Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten May Britt Vihovde til samferdselsministeren, blir tatt opp av representanten Harald Hove.

Harald Hove (V): Jeg vil gjerne på vegne av May Britt Vihovde få rette følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Velferdstinget ved Universitetet og Høgskolen i Bergen ønskjer å setja i gang ei bussteneste mellom studentbustader og studiestader i byen. Slik meiner dei studentane kan få billegare kommunikasjon. Dei har no søkt om å få gjennomføre eit prøveprosjekt i to veker. I prøveperioden vil studentane kjøre vederlagsfritt, seinare vil ein ta betalt.

Korleis ser statsråden på denne bussdrifta, og kva vilkår må fyllast for at ei slik rute kan verta tillaten?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Etter samferdselsloven § 3 kreves det løyve for å drive persontransport i rute med motorvogn. Det stilles krav til god vandel, økonomisk garanti og faglig kompetanse for å kunne få løyve. Vilkårene fremgår av forskrift om adgang til yrket i persontransport med rutevogn eller fartøy av 4. desember 1992. Det er et fylkeskommunalt ansvar å organisere den lokale kollektivtransporten, herunder å tildele ruteløyver når fylkeskommunen mener det er behov for det. Studentorganisasjonene vil kunne søke om ruteløyve på lik linje med andre.

Når det gjelder denne konkrete saken, så har Samferdselsdepartementet i brev av 14. april 1999 til Norsk Studentunion Bergen gitt en redegjørelse for hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at ruten skal kunne drives uten krav om løyve. Det kan ikke da kreves særskilt betaling av passasjerene i bussen, og finansieringen av driften av bussen må gå over studentorganenes generelle budsjett, og ikke f.eks. gjennom særskilte øremerkede andeler/kontingenter fra dem som benytter bussen.

Slik jeg har oppfattet bakgrunnen for saken via fylkeskommunens og studentorganisasjonenes kontakter med departementet, er det imidlertid ikke kollektivtilbudet i seg selv, men billettprisene studentene reagerer mot. Hver enkelt fylkeskommune har frihet til å fastsette takstpolitikken ut fra lokale vurderinger. Meg bekjent er ikke studentrabatt særlig utbredt i den lokale rutetransporten. Med unntak for de sosiale rabattordninger er det ikke gitt føringer fra Samferdselsdepartementet. Det foreligger heller ikke planer om å endre grunnlaget for disse føringene, som griper direkte inn i økonomien i fylkeskommunen.

Harald Hove (V): Først vil jeg få lov til å takke statsråden for svaret.

Jeg vil gjerne gi uttrykk for at det er viktig å øke kollektivbruken. Det er fortsatt slik at mange studenter er unge mennesker, og det kan derfor også være et spørsmål om å gi gode vaner i ung alder. Dessuten har studenter begrenset økonomi, og transportutgifter blir lett en relativt stor utgift i deres kostnader. Det påvirker også kostnader på hybler og bosettingsmønster i byer at transportutgifter er noe som må regnes inn i bokostnadene.

På den bakgrunn er det lett å forstå det initiativ velferdsorganisasjonene og studentene i Bergen har tatt. Jeg vil derfor tillate meg å spørre statsråden om han vil se på forskriften og vurdere enten endring eller tolkingspraksis, slik at en kan belønne kreativitet som har til formål å sikre billigere kollektivtilbud og større bruk av kollektive reisetilbud.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden er enig i at det er viktig å øke kollektivbruken. Statsråden er videre enig i at det å få gode vaner hos unge mennesker er meget viktig. Derfor er statsråden en støtte for dem som ønsker å få unge studenter over på kollektivbruk, og over på buss i dette tilfellet.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om jeg vil se på forskriftene, tar jeg den oppfordringen med meg. Jeg kan ikke i dag svare på hva resultatet blir, og vil gjennomgå forskriftene på vanlig måte for å se om det vil være grunnlag for endringer.

Harald Hove (V): Jeg takket statsråden for svaret uten å gi noen kvalifisering av det, og vil få lov til å komme med den merknad at på den innholdsmessige siden var det større grunn til å takke for svaret på tilleggsspørsmålet – og jeg vil derfor gi uttrykk for glede over det.