Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Ifølge oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen er tilstanden for driftsbygningene på Skjåk prestegard i elendig forfatning. Landbruksmyndighetene i kommunen mener dette fører til at miljøkrav som stilles til mjølkebruk generelt ikke kan innfris.

Hva vil statsråden gjøre for at forvaltningen av denne statens eiendom blir i samsvar med offentlige myndigheters krav?»

Statsråd Jon Lilletun: Etter at Stortinget i 1986 vedtok at forpaktingseigedomane til Opplysningsvesenets fond kunne seljast, er det fram til i dag selt ca. 90 eigedomar. Skjåk prestegard vart teken opp til vurdering for sal i 1996. Sjølve salsprosessen er tidkrevjande med m.a. ei omfattande offentleg høyring, møteverksemd med kommunen og avklaring av det offentlege sitt behov for areal. Det er i dag om lag 50 eigedomar som er til ei slik vurdering.

Salssaka er komen så langt at vi så snart som råd er, vil ta ei avgjerd om Skjåk prestegard kan seljast eller ikkje. Vi har registrert at enkelte bygningar på Skjåk prestegard har låg standard, men det føreligg så langt eg kjenner til, ingen offentlege pålegg om utbetring enno.

Vi vil på bakgrunn av dei rapportar som ligg føre, vurdere forholda på nytt, slik at vi er trygge på at eigedomen er i samsvar med offentlege krav. Eg vil også leggje til at dersom eigedomen skulle bli behalden i Opplysningsvesenets fond, vil vi sjølvsagt prioritere naudsynte tiltak til den drifta som eigedomen skal ha i framtida.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg syntes det var fint at han ville vurdere forholdene vedrørende Skjåk prestegard på nytt.

Jeg antar at statsråden og jeg er helt enige om den betydelige kulturverdi som prestegardene representerer i Bygde-Norge, både bygningsmessig og kulturlandskapsmessig. Avisoppslag som f.eks. at staten lar prestegardene forfalle, og at staten innrømmer vanskjøtsel, er lite flatterende for myndighetene, og slett ikke i tråd med den gode leveregelen om at en skal levere over garden i minst like god stand som en har tatt den over.

I avisintervju i Gudbrandsdølen Dagningen bekrefter representanten fra departementet at mangel på penger til vedlikehold fører til at flere prestegardsanlegg forfaller. Det er i år kun gitt 6 000 kr til vedlikeholdet av denne garden.

Men det er ikke bare pengemangel som ligger til grunn for manglende vedlikehold. Det sies i dette intervjuet at det hender de nøler med å investere på gardsanlegg som skal selges i løpet av kort tid.

Er dette en holdning som statsråden slutter seg til? Og synes han det er i tråd med god forvaltning av fellesskapets eiendom?

Statsråd Jon Lilletun: Eg er sjølvsagt samd med representanten Tingelstad i at staten, i dette tilfellet Opplysningsvesenets fond, bør forvalte etter same prinsipp som landbruksnæringa set si ære i å forvalte etter, å overlevere eigedomar til neste generasjon i same stand som ein sjølv venta å finne dei i.

Det er leitt at ein skal få slike avisoppslag. Det vi er i ferd med no, er å ha ein større gjennomgang for på ein måte å få sett skikkeleg gjennom kva det er som skal behaldast i Opplysningsvesenets fond, og kva som skal førast vidare.

Så er det slik at det er budsjettrammer her òg, og diverre er det nokre gonger slik at dei ikkje strekk til. Men det kan jo òg vere snakk om korleis ein legg opp heilskapen. Så langt det er mogleg, må ein prøve å unngå det som har skjedd her.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for svaret. Jeg la merke til at statsråden i det forrige svaret sa at han ikke kjente til at det forelå noen offentlige pålegg så langt.

(Tingelstad)

Jeg har henvendt meg til landbruksmyndighetene i bygda, og der går det fram i en rapport som er sendt, at grisefjøset er i veldig dårlig forfatning, og at himlingen holder på å falle ned. Men så står det at storfeavdelingen er brukbar, men tilfredsstiller ikke nye forskrifter, som skal være oppfylt innen år 2005. Det verste er at gjødselkjelleren er for liten, til tross for at dyretallet er mindre enn areal og grovfôrgrunnlag skulle tilsi. Da er det klart at forpakterne blir frustrerte.

Det hører også med til historien at de akkurat har fått tilbud om ny forpaktningskontrakt, slik at det blir ikke snakk om salg akkurat dette året. Men i denne forpaktningskontrakten, fikk jeg opplyst i går, er det gitt et påslag i leia på 35 pst., og det blir ganske tøft når det ikke er gjort noen utbedringer.

Jeg har lyst til å høre statsrådens kommentar til dette, og om han vil gå gjennom hele prestegardsforvaltningen og prosessen når det gjelder salg, på nytt, slik som han antydet i det andre svaret.

Statsråd Jon Lilletun: Slik representanten Tingelstad refererte den rapporten som var send, oppfatta eg at den var i samsvar med det eg sa, at her er det gjeve klare råd om kva som må gjerast for å oppfylle føresegnene fram til år 2005, men at det ikkje ligg føre noko pålegg. Samstundes er det klart at når det står hus til nedfalls på ein så sterk symboleigedom som ein prestegard, er det negativt.

Når det gjeld det konkrete tilbodet som har kome, er det vel eit generelt påslag som er gjort, ut frå at desse forpaktingsleigene har vore veldig låge og lite regulerte. Men eg er samd i at så lenge det er mykje som ikkje er utført, kan det verke høgt. Eg stadfestar difor igjen at vi no kjem til å gå inn i denne saka og prøve å få til ei finalisering på fleire sal, slik at vi på ein måte får sett dette inn i ein rett skikk.