Aud Gaundal (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I disse dager foregår det i Direktoratet for naturforvaltning en godkjenning av de kommuner som har sagt seg villig til å overta forvaltningsansvar for verneområder. I tillegg har for eksempel Lierne kommune sagt seg villig til å delta i en prøveordning med delegering av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Begge disse problemstillingene blir nye oppgaver for kommunene.

Hvordan mener statsråden disse merutgiftene skal kompenseres?»

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er opptatt av at kommunenes rolle i naturforvaltningen skal styrkes. Jeg ønsker derfor å delegere forvaltningen av verneområdene til kommunene der forholdene ligger til rette for det.

Når det gjelder dekning av kommunenes ekstrautgifter, vil jeg vise til reformen «Miljøvern i kommunene», som ble behandlet i St.meld. nr 34 for 1990-1991. Reformen førte bl.a. til at alle landets kommuner får årlige tilskudd for å styrke det kommunale miljøvernarbeidet. Fra og med 1997 er tilskuddet innlemmet i rammeoverføringene fra staten. Tilskuddet gir kommunene mulighet til å skaffe seg miljøvernfaglig kompetanse som bl.a. kan brukes til å løse administrative oppgaver ved forvaltning av verneområder. I tillegg kan kommunene søke om midler til å løse konkrete oppgaver som oppsyn og skjøtsel. Dette er midler som bevilges over departementets budsjett, og som i dag fordeles til fylkesmennene. Jeg legger til grunn at kommunene som overtar forvaltningsansvaret for verneområder, skal få tilnærmet de samme økonomiske rammer til konkrete tiltak som fylkesmennene ellers ville fått.

Når det gjelder rovviltforvaltning, ble det i 1998 iverksatt et forsøk i Lierne der kommunalt nivå er delegert myndighet til å disponere rammebevilgninger til forebyggende tiltak, samt myndighet til å effektuere betinget fellingstillatelse på bjørn. Jeg er godt fornøyd med kommunens gjennomføring i 1998, og det er aktuelt å videreføre forsøket i år. En rimelig andel av kommunens merutgifter til administrasjon i forbindelse med videreføringen av forsøket forutsettes dekket innenfor bevilgningen til rovviltforvaltning.

Aud Gaundal (A): I et brev til kommunene fra Direktoratet for naturforvaltning fra 1998 heter det:

«Det er for oss en prioritert oppgave å finne løsninger som kan skape engasjement og lokal forståelse for vern … Kommuner som ønsker et forvaltningsansvar for verneområder må naturligvis ha tilgjengelig naturfaglig kompetanse og kapasitet til å arbeide med denne type saker.»

Videre heter det:

«Med utgangspunkt i det tradisjonelle budsjettnivå for forvaltning av verneområder, vil direktoratet understreke at kommunene ikke kan påregne store pengeoverføringer som følge av en myndighetsoverføring. En vesentlig del av kostnadene ved forvaltning må derfor bæres av den enkelte kommune … Den fremtidige budsjettsituasjonen vil være avgjørende for omfanget av statlige midler til dette formålet.»

Det er sitat fra brevet. I en tid hvor kommunene har en økonomi som er den desidert svakeste de har hatt i 1990-årene, vil det være nødvendig med pengeoverføringer. Med tilstrekkelige økonomiske midler får vi en god forvaltning. Mitt spørsmål blir: Mener statsråden at det vil være riktig ut fra det hun selv sa?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at de verneområdene som nå er lagt ut til kommunene, hvor de blir tilbudt å ha en lokalforvaltning, er såkalte små og til dels noen mellomstore områder. Vi har tilbudt kommunene 1 500 områder, og foreløpig ser responsen ut til å være god.

Det er korrekt at det ikke vil være snakk om store overføringer til kommunene, men som jeg sa i mitt første svar, vil kommunene bli tilbudt samme sum som det fylkesmennene ellers ville brukt på å forvalte området hvis de fremdeles skulle gjøre det selv. Det er også slik at man fra 1997 valgte å legge de tidligere øremerkede midlene på miljøsektoren inn i rammetilskuddet. Det betyr ikke at kommunene ikke lenger får penger til å drive med miljøvern, men at disse midlene har gått inn i rammetilskuddet. Grunnen til dette er at vi mener at det er viktig, og vi tror også at man lokalt ønsker å prioritere miljøvern.

Aud Gaundal (A): Det er riktig, slik miljøvernministeren understreker, at de fleste kommunene har stilt seg positive til å ta over en del av forvaltningsområdet. Likevel har de fleste, eksempelvis Lierne, sagt at de synes at bevilgningene til forebyggende tiltak er for små, og de stiller også spørsmål ved kompensasjon i forhold til administrasjon av forvaltninga av områdene.

Det har også sammenheng med det jeg mener er viktig, nemlig at når man tar oppgaver fra en del av den offentlige forvaltningen og fører dem over til en annen del, da må det være fleksibilitet i systemet, slik at vi kan ha tiltro til at kommunene får ressurser til å gjøre en god jobb. For er det noe vi er opptatt av i forhold til disse områdene, er det at de miljømessig skal bli godt ivaretatt også når kommunene tar på seg den oppgaven.

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at når Regjeringen har gått til det skritt både å tilby lokal forvaltning av en del mindre verneområder og i tillegg i større grad å desentralisere deler av rovviltforvaltningen, ikke minst på den forebyggende siden, er det fordi vi er overbevist om at vi trenger den kunnskapen som finnes i lokalsamfunnene, for å få best mulig løsning, og fordi vi tror at lokalsamfunnene gjennom slike ordninger får et større medeierskap, også til miljøvernet i kommunene.

Det er helt sikkert grunn til å si at bevilgningen til forebyggende tiltak kunne ha vært større, men da har jeg lyst til å understreke at denne regjeringen har stått for en betydelig økning av posten forebyggende tiltak og også bestandsregistrering. Jeg er enig i prinsippet om at hvis man flytter en oppgave fra et nivå til et annet, skal det følge penger med, og det vil også være slik at de kommunene som tar forvaltning av et område, vil få tilført samme sum som det fylkesmannen ellers ville brukt. Men vi finner grunn til å understreke at dette ikke er store summer, slik at kommunene ikke skal føle seg lurt.