Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I kommunene Aurskog Høland og Nes i Akershus er det uro over den sterkt voksende ulvestammen. Også i grensekommuner i Hedmark og Østfold er det bekymring over utviklingen. Det skaper usikkerhet og utrygghet hos lokalbefolkningen at forvaltningen av ulvestammen er uavklart. Det oppfattes slik at Direktoratet for naturforvaltning vil foreslå kjerneområdet lagt hit.

Akter statsråden å foreslå at det etableres kjerneområde for ulv i disse områdene?»

Statsråd Guro Fjellanger: Stortinget foretok i 1997 en full gjennomgang av rovviltforvaltningen ved behandlingen av St.meld. nr. 35 for 1996-97. Stortinget sluttet seg da til en målsetting om å sikre levedyktige bestander av alle de fire store rovviltartene i Norge. Samtidig skal det sikres et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene i utmark til sau og rein.

Stortingets behandling av rovviltmeldingen er nå under oppfølging på en rekke områder. Regjeringen vurderer løpende hvilke tiltak og virkemidler som kan være tjenlige for å nå de vedtatte målsettingene. I denne sammenhengen er det viktig for Regjeringen å ivareta de forpliktelsene vi har gjennom internasjonale avtaler, som Konvensjonen om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen. Regjeringen forsøker også i størst mulig grad å forene hensynene til fauna, lokalbefolkning og primærnæringer i distriktene. I dette oppfølgingsarbeidet legger jeg stor vekt på nær kontakt med både kommuner og andre berørte parter lokalt.

Bestandsregistreringer tyder på at det var seks familiegrupper av ulv i Sør-Skandinavia sist vinter. En av disse ulvegruppene holdt til i grenseområdet mellom Hedmark, Akershus, Østfold og Värmland i Sverige. Dette området framstår derfor som et viktig leveområde for ulv i Norge.

I rovviltforvaltningen beskriver begrepet «kjerneområde» en geografisk enhet som kan omfatte hele eller deler av en bestands utbredelsesområde, og som er avgrenset av en administrativt fastsatt grense. Hensikten med kjerneområder er å sikre de store rovdyrene muligheter for reproduksjon og overlevelse og gjennom dette legge forholdene til rette for levedyktige bestander, og samtidig å unngå for store skader på bufe og tamrein.

Spørsmålet om et kjerneområde for ulv ble omtalt i rovviltmeldingen. På grunn av den svake bestandssituasjonen fant en ikke grunnlag for å fastsette kjerneområde for ulv da rovviltmeldingen ble behandlet i Stortinget. I rovviltmeldingen ble det imidlertid understreket at det på sikt kan være aktuelt å opprette ett eller flere kjerneområder også for ulv for å kunne differensiere bruken av virkemidler med hensyn til felling og bruk av skadeforebyggende tiltak. Det ble pekt på at lokaliseringen av slike kjerneområder først kan vurderes når en har fått etablert reproduserende familiegrupper på norsk side av grensen.

Direktoratet for naturforvaltning har i brev til departementet i januar i år gjort nærmere vurderinger omkring forvaltningen av ulv i 1999. Direktoratet har bl.a. tilrådd geografisk sonering av virkemiddelbruken i forvaltningen. Det foreligger ikke noe konkret forslag fra direktoratet om å fastsette administrative grenser for et kjerneområde. Hos fylkesmennene i Hedmark, Akershus og Østfold pågår det nå et arbeid med å kartlegge og vurdere konflikter og forvaltningstiltak regionalt, som utgangspunkt for en framtidig forvaltningsplan for ulv.

Forvaltning av ulv må skje gjennom en geografisk differensiering av virkemiddelbruken, og det er ikke ønskelig med etablering av ulv i samiske tamreinområder eller i sauetette områder vest for Glomma. Jeg vil nå avvente fylkesmennenes kartleggingsarbeid før det tas endelig stilling til om en differensiert forvaltning av ulv skal skje gjennom etablering av eget kjerneområde.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret, selv om det ikke var egnet til å berolige befolkningen i dette området, fordi det ennå er uklart når det blir kjerneområde, og, hvis det overhodet blir kjerneområde for ulv, hvor det eventuelt skal ligge. Blant annet har representanter for kommunene Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Nes og Aurskog-Høland nær kontakt og møter fordi bekymringen er stor.

Nå sa statsråden at hun i oppfølgingsarbeidet vil legge stor vekt på nær kontakt med både kommuner og andre berørte parter lokalt, og det er positivt og meget viktig. Men når ventes det at fylkesmennenes kartleggingsarbeid vil være ferdig, og vil Stortinget få saken til behandling når statsråden har tatt endelig stilling til disse spørsmålene?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har vært opptatt av gjennom rovviltforvaltningen å dempe konflikten mellom de ulike interessene og bl.a. lagt stor vekt på å ha nær og god kontakt både med næringer og lokalsamfunn som er berørt. Det er det viktig for meg å fortsette med. Det er også grunnen til at jeg legger så pass sterk vekt på at både berørte parter, kommunene og ikke minst fylkesmennene i de områdene det kan dreie seg om, er trukket tungt inn i arbeidet.

Når det er vanskelig å gi veldig klare svar akkurat nå, er det fordi vi er i en mellomposisjon når det gjelder forvaltning av ulv. Vi har ikke helt nådd bestandsmålet ennå, samtidig som vi ser at stammen er i kraftig vekst. Derfor har vi også valgt å sette i gang dette arbeidet før målet er nådd, slik at vi så tidlig som mulig skal kunne gi en avklaring.

Jeg vil synes at det er naturlig at vi kommer tilbake til Stortinget i egnet form med et eventuelt konkret forslag om et kjerneområde, hvis det skulle bli Regjeringens forslag.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for at hun vil komme tilbake til Stortinget med saken.

Det er tydelig at det er usikkerhet omkring tilveksten i ulvestammen. Men at den er i kraftig vekst, har også statsråden bekreftet her. Det skaper usikkerhet og utrygghet hos befolkningen. Og frykten er reell i disse områdene. Familier har et annet forhold til skog og utmark enn de har hatt før. Enkelte velger å kjøre sine barn til skolen og til fritidstiltak og sørger for ettersyn ved uteaktiviteter. Det er også en alminnelig oppfatning at dagens ulvestamme synes å savne den naturlige skyhet overfor mennesker og menneskenære områder, som er en forutsetning for sameksistens mellom ulv og mennesker.

Siden det råder uklarhet omkring hvor mye ulv det er, vil jeg spørre om statsråden vil ta initiativ til at det blir lagt opp til en nøyaktig bestandsregistrering, slik at det kan bli en reell registrering av hvor mye ulv som finnes.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har forståelse for at en ulvestamme i vekst skaper usikkerhet i befolkningen – spesielt fordi vi har opplevd, og i framtiden vil oppleve i stadig større grad, at det oppstår møter eller kontakt mellom mennesker og ulv. Det vil være uunngåelig i en situasjon hvor vi også skal ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene. Da tror jeg det er viktig at vi legger stor vekt på sikker kunnskap, både sikker kunnskap til befolkningen om hvordan de skal opptre i en slik situasjon, og sikker kunnskap om hvordan man skal unngå at det at mennesker og ulv kommer i kontakt med hverandre, blir en farlig situasjon. I de aller fleste tilfellene er det ingen grunn til å tro at det vil bli farlig.

Samtidig er jeg enig i at sikker kunnskap om bestanden er viktig. Derfor foretok Regjeringen en klar økning i bevilgningen til bestandsregistreringen av ulv sist vinter for å ha sporing på snø, og vi er også innstilt på å fortsette dette til neste vinter, hvis det skulle vise seg å være nødvendig.