Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ingvald Godal til justisministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren som rette vedkommende.

Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Trond Helleland.

Trond Helleland (H): Jeg ber om å få stille forsvarsministeren følgende spørsmål:

«Fredag 9. april 1999 refererte Dagsavisen at lagmannsretten har fritatt ein 2l-årig gut frå militærteneste på bakgrunn av ein søknad der han gjer det klart at han ikkje er pasifist, men at han ikkje har lyst til å gjennomføre fyrstegongstenesta.

Meiner statsråden at denne rettsavgjersla gjev grunn til å vurdera endringar i gjeldande regelverk?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Det aktuelle spørsmål synes å referere seg til en sak avgjort av Gulating lagmannsrett ved dom av 24. mars 1999. Saken gjaldt en anke i en straffesak, hvor en vernepliktig ble frifunnet etter tiltale for overtredelse av den militære straffelov § 35. Den vernepliktige hadde unnlatt å møte etter innkalling til førstegangstjeneste, og han var funnet skyldig i forholdet da saken i første instans ble behandlet av Voss herredsrett.

Jeg vil ikke kommentere denne domsavsigelsen, men jeg har merket meg at krigsadvokaten ikke har funnet tilstrekkelig grunn til å anbefale noen anke for etterprøvelse av lovforståelsen til lagmannsrettens flertall når det gjelder innholdet i militærnekterloven § 3.

En avklaring av det aktuelle rettsspørsmål antas å ha mindre prinsipiell betydning for fremtiden. Dette har sammenheng med at det etter en revisjon av militærnekterloven nå legges opp til en annen ordning for avgjørelse av søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Når den nye ordningen trer i kraft, vil det ikke lenger være slik at fremmøteplikten automatisk blir suspendert ved fremsetting av søknad om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.

Jeg understreker at det i denne saken ikke er tatt noen avgjørelse om den vernepliktige i dette tilfellet har en overbevisning som kan frita ham for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Det er et spørsmål som hører hjemme i en annen sammenheng, og som vil måtte avgjøres etter bestemmelsen i militærnekterloven § 1 og i forhold til praksis knyttet til denne.

Det er således en feil fremstilling av denne saken når den omtales som en … Jeg beklager, jeg tror jeg må ha byttet om min rekkefølge på ark.

Jeg vil altså ikke kommentere saken, men jeg regner med at den ikke vil ha en prinsipiell betydning, da dette vil bli forandret ved revisjon av militærnekterloven, som nå er ute til høring.

Jeg beklager det rotet.

Trond Helleland (H): Det er ikke så greit når det er en annen spørsmålsstiller og en annen svarer enn det egentlig skulle ha vært.

Jeg takker i alle fall for svaret, og aksepterer at det er militærnekterloven § 3 – og ikke § 1 – som ligger til grunn for den dommen som det er referert til.

Men spørsmålet blir da holdningen ute blant folk til verneplikt. Den er viktig, og denne type oppslag styrker ikke akkurat troen på verneplikten og vernepliktens stilling. Jeg ber derfor om en presisering fra forsvarsministeren; det kan være nødvendig med en presisering når det gjelder hvilke fritaksgrunner som gir grunnlag for å slippe unna militærtjeneste. Regjeringen har jo skapt det inntrykk at verneplikt ikke er en plikt, men en valgmulighet mellom siviltjeneste og verneplikt. Begrepet «sivil verneplikt» er et eksempel på dette.

Dagsavisens oppslag den 9. april er en NTB-melding, spredd til alle landets aviser. Føler ikke forsvarsministeren et behov for å korrigere dette oppslag som sprer inntrykk av at formuleringer som «eg har ikkje lyst» er nok til å få fritak fra militærtjeneste?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har også sett den NTB-meldingen. Jeg har ikke lyst til å gå inn på en domsavsigelse på dette nivå. Jeg har bare registrert at krigsadvokaten så langt har valgt ikke å anke, og har ikke lyst til å kommentere det videre.

Det jeg har lyst til å kommentere, er at etter militærnekterloven, som nå er til revisjon, skal man faktisk gjennom en helt annen prosedyre når det gjelder hvordan man skal forholde seg hvis man ønsker fritak, man skal ikke være fritatt ved bare ikke å møte opp. Dette er nå til høring, og hvis høringsuttalelsene blir tatt til følge, vil man altså på en helt annen måte aktivt gå inn, og kreve underskrift på en erklæring fra dem som ber seg fritatt. Men jeg ber om å få forståelse for at jeg først kan redegjøre for hva dette eksakt vil kunne bli etter at høringen er avsluttet.

Trond Helleland (H): Jeg er veldig glad for det signalet som ble gitt om at frammøteplikten ikke automatisk blir suspendert ved framsetting av søknad om fritak. Statsråden sa at hun ikke kunne si mer om denne ordningen nå, men at den er til høring. Jeg håper at det også vil innebære at vi unngår den type saker som her er referert.

Jeg synes likevel det kan være grunn til å etterlyse den mer prinsipielle holdningen fra forsvarsministeren når det gjelder dette med grunner for fritak. På generell basis kunne det av og til være greit for forsvarsministeren og Forsvaret å kunne rykke ut og faktisk gjøre oppmerksom på hvilke grunner for fritak som er gyldige, når en får den type oppslag i avisene. For når en får oppslag av typen Artig-Per slapp militæret fordi han ikke hadde lyst, han ville ikke tilbringe et år i Sør-Varanger fordi det var så langt unna, osv., får man den holdning ute blant folk at nå er militærtjeneste omtrent en valgfri øvelse som en kan velge å ta, eller ikke å ta. Og det bør man unngå.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Det er klart at hvis vi skulle springe etter alle artige oppslag som kommer i pressen, fikk vi det enda travlere som statsråder. Men jeg skjønner godt hva som er det grunnleggende i spørsmålet fra representanten. I denne saken er det ikke slik at det er kriteriene for fritak som er for liberale. Min kollega i Justisdepartementet og jeg har slått oss til ro med at nye regler er under utarbeidelse. Men hvis det i en gitt anledning er behov for å presisere vår holdning til fritak og til verneplikten, skal jeg sørge for at det blir gjort, men da på et riktigere grunnlag enn det som ligger i denne meldingen.