottak enn det som er ønskelig.

Utlendingsdirektoratet prioriterer enslige mindreårige høyt, og har en løpende dialog med kommunene om behovet for bosetting av enslige mindreårige. Den situasjonen som har oppstått, har også gjort det nødvendig å foreta en vurdering av tilbudet for enslige mindreårige asylsøkere i mottak. Kommunal- og regionaldepartementet arbeider derfor med dette i samarbeid med øvrige departementer og Utlendingsdirektoratet.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg registrerer at statsråden viser vilje til å se på dette. Det er jo et faktum at det er liten eller ingen bedring å spore i forhold til i fjor når det gjelder denne problematikken, selv om det er gjort flere forsøk på å få til bosettingen raskere. Det er også bra at det er enighet om at asylsøkerbarna bør ha et kortest mulig opphold i mottak, og at de bør flytte dit de kan ha en tilnærmet normal livssituasjon så fort som mulig.

Jeg vil også si at det å ta hånd om enslige mindreårige asylsøkere ofte krever en mye mer omfattende og langsiktig planlegging enn det å ta imot hele familier. Det gjelder både i forhold til oppfølging og kanskje ikke minst i forhold til nettverk. Vi vet at mange av disse barna har en tung bagasje med seg fra hjemlandet, og det kolliderer ofte med den voksenverdenen de må forholde seg til her.

Så mitt spørsmål blir egentlig: Hva har statsråden konkret tenkt å gjøre for at bosettingen kan skje raskere og for å sikre at vi har en tettere oppfølging av disse barna?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Av de tiltak som er iverksatt, kan det bl.a. nevnes at Utlendingsdirektoratet prioriterer arbeidet med å få etablert såkalte basiskommuner for bosetting av enslige mindreårige. Det er inngått avtale med 20 kommuner.

Det særskilte tilskuddet til kommuner som gis ved bosetting av enslige mindreårige, er økt til 90 000 kr med virkning fra 1. januar 1999 for å medvirke til at man skal få til økt bosetting. Dette er altså et tilskudd som kommunene får i tillegg til integreringstilskuddet.

Videre har Utlendingsdirektoratet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet satt i gang et prosjekt for utvikling av gode modeller for kommunalt arbeid med enslige mindreårige. Jeg er enig med representanten Brustad i at vi står overfor spesielle utfordringer på dette området som krever et aktivt engasjement, og man har også gjennom det prosjektet prøvd å ta tak i disse problemstillingene. Dette prosjektet skal gjennomføres i seks kommuner og skal avsluttes høsten 2001. Hensikten med det er å prøve ut forskjellige modeller som sikrer gode bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige.