Jørn L. Stang (Frp): Jeg har følgende spørsmål til statsråd Høybråten:

«Ifølge Sosial- og helsedepartementet får seks fylkeskommuner, Østfold, Vest-Agder, Vestfold, Oslo, Nordland og Troms, ikke de inntekter man har kalkulert med, fordi staten mener at deler av den økte pasientbehandlingen ved sykehusene ikke er reell. Resultatet blir flere titalls millioner kroner i inntektstap. Dermed blir det røde tall i sykehusregnskapene og uante konsekvenser for pasientene.

Mener statsråden det er riktig å straffe de sykehusene som er blitt effektive, og som baserer sin drift på «innsatsstyrt finansiering»?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Hensikten med innsatsstyrt finansiering – ISF – er å øke aktiviteten i sykehusene, for derigjennom å redusere ventetiden for behandling.

I 1998 tilsvarte refusjonssatsen 45 pst. av den gjennomsnittlige behandlingskostnad. Utover statlige tilskudd til styrking av sektoren ble bevilgningen finansiert ved trekk i rammetilskuddene. Uttrekket ble gjort slik at fylkeskommunene ville motta det samme i statlige overføringer med samme aktivitet som i basisåret. Dette uttrekket ble gjort på grunnlag av registreringspraksis i 1995.

Samlet sett får fylkeskommunene etterbetalt midler for meraktivitet i 1998 i forhold til plantall. Dette beløpet er imidlertid mindre enn det enkelte av fylkeskommunene har regnet med. Innsatsstyrt finansiering er en betydelig helsepolitisk reform, hvor 1998 var det første hele året ordningen var i drift. Usikkerhet som knytter seg til implementeringen av en slik stor reform, burde tilsi en viss forsiktighet i den fylkeskommunale budsjettering. Fylkeskommunene får likevel full økonomisk uttelling for økt aktivitet, men ikke nødvendigvis for endret registreringspraksis.

Når Sosial- og helsedepartementet har funnet å måtte redusere refusjonsgrunnlaget for enkelte fylkeskommuner, skyldes det i hovedsak to forhold.

For det første: Ved innføring av ISF var det en betydelig underregistrering av hva sykehusene faktisk utførte av pasientbehandling. Underregistreringen innebar at fylkenes rammetilskudd ble tilsvarende mindre redusert. Fylkeskommunene har derfor fått betalt for all pasientbehandling.

Etter at ISF ble innført, er kvaliteten på registreringen blitt bedre og mer i samsvar med retningslinjene. Endret registrering vil kunne gi urimelig høy økonomisk uttelling i forhold til faktiske kostnader. Dette gjelder særlig registrering av dagpasienter og observasjonspasienter. Fylkeskommunene er orientert i informasjonsskriv i januar 1998 om at bl.a. registrering av dagpasienter vil kunne bli håndtert særskilt ved fastsettelse av utbetalingsgrunnlaget.

Sosial- og helsedepartementet har derfor funnet å måtte redusere utbetalingene der disse klart overstiger faktiske kostnader. I noen tilfeller ville fylkeskommunene ellers fått en kostnadsdekning på mellom 200 og 400 pst., mot 45 pst. som har ligget til grunn for ordningen i 1998.

For det andre: Registreringspraksis som ikke er i tråd med gjeldende regler. Et eksempel her er pasientbehandling som ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering, f.eks. legevakt og poliklinikk.

Det dreier seg ikke om å «straffe» effektive fylkeskommuner, men å sørge for at intensjonene i innsatsstyrt finansiering blir fulgt opp.

La meg avslutningsvis opplyse at departementet vil ha en dialog med de aktuelle fylkeskommunene om gjennomføringen av den justerte avregningen for 1998. Det vil bli redegjort for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg tror bare ikke at en dialog fører til de resultatene fylkeskommunene er ute etter. Hvis retningslinjene har vært såpass dårlige fra de ansvarliges side og ikke alt er tatt med, burde man sørget for at alt var tatt med, og ikke straffet fylkeskommunene i ettertid.

Jeg skjønner ikke at statsråden ikke forstår at systemet med ISF må være forutsigbart, slik at resultatene av økt antall behandlede pasienter kan realiseres. Det må være det grunnleggende. Uforutsigbare nedskjæringer på bakgrunn av endringer i utbetalingene til fylkeskommunene vil faktisk rive bort grunnlaget for ISF-systemet. Jeg får håpe at det ikke er det som er målsettingen. Det vil være svært uheldig. Man kan rette opp dette uten å legge den skylden på fylkeskommunene at man har beregnet feil.

Jeg vil spørre statsråden: I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, som han selv var inne på, hva har statsråden til hensikt å gjøre? Ønsker han å få overført de midlene som han allerede har signalisert å trekke tilbake for 1998?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er helt enig med representanten Stang i at sykehusfinansieringen må være mest mulig forutsigbar. Det tilsier at departementet har en samvittighetsfull oppfølging av de retningslinjer som er gitt, og de intensjoner som er fastsatt for ordningen, i forhold til alle fylkeskommuner. I den grad noen fylkeskommuner – og i dette tilfelle er det et fåtall av dem – har dratt systemet lenger enn det er grunnlag for, ville det være en klar svikt fra departementets side om ikke dette ble fulgt opp. Det har også med troverdigheten til innsatsstyrt finansiering å gjøre, som jeg tror representanten Stang og jeg er enige om at er et system som vi skal ha, og som vi skal bygge videre på.

Når det gjelder revidert nasjonalbudsjett, kan jeg på dette tidspunkt bare avgrense meg til å si at vi vil komme med et samlet fremlegg av utviklingen for innsatsstyrt finansiering, inklusiv dette spørsmålet, i det dokumentet som Regjeringen presenterer for Stortinget i den forbindelse.

Jørn L. Stang (Frp): Det haster for fylkeskommunene med å få klargjort hva departementet egentlig mener med sine beregninger. At seks fylkeskommuner har trukket dette for langt, skal ikke jeg gå inn i noen diskusjon om. Det jeg er ute etter, er at man i begynnelsen av denne fasen ikke straffer de fylkeskommunene som eventuelt har gjort noen feil i sakens anledning.

Det jeg gjerne vil stille spørsmål til statsråden om, er: Ser ikke statsråden hvilke konsekvenser det vil få med reduksjon i antall pasientbehandlinger, og kanskje med menneskelige lidelser, hvis ikke fylkeskommunene totalt sett får de 100 mill. kr som det er signalisert at man vil trekke tilbake? Det har store konsekvenser, spesielt for pasienter som trenger en operasjon straks ved et av våre sykehus.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først bemerke at pasienter som trenger behandling straks ved norske sykehus, får behandling straks.

La meg så si at dette ikke er noen straffeekspedisjon overfor enkelte fylkeskommuner. Dette er departementets arbeid med å følge opp et system og et regelverk og intensjonene i et system slik at det virker etter hensikten. Det ansvaret må departementet ha, selv om det er ubehagelig, og selv om det fører til at noen ikke får de pengene de hadde regnet med å få. For det kan ikke være rimelig at man skal få oppgjør for en type pasientbehandling som ikke inkluderes i systemet, eller at man skal få oppgjør som mange ganger overstiger det de faktiske kostnader ved denne behandlingen representerer. Det tror jeg virkelig ville bidratt til å rive ned legitimiteten og respekten for dette systemet.

Det jeg kan love, er at vi skal ha en dialog med de angjeldende fylkeskommuner. Det vil være et møte med fylkeskommunene på fredag, og vi vil ha en dialog om gjennomføringen av denne justerte avregningen.