Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 28. april 1999 kl. 10

Dato:
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«En pike på 14 år med cerebral parese har i vel 1 ½ år vært henvist til en ungdomsskole i Gildeskål kommune hvor undervisningen nå foregår i andre etasje og derfor er vanskelig tilgjengelig. Foreldrene har søkt henne overflyttet til en tilrettelagt ungdomsskole i nabokommunen, noe Gildeskål kommune har avslått. Foreldrene har derfor tatt ut separasjon og moren er flyttet til nabokommunen med døtrene.

Mener statsråden dette er akseptabelt også sett i lys av Stortingets vedtak i opplæringsloven § 8-1?»

Statsråd Jon Lilletun: Departementet er kjent med den saka representanten viser til. Det er inga enkel sak, sjølv om reglane om dette er klåre.

Opplæringslova § 8-1, som forresten ikkje trer i kraft før 1. august i år, gjev elevar rett til å gå på den skulen som ligg nærast i den kommunen der dei bur, eller gå på den skulen i nærmiljøet som dei soknar til. Det er ikkje etter opplæringslova nokon rett til å gå på skule i ein annan kommune enn den ein bur i. Det same gjeld etter grunnskulelova, som gjeld fram til 1. august.

Etter grunnskulelova § 10 skal kommunane syte for tenlege skular. Denne føresegna er ført vidare i opplæringslova § 9-5. I dette høvet meiner kommunen at dei har sytt for tenleg skule.

Ved klage over enkeltvedtak etter grunnskulelova er Statens utdanningskontor klageinstans. Den saka som det her er vist til, har vore behandla som klagesak ved Statens Utdanningskontor i Nordland. Etter oppmoding frå Barneombodet har utdanningskontoret behandla saka på ny etter klagebehandlinga. Utdanningskontoret har vore på synfaring på dei to skulane, og fann at tilhøva kan tilpassast ved begge. Statens utdanningskontor har ikkje gjeve klagaren medhald.

Saka er behandla i tråd med lova, men har fått dramatiske konsekvensar for familien. Eg vil derfor ta ny kontakt med både kommunen og familien for å prøve å kome til ei minneleg løysing.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg synes det er positivt at statsråden selv vil gå inn i denne saken ved å ta kontakt både med kommunen og familien for å prøve å komme fram til en minnelig løsning.

Det har vært viktig for Stortinget at funksjonshemmede barn skal kunne gå på nærskolen sin. Derfor har vi også endret grunnskoleloven og fått vedtatt i opplæringsloven at de skal ha en lovfestet rett til det. Det innebærer også at kommunen må sørge for at nærskolen er tilrettelagt for funksjonshemmede barn.

I dette konkrete tilfellet er ikke skolen det. Undervisningen foregår i andre og tredje etasje, og det er ikke montert heis der, men det er mulig å gjøre skolen tilgjengelig. Inntil det skjer, må etter mitt skjønn eleven få det tilbudet som foreldrene ber om, nemlig undervisning i nabokommunen, hvor forholdene er tilrettelagt.

Hva mener statsråden om det?

Statsråd Jon Lilletun: Eg er heilt samd med representanten Dørum i at Stortinget og Regjeringa i fellesskap har ein intensjon om at det skal vere høve for funksjonshemma til å bruke sin nærskule. Så viser det seg at det ikkje alltid er enkelt å praktisere lovar, og at ein ikkje alltid utan vidare når dei måla ein har sett seg. I dette tilfellet har familien faktisk funne å måtte gå til separasjon, og det er klart at det er heilt på tvers av det både Stortinget og statsråden ynskjer.

Eg trur ikkje at eg vil gå meir konkret inn i løysingane, for ikkje å binde opp noko på førehand. Eg ynskjer å finne ei løysing som jenta og foreldra synest kan take vare på hennar soleklare rett til grunnskuleopplæring.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for en positiv holdning til denne saken.

I sitt første svar sa han at «i dette høvet meiner kommunen at dei har sytt for tenleg skule». Det kan ikke kommunen ha gjort, for elevene ble flyttet fra undervisningslokaler i første etasje, til lokaler i andre etasje i skolen. Foreldrene tok da barna ut av skolen. Faren skriver i et brev til kommunen at etter at heis er montert, vil hun komme tilbake, men det gjenstår å se om hun tør å bruke den, for det er usikkert.

Når man flytter en funksjonshemmet elev fra første etasje opp til andre etasje, har ikke kommunen sørget for tjenlige lokaler. Det skulle være ganske klart. Jeg håper nå at denne saken vil kunne løses, og at all prestisje vil falle bort, slik at eleven får et godt tilpasset undervisningsopplegg.

Statsråd Jon Lilletun: Det eg sa i mitt fyrste svar, var at utdanningskontoret hadde vore på synfaring på dei to skulane og funne at tilhøva kan tilpassast ved begge – altså ikkje at det pr. dato var slik – og med det som bakgrunn vil eg gå inn i saka.

Eg vil ikkje gå meir detaljert til verks i dag, for ikkje å binde opp noko i den vidare behandlinga. Men representanten Dørum og eg har ei felles forståing for at det er viktig å kome fram til ei løysing som gjer at både familien kan få ein normal livssituasjon, og at jenta kan få den utdanninga som ho har krav på.

: