Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Annelise Høegh til justisministeren, vil bli tatt opp av representanten Anders C. Sjaastad.

Anders C. Sjaastad (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Den 14. februar 1997 ble Norsk Forbund for svaksynte fratatt sin godkjenning og rett til å drive lotterivirksomhet med pengeautomater grunnet påstått brudd på lotterilovens bestemmelser. Forespørsler til Justisdepartementet om hvilket tidsperspektiv forbundet må forvente å være uten tillatelse, har ikke gitt noen avklaring.

Mener statsråden at dette er en tilfredsstillende måte å behandle de funksjonshemmedes organisasjoner på?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Innledningsvis vil jeg minne om at tidligere statsråd Gerd-Liv Valla omtalte spørsmål om departementets tilbakekall av godkjenningen for Norsk Forbund For Svaksynte i Stortingets spørretime 28. mai 1997.

Til orientering er forbundet nå ved Tønsbergs byretts dom 8. oktober 1998 straffedømt for falsk forklaring og for brudd på lotteriloven § 17 og idømt en ubetinget bot på 20 000 kr. Dommen er rettskraftig.

Forbundet har som kjent brakt vedtaket om tilbakekall av godkjenningen inn for domstolene. Oslo byrett gav ved dom 6. mars 1998 departementet medhold i at vedtaket om tilbakekall av godkjenning var gyldig. Forbundet har anket dommen inn for Borgarting lagmannsrett, og hovedforhandling er berammet i mai.

Det er riktig at departementet har mottatt anmodninger fra forbundet og dets advokat om å få igjen spilletillatelsene sine. Departementet har vurdert forbundets forespørsler som en begjæring om en omgjøring av departementets vedtak om tilbakekall av godkjenningen. Departementet orienterte ved brev 27. mars 1998 Norsk Forbund For Svaksynte om at departementet ikke fant noen grunn til å foreta noen ny vurdering av saken.

Så lenge spørsmålet om Justisdepartementets tilbakekall var gyldig, er gjenstand for ankebehandling, finner jeg det naturlig og ikke i strid med god forvaltningsskikk å vente med realitetsbehandlingen av en ny søknad. Dersom departementet mottar en formell søknad om godkjenning etter lotteriloven § 10 fra Norsk Forbund For Svaksynte, vil søknaden bli undergitt realitetsbehandling etter at Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i saken.

Jeg er klar over at forslaget til ny lotterilov er forsinket i forhold til den opprinnelige framdriftsplanen. Jeg tar sikte på at proposisjonen fremmes for Stortinget i vårsesjonen. I proposisjonen vil jeg bl.a. foreta en gjennomgang av så vel spørsmålet om godkjenning etter lotteriloven som myndighetenes adgang til å sanksjonere brudd på regelverket.

Anders C. Sjaastad (H): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfatter som positivt på flere måter.

Jeg var selv med på behandlingen av lotteriloven på et tidligere tidspunkt i justiskomiteen, og må få lov til å si at det var mange ting rundt denne loven som var uklare. Jeg tror også at praktiseringen av den står litt tilbake å ønske. Derfor er det positivt av statsråden både å gå inn og se på det nye forslag til lotterilov og også å stille seg åpen til en søknad som måtte følge de nåværende regler.

Jeg vil bare minne om at for organisasjonen som her er inne i bildet, betyr inntekter fra slik virksomhet usedvanlig mye. Og selv om man – for å si det litt humoristisk – ikke har klart å lese alt som står skrevet med liten tekst for de svaksynte, betyr det også mye at man er velvillig i sin behandling av organisasjonen.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det framgikk av svaret mitt at organisasjonen har en sak som er inne for domstolene, og jeg gjentar at når Borgarting lagmannsrett er ferdig med saken, vil en ordinær søknad bli behandlet i departementet.

Jeg vil også på et allment grunnlag, helt uavhengig av dette spørsmålet, si at jeg ser på lotteriloven for å finne balansepunktet mellom den respekt for det frivillige organisasjonsliv vi skal ha, og det behov vi har for – hvordan skal jeg uttrykke det – å ta de store syndere. For å bruke et bilde fra en annen virksomhet enn den det er spurt om her, f.eks. bingo, så er det mange små som driver, og så har vi store entreprenører. En må kunne trekke en grense hvor man ikke i iveren etter å fange de store, for sikkerhets skyld også vil ta med seg de mange små. Jeg håper at jeg skal finne fram til en slik balansegang i arbeidet med loven, og vil deretter framsende resultatet til Stortinget, slik at Stortinget selvfølgelig kan se på det.

Det er generelt – og jeg gjentar, uavhengig av denne saken – et behov for å avspeile respekten for det sivile samfunns mangfold og samtidig å sikre respekt for loven, og jeg oppfatter at det var det som var intensjonen i representantens tilleggskommentar til meg.

Anders C. Sjaastad (H): Jeg blir mer og mer tilfreds jo flere spørsmål jeg stiller til justisministeren, og jo flere svar jeg får.

Jeg tror han nå akkurat har kommet inn på det som var problemstillingen som noen av oss var opptatt av for noen år tilbake, og som jeg ikke synes reflekteres godt nok verken i den eksisterende lotterilov eller i en del av praktiseringen rundt den.

Så, som sagt, jeg får lyst til fortsatt å stille spørsmål til justisministeren når det kommer så kloke svar.

Presidenten: Har justisministeren lyst til å svare? – Nei.