Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Aud Gaundal til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren.

Aud Gaundal (A): Jeg vil først gjøre oppmerksom på at det er falt ut et «eller» i siste setning i det innleverte spørsmålet, og jeg håper at det ikke gir seg utslag i at statsråden svarer annerledes enn det jeg håper han gjør.

Jeg stiller da følgende spørsmål til sosialministeren:

«Folketrygdlovens § 8-4 lyder: «Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende gir ikke rett til sykepenger.» En kvinnelig lastebilsjåfør mener at hun urettmessig er nektet sykepenger med bakgrunn i denne paragrafen. Samtidig ser vi til stadighet at konflikter som blir offentliggjort, resulterer i at ressurspersoner blir sykmeldt. Ser statsråden noen trend der det er forskjellsbehandling når det gjelder yrkesmessig bakgrunn eller mellom kvinner og menn?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det sentrale vilkåret for rett til sykepenger er arbeidsuførhet grunnet sykdom. Ifølge folketrygdloven § 8-4 er det ikke tilstrekkelig at man er arbeidsufør, arbeidsuførheten må klart skyldes sykdom eller skade. De medisinske vilkårene for rett til sykepenger ble innskjerpet i 1993. Jeg viser her til Ot.prp. nr. 39 for 1992-93. Det ble da presisert at arbeidsuførhet klart skal skyldes sykdom, og at arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke gir rett til sykepenger. Bakgrunnen for endringen var at det hadde skjedd en gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner ble sidestilt med sykdom.

En vanskelig livssituasjon, f.eks. en konflikt på arbeidsplassen, gir ikke i seg selv rett til sykepenger. I enkelte tilfeller kan en slik konflikt føre til så store psykiske problemer at plagene kan utvikle seg til sykdom. Det må likevel være klart at problemer som ikke er blitt til sykdom, ikke gir rett til sykemelding. Det er her behandlende lege må bruke sitt medisinske skjønn og sin klokskap, etter beste evne. I tilfeller der det fremkommer opplysninger som fører til tvil om en sykemelding er berettiget, har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden lagt en streng bevisvurdering til grunn. Hvorvidt vilkårene for sykepenger er oppfylt, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Reglene i folketrygdloven om vilkår for sykepenger skiller ikke mellom kvinner og menn. Den konkrete vurderingen av om arbeidstakeren er arbeidsufør på grunn av sykdom skal skje uavhengig av kjønn. Jeg har ikke sett noen trend hvor det er forskjellsbehandling på grunn av yrkesmessig bakgrunn, eller mellom menn og kvinner.

Jeg er klar over at det kan være uklare grenser mellom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander mennesker kan befinne seg i på grunn av vanskelige livssituasjoner av ulik art. Likevel er det visse tilstander som klart ligger utenfor et medisinsk sykdomsbegrep. Ved å sykdomsforklare slike situasjoner vil de reelle problemer som ligger bak, kunne bli tilslørt, og vil da heller ikke bli løst.

Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Når jeg har tatt opp spørsmålet, er det med bakgrunn i at vi må være oppmerksom på utviklinga. I en tid da vi ser at sykepengeutbetalinga øker, og vi ønsker en utvikling som går motsatt vei, er det viktig at vi ikke får en urettferdig praktisering, for det må ikke bli slik at lavstatusyrkene – og dermed også lavtlønnsyrkene – lettere blir vurdert etter § 8-4 enn f.eks. folk med høy utdanning og høystatusyrker. Likeså er det viktig at det ikke blir noen kjønnsmessig forskjell, og i så måte er jeg glad for statsrådens svar om at vi ikke ser noen trend i den retningen hittil.

Men oppfølgingsspørsmålet mitt blir: Mener statsråden at vi har god nok rapportering, slik at vi, hvis vi ser en utvikling som går i den retningen vi ikke ønsker, klart vil fange opp det?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er trygdekontorets ansvar å godkjenne sykemeldinger og i den forbindelse etterprøve at vilkårene for sykemelding foreligger. Det gjelder også oppfølgingen av de innskjerpede medisinske vilkår som jeg refererte til i mitt hovedsvar.

Jeg har tillit til at trygdekontorene og trygdeetaten både i sin kontroll av den enkelte sykemelding og i sitt oppfølgingsarbeid av sykemeldte er seg bevisst den problemstilling som representanten Gaundal her har tatt opp, og som jeg er helt enig i det er viktig å være på vakt overfor, slik at en unngår forskjellsbehandling.