Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Annelise Høegh til arbeids- og administrasjonsministeren, blir tatt opp av representanten Anders C. Sjaastad.

Anders C. Sjaastad (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«I spørretimen 14. april 1999 opplyste statsråden på et spørsmål vedrørende Statsbyggs varslede stansing av et tomtesalg til boligformål på Marienlyst i Oslo at departementet har godkjent bruk av statlig innsigelse mot prosjektet.

Kan statsråden forklare hvorfor departementet har gitt Statsbygg «grønt lys» til å forhindre en hardt tiltrengt boligutbygging på rundt 300 boenheter i Oslo?»

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg redegjorde for en annen side av denne saken i spørretimen den 14. april 1999 etter spørsmål fra representanten Lars Rise, og mye av det jeg sa i mitt svar da, gjelder også dette spørsmålet.

Det aktuelle tomteområdet er på 12 700 m2. NRK kjøpte 5 300 m2 av tomten fra Statsbygg i 1995. Statsbyggs forutsetning for salg var at området skulle benyttes til offentlige formål, noe NRK også opplyste i sin konsesjonssøknad.

NRK A/S som eier tomten, har funnet at det ikke er behov for området som ledd i videre utbygging av NRK A/S’ virksomhet. Gjennom salg av dette området ønsker NRK A/S å finansiere nybygg i sitt kjerneområde. NRK ønsker derfor en omregulering av området, slik at deres fortjeneste ved salg maksimeres. De statlige etater som har uttalt seg i saken, ønsker å opprettholde dagens reguleringsformål. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har selvsagt ingen interesse av å stikke kjepper i hjulene verken for en nødvendig boligutbygging i Oslo eller for NRK A/S’ planer om finansiering av egen utbygging. Problemstillingen har imidlertid flere sider og må nyanseres.

I denne saken må det foretas en interesseavveining hvor behovet for arealer til offentlige virksomheter konkurrerer med arealer til boliger. Begge disse formålene er viktige. For Statsbygg er det en viktig oppgave å sikre tomtereserver til offentlig virksomhet på lengre sikt. Det er viktig å ivareta det langsiktige boligbehovet i Oslo, men jeg må som administrasjonsminister søke å ha et samlet og helhetlig perspektiv på slike forhold og i lys av dette foreta en balansert interesseavveining.

Det er naturlig å ta utgangspunkt i dagens regulering av området. Den reguleringsstatus området har i dag, er resultat av langsiktige statlige arealdisposisjoner i den såkalte Blindern-aksen. Dette området strekker seg fra Slemdalsveien via Blindern og helt opp i Gaustadbekkdalen. Det er stadig behov for tomter med tilknytning til undervisningsformål og institusjonsmiljø i dette området. Viktige etater er allerede lokalisert her, bl.a. Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet, Musikkhøgskolen/Musikkonservatoriet og Politihøgskolen. Selv om NRK nå er organisert som aksjeselskap, må bedriften vurderes som offentlig virksomhet når det gjelder reguleringsplanens formål.

Arealreservene i området er knappe, og det er viktig at de eiendommene som allerede er regulert til offentlig formål, fortsatt reserveres til offentlig bruk. Jeg ser behovet for økt boligbygging, men i dette tilfellet er de offentlige interessene så sterke at boliginteressene etter min vurdering bør vike.

Det er på denne bakgrunn departementet ikke har innvendinger mot at Statsbygg har fremmet statlig innsigelse mot NRKs reguleringsforslag.

Da jeg i mitt svar til representanten Lars Rise i spørretimen 14. april i år sa at departementet har godkjent Statsbyggs bruk av statlig innsigelse, ligger det i dette at departementet ikke har hatt innvendinger mot Statsbyggs vurdering som fagetat. Konsekvensen av en statlig innsigelse er ikke at den automatisk tas til følge, men at reguleringsplanen må behandles og eventuelt stadfestes av Miljøverndepartementet dersom Oslo kommune ikke tar innsigelsen til følge. Man får altså en prosess hvor fagdepartementet for plansaker avveier de statlige innvendingene mot kommunens planer og behov.

Anders C. Sjaastad (H): Jeg takker statsråden for svaret, som på ett punkt var oppklarende i forhold til svaret forrige gang, som jeg har lest med stor interesse – jeg interesserte meg i detalj for svaret – og det var at det inneholdt et varsel om at man likevel ville se litt mer fleksibelt på dette med statlig innsigelse enn man kunne få inntrykk av i forrige spørretime.

Det som imidlertid for meg er avgjørende her, er at på den ene side har staten sørget for at konsernbeskatningen gjør at det ikke lenger lønner seg med verken statlig eller privat næringsvirksomhet, men at det lønner seg med boliger. Samtidig er jeg enig i at det må være en interesseavveining her. Men så kommer jeg til det viktige. Jeg har forstått at det er full enighet i denne regjeringen i hvert fall om én ting, og det er at det er viktig å desentralisere myndighet til de enkelte kommuner. Det er da jeg har store problemer med å forstå hvorfor ikke statsråden kan ha den tiltro til Oslo kommune at man avveier de ulike hensyn på en hensiktsmessig måte.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har stor forståelse for at Oslo trenger mer tomteareal til boligbygging, men vi må nok en gang presisere at vi også har et sterkt behov for å ha områder til offentlige formål. Det er en del problemer som jeg berørte i mitt svar til Lars Rise hva gjelder Musikkhøyskolen, som også vedrører dette området.

Jeg har lyst til å nevne at vi også fra statens side så godt vi kan søker å legge til rette for at Oslo skal få større boligareal. Jeg har lyst til å nevne at Statsbygg for tiden samarbeider med Oslo kommune bl.a. om utvikling og prosjektering av det gamle Rikshospitalet – prosjektet som nå blir kalt Pilestredet Park. Dette prosjektet omfatter bl.a. en boligdel på ca. 900 boliger. Jeg vil også minne om Fornebu. Selv om det ligger i Bærum kommune, vil det selvsagt ha betydning også for Oslo. Der har Bærum kommune satt et øvre tak på ca. 5 000 boliger.

Anders C. Sjaastad (H): Forstå meg rett, jeg er ingen talsmann for tvangsutflytting av statlige institusjoner fra Oslo, men jeg må nok si at totalt sett har staten ganske mange eiendommer og mye virksomhet i Oslo. Jeg må nesten få lov til å si til statsråden at hvis man bare brukte de eiendommene man allerede har, på en optimal måte, tror jeg staten har mer enn nok. Men boligbygging er et stort problem, som jeg tror vi alle erkjenner.

Så vil jeg bare nok en gang si at jeg synes Regjeringen skulle etterleve sin egen reklame, nemlig mest mulig makt til den enkelte kommune, enten den heter Oslo eller Træna.

Statsråd Laila Dåvøy: Om staten bruker sine eiendommer på en optimal måte eller ikke i Oslo kommune, kan jeg ikke kommentere, men det kunne vært interessant å ha en debatt om det med Sjaastad hvis han har sterke meninger om det.

Utover det har vi her en klar interessekonflikt, og det får vi på en måte forholde oss til. Staten har veldig store behov for offentlige tomtearealer, men jeg har også forståelse for Oslo kommune. Så vi er i en interessekonflikt, og vi kommer vel ikke lenger i denne debatten. Vi ønsker fortsatt fra statens side å beholde dette området til offentlige formål.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 4.