Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Fiskeriforvaltningen og Havforskningsinstituttet sliter med sin troverdighet i bestandsanslagene, spesielt på torsk og sei. De beregningsmodellene som brukes, inkluderer ikke det fiskekonsumet som de store sjøpattedyrene står for. I tillegg trenger Havforskningsinstituttet data fra uavhengige observatører som tar prøver på fartøy under aktivt fiske.

Hva vil statsråden gjøre for å få en bedre forskning og forvaltning?»

Statsråd Peter Angelsen: I beregningsmodellen som brukes i Det internasjonale råd for havforskning – ICES – antas det at sjøpattedyr konsumerer en konstant andel av fiskemengden hvert år: Jo mer fisk det er i bestanden, jo mer konsumeres av hval og sel. Hittil er dette konsumet ikke gjort avhengig av antallet sjøpattedyr. Sjøpattedyrbestandene forandrer seg relativt langsomt sammenlignet med fiskebestandene, og deres totalkonsum vil derfor også forandre seg lite fra et år til neste.

Det hval og sel konsumerer av ett bestemt fiskeslag, vil imidlertid variere mye mer, avhengig av de innbyrdes forandringene i fiskebestandene. Med lite lodde og sild i Barentshavet vil hval og sel spise mer torsk og hyse enn når det er mye lodde og sild. Havforskningsinstituttet arbeider med å legge inn slike forhold i modellen som er under utvikling ved instituttet.

Inngangsdata til bestandsvurderinger er i hovedsak av to typer: data fra tokt og data fra kommersielt fiske. Begge typer data er i større og mindre grad beheftet med usikkerhet. De viktigste kildene til feil, både systematiske og usystematiske, og hvordan feil påvirker resultatene av bestandsberegningene, er kjent. Havforskningsinstituttet har til oppgave å gi fiskeriforvaltningen de best mulig faglige underbygde råd om utviklingene i fiskebestandene. I den grad slike data som representanten Bastesen viser til, kan være av betydning for en kvalitativ forbedring av bestandsvurderingene, bør Havforskningsinstituttet søke å finne plass for nødvendig datainnsamling innenfor rammen av sitt budsjett.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg registrerer at Havforskningsinstituttet nå er i ferd med å beregne data for sjøpattedyrenes konsum. Jeg vil opplyse statsråden om at modeller allerede ligger ferdig hos Fiskeriforskning i Tromsø. De har utarbeidet og gjort ferdig modeller i forbindelse med det store sjøpattedyrprogrammet. Var det ikke en tanke at Havforskningsinstituttet henvender seg til Tromsø og får de beregningene, slik at de i det minste kunne spare penger på det arbeidet, og kanskje få penger til overs til observatører som kan gå om bord i fartøy under aktivt fiske? For problemet Havforskningsinstituttet har, er at de har ikke penger til å sende ut observatører som kan samle inn data. Det er grunn til å anta at det er store avvik mellom det som faktisk fiskes, og det som blir registrert som landet. Det skaper usikkerhet.

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt første svar, er konsumet til sjøpattedyrene tatt med i den beregningsmodellen som Havforskningsinstituttet bruker, bl.a. for torskebestanden. Det er egentlig ikke noe nytt. Det har faktisk vært kjent gjennom mange år, og det er gjort et betydelig arbeid med beregninger av hva sjøpattedyrene konsumerer av ulike fiskearter. Så det er vel kjent også i Havforskningsinstituttet, og dette brukes i modellen. Hvorvidt det redskapet kan gjøres bedre, er en annen sak. Det må i første rekke være opp til forskerne og Havforskningsinstituttet å vurdere hvordan det kan prioriteres.

Når det så gjelder innsamling av data fra fangstflåten, er det viktig at dataene er sammenliknbare fra år til år, at det er en kontinuitet i innsamlingen av dataene, for at de skal kunne legges inn i modellen. Det er ikke dermed gitt at innsamling av data fra fangstflåten kan være et godt nok redskap til å forbedre forvaltningen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Men jeg er ikke fornøyd, for de opplysningene jeg har fått, går akkurat på det at Havforskningsinstituttet ikke har konsumet til sjøpattedyrene i sine modeller. Når det finnes nøyaktige data hos en fiskeriforsker ved Fiskeriforskning i Tromsø, er det underlig for meg å registrere at Havforskningsinstituttet ikke bruker dem. Det er anslagsberegninger som nå legges inn i beregningsmodellene, og det er noe helt annet enn forskningsresultater som beviselig finnes i Tromsø.

Den samme forskeren sier til meg at ved å få observatører ut på båtene i aktivt fiske – det kan dreie seg om tre-fire mann som kan ambulere rundt om – så ville de fått et mye bedre beregningsgrunnlag. Men de har ikke penger til det. Ville det ikke ha vært positivt om statsråden hadde sagt at dette gjør vi?

Statsråd Peter Angelsen: Jeg kan ikke forholde meg til påstander fra en representant som kommer med opplysninger fra enkeltpersoner i forskningsmiljøene. Jeg må forholde meg til de organene som samarbeider med departementet, og som vi i departementet skal forholde oss til.

Jeg var medlem av sjøfarts- og fiskerikomiteen på 1980-tallet, og da var akkurat dette spørsmålet et tema. Det var et helt kjent begrep, hvor spesielt havforskerne i samarbeidsforum både i Tromsø og Bergen la fram tall på hva sjøpattedyrene konsumerte. Jeg kan derfor ikke skjønne at de påstandene som kommer fra representanten Bastesen, kan være riktige. Men jeg skal selvfølgelig forsøke å følge opp det som er sagt her i denne runden, og se på hva som kan gjøres for å få de dataene som måtte finnes fra forskere, inn i arbeidet med bestandsberegningene på en skikkelig måte.

La meg også si at slik forskning ikke kan gi eksakte resultat. Det blir tross alt en beregning som gjøres av det som skjer.