Torstein Rudihagen (A): Eg vil stille finansministeren følgjande spørsmål:

«Regelverket for bustadregistrering av pendlarar fører i mange høve til at einslege og sambuande pendlarar blir bustadregistrerte og skattepliktige i arbeidsstadkommunen sjølv om dei har bustad i heimkommunen sin og pendlar dit i helgene. I svar til underteikna 24. september 1998 skriv finansministeren at han vil ta initiativ til ei utgreiing av ulike justeringar av regelverket.

Kva er statusen for dette arbeidet, og når vil Stortinget bli meddelt resultatet?»

Statsråd Gudmund Restad: Spørsmålet har sitt utgangspunkt i mitt brev av 24. september 1998 til representanten Torstein Rudihagen.

I brevet gikk jeg gjennom reglene om bostedsregistrering av enslige pendlere, både i forhold til folkeregistrering og i forhold til skattlegging. Denne gjennomgangen viste bl.a. at enslige over 22 år som pendler fra en bolig til en annen bolig på arbeidsstedet, kan miste pendlerfradraget fordi vanlig matlaging er mulig på egen plass i arbeidsboligen hans. Dette gjelder den som ikke pendler fra et hjem han har felles med ektefelle eller egne barn.

I denne sammenhengen uttalte jeg at det ikke alltid er rimelig at en enslig pendler mister pendlerfradraget fordi vanlig matlaging er mulig på egen plass i arbeidsboligen hans.

På denne bakgrunn uttalte jeg at jeg ser grunn til å få en utredning om mulige justeringer i begrepet «selvstendig bolig» på dette regelområdet. Jeg nevnte at mulige endringer må utredes i nær kontakt med Skattedirektoratet, uten at jeg kunne si noe om utfallet av utredningen. Jeg uttalte at jeg ville ta initiativ til en slik utredning av ulike justeringer i regelverket, og meddele Stortinget resultatet.

Utredningen av de nevnte spørsmålene er under arbeid i Finansdepartementet. For helhetens skyld blir disse sett i sammenheng med problemstillinger knyttet til arbeidsgivers dekning av slike utgifter for arbeidstakere. En slik felles behandling sikrer sammenhengen i reglene. Saken er såpass omfattende at den bør ut på høring. Jeg tar sikte på å gi Stortinget en orientering om saken i statsbudsjettet til høsten.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar finansministeren for svaret. Eg er òg glad for at utgreiinga og arbeidet rundt desse spørsmåla nå er sett i gang, og at ein vil kome attende til det i statsbudsjettet.

Nå vil eg vel likevel seie at det tek noko lang tid. Svaret som finansministeren refererte frå, var frå 24. september i 1998. Det finst mange eksempel nå på at einslege pendlarar strir nettopp med dette regelverket. På mange måtar vil dei få ei form for «tvangsflytting» frå heimkommunen sin til arbeidskommunen.

Eg trur finansministeren var innom det som er kjernen i dette, nemleg definisjonen på ein sjølvstendig bustad. Slik samfunnet har utvikla seg, må ein på ein måte etter kvart tåle at ein pendlar får lov til å ha det litt meir komfortabelt på arbeidsplassen sin enn å bu i ei stussleg anleggsbrakke, utan moglegheit til å kunne ha såpass som ei kokeplate. Det er på ein måte det som er problemet nå, at dersom ein har litt betre standard, så blir det definert som sjølvstendig bustad, og det er der ein er flest døgn. Så dette må finansministeren prøve så fort som råd er å gripe fatt i, og gjere ei endring.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg tror ikke det er noen uenighet mellom representanten Rudihagen og meg om at det regelverket vi har i dag, kan virke urimelig i mange tilfeller, derfor foretas det en seriøs vurdering med sikte på å få endret regelverket. Men når man begynner en slik utredning og vurdering, oppdager man nok ganske fort at det ikke er så enkelt som man gjerne skulle ønske, å få til en endring som er tilfredsstillende. Man må ikke risikere å gå nær sagt fra den ene grøfta og over i den andre, og det kan man nok risikere hvis man er for romslig i å akseptere at en bolig i hjemkommunen, uansett standard også der, skal bli ansett som ens egentlige bolig. Men dette er nå under vurdering, og jeg håper vi vil komme fram til en grensedragning som kan oppfattes som rimelig. Jeg legger som sagt opp til at saken skal presenteres for Stortinget til høsten. At det har tatt tid, må jeg innrømme, men det skyldes altså at dette er mer komplisert enn man skulle ønske seg.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret. Eg òg ser at det er komplisert. Ein må ikkje kome fram til eit regelverk her som gir rom for misbruk, slik at ein som eigentleg ikkje skal ha pendlarfrådrag, får det. Eg ser godt at den moglegheita fort kan ligge der.

Problemet nå er at ein del likningskontor rundt omkring praktiserer dette ulikt. Det er der ein kanskje må gjere noko på stutt sikt og kanskje opne for ei litt meir einsarta fortolking av regelverket rundt om i kommunane, og i alle fall slik at dei pendlarane som nå tilfeldigvis er i ein kommune som har ei veldig streng fortolking av dette, ikkje blir straffa meir enn andre. I påvente av ei endeleg opprydding i regelverket om dette kunne eg godt tenkt meg at Finansdepartementet såg litt på korleis dette nå blir praktisert rundt om i landet, og la nokre føringar for det.

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i den forrige spørsmålsrunden i et svar til representanten Hedstrøm, så er mitt utgangspunkt at det bør være likhet for loven, og at det bør være en lik praktisering, og det gjelder i like stor grad her. Jeg ser det problemet som ligger i at man har et regelverk som ikke er presist nok, og at det da gir rom for forskjellig skjønn og forskjellig tolkning ved de forskjellige ligningskontor.

Vi får håpe at det jeg regner med å få presentert for Stortinget, blir såpass mye mer presist at det problemet i hvert fall blir redusert. At det forsvinner, tror jeg kanskje ikke, for det er ofte slik at ligningsmyndigheter også på mange andre områder har litt forskjellig tolkning og dermed forskjellig praksis, men det bør bli minst mulig forskjell, det bør være vårt utgangspunkt. Så håper jeg som sagt at det som nå fremlegges til høstsen, kan bli så tilfredsstillende at både Rudihagen og ikke minst de pendlere som utsettes for dette regelverket, kan si seg fornøyd.