Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Dag Danielsen til utenriksministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av utenriksministeren.

Dag Danielsen (Frp): «Ifølge Aftenposten Aften 15. april 1999 mener sjefsanklageren ved FNs krigsforbryterdomstol i Haag at president Milosevic er skyldig i krigsforbrytelser og at han burde tiltales. Krigsforbryterdomstolen ønsker bedre samarbeid med NATO-landene for å samle bevismateriale.

Vil Norge bidra til at den nødvendige hjelp kan gis, slik at tiltale kan reises dersom man finner grunnlag for dette?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Dette spørsmålet er rettet til utenriksministeren, men berører også mitt eget departement.

Norge har siden Jugoslavia-domstolen ble etablert i 1993, vært en aktiv støttespiller for domstolen, både politisk og finansielt. Norge har bl.a. som ett av få land i Europa inngått en avtale med domstolen om å motta domfelte til soning i Norge.

Serbiske ledere og deres underordnede har i lengre tid, og særlig under den pågående NATO-operasjonen, blitt beskyldt for å stå bak alvorlige overgrep mot den kosovoalbanske sivilbefolkningen. Beskyldningene knytter seg til massiv tvangsflytting og deportasjon, henrettelser, tortur, voldtekt og andre fysiske og psykiske overgrep.

Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia har myndighet til å straffeforfølge folkemord, andre forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia, herunder Kosovo. Ingen, heller ikke statsoverhoder, har noen form for immunitet mot slik straffeforfølging.

Serbia er for øvrig forpliktet til å yte bistand til domstolen, herunder tillate etterforskning i Serbia. Serbiske myndigheter har imidlertid i lengre tid blitt kritisert av bl.a. Sikkerhetsrådet for manglende vilje til å samarbeide med domstolen.

Det er hovedanklageren for Jugoslavia-domstolen, for tiden Louise Arbour, som har myndighet til å reise eventuelle tiltaler mot personer mistenkt for forbrytelser i Kosovo. Dette er så langt ikke gjort. Derimot har Utenriksdepartementet i likhet med myndighetene i en rekke europeiske stater mottatt en henvendelse fra hovedanklageren for Jugoslavia-domstolen, der det anmodes om bistand til etterforskningen av krigsforbrytelser i Kosovo.

Regjeringen stiller seg positiv til henvendelsen og vil bidra på best mulig måte. Vi er fra norsk side opptatt av at de ansvarlige for overgrepene i Kosovo må stilles til ansvar for sine handlinger. Alle stater er forpliktet til å samarbeide med domstolen i forbindelse med bl.a. etterforskning av denne typen forbrytelser.

Spørsmålet om norske bidrag og detaljene i dette arbeidet er under vurdering i relevante organer. Riksadvokaten har i brev av 12. april 1999 til Justisdepartementet reist spørsmål i tilknytning til avhør av flyktninger fra Kosovo med sikte på å avdekke krigsforbrytelser. Det tilligger Riksadvokaten å beslutte hvorvidt etterforskning skal iverksettes, men gjennomføringen forutsetter et nærmere samarbeid med bl.a. utlendingsmyndighetene.

Av hensyn til enkeltpersoners sikkerhet og for å sikre en vellykket gjennomføring av aktuelle etterforskningstiltak er det imidlertid nødvendig å være tilbakeholden med detaljer.

Det er vesentlig å understreke at domstolen selv må styre dette arbeidet og foreta selvstendige undersøkelser i kraft av sin rolle som uavhengig organ. Domstolen er imidlertid avhengig av enkeltstaters hjelp, og Norge vil gjøre sitt for å legge til rette for etterforskningen.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for et positivt svar.

Jeg er meget glad for at han understreket at det er ingen, heller ikke de politiske ledere, som har noen form for politisk immunitet i denne saken. Jeg har også full forståelse for at statsråden ikke kan gå i detalj når det gjelder alle tiltak i denne saken.

Men det er meget viktig at folk får dette klargjort slik justisministeren nå har gjort, fordi det vil øke folks forståelse for det engasjement Norge viser i denne krigen som er basert på at man ønsker å hindre et folkemord. Det er viktig at man sier, som justisministeren her har understreket, at man også vil gå på lederne, slik at lederne som står bak disse handlingene, ikke kan dytte dette over på andre og slippe unna det de er ansvarlige for. Jeg takker for et positivt svar.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg deler det syn, som jeg gav uttrykk for i mitt første svar, at det er ingen som har immunitet mot straffeforfølgelse fra krigsforbryterdomstolen. Det er også slik som jeg sa, at Norge vil hjelpe til med etterforskningen når de som står for denne domstolen, tar initiativ til det. Jeg viste også til det initiativ som Riksadvokaten har tatt på selvstendig grunnlag.

Presidenten: Da går vi til spørsmål nr. 26.