Astrid Marie Nistad (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til justisministeren:

«Den norske ordninga med forliksråd er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, hevdar forskar Line Ravlo.

Kva er statsråden si vurdering?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Etter min vurdering er det ingen grunn til å tro at ordningen med forliksråd er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Jeg skal begrunne dette nærmere.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6 gir enhver rett til å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter ved et uavhengig og upartisk organ opprettet ved lov, i konvensjonens orginaltekst kalt «tribunal». Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har presisert at ordet tribunal ikke nødvendigvis viser til en domstol i klassisk forstand.

Det konvensjonen krever, er at tribunalet treffer sine avgjørelser etter en foreskreven behandlingsmåte på bakgrunn av rettsregler. Menneskerettighetsdomstolen har ikke oppstilt krav om at noen av medlemmene av tribunalet må ha kompetanse som profesjonell dommer.

Hvordan svarer forliksrådsordningen til disse kravene?

Hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt, gjelder tvistemålslovens alminnelige regler om saksbehandling når en sak behandles i forliksrådet. De særregler som gjelder for forliksrådene, følger av domstolsloven og tvistemålsloven. Kravet menneskerettighetsdomstolen har stilt om at et tribunal må treffe sine avgjørelser etter en foreskreven behandlingsmåte, er derfor oppfylt.

At forliksrådene skal bygge på rettsregler når de avsier dom, er ikke uttrykkelig uttalt i lovgivningen. Dette er likevel ikke tvilsomt.

Det kritikken mot forliksrådene først og fremst har dreid seg om, er at medlemmene i rådene ikke har juridisk utdannelse. Dette har man tatt en viss høyde for i tvistemålsloven § 294 nr. 4, ved at forliksrådet kan la være å avsi dom i saken når saken er så vanskelig eller lite opplyst at den derfor ikke egner seg til pådømming i forliksrådet.

I tillegg må det vektlegges at den enkelte har rett til å bringe de dommer forliksrådene avsier, inn for herreds- og byretten. Saken behandles i slike tilfelle som en vanlig førsteinstanssak for underretten.

Grunnen til at vi har forliksrådene i Norge, er at vi anser det gunstig å få avgjort kurante krav på en enkel og rimelig måte for både partene og samfunnet for øvrig. I tillegg gjør lekmannsaspektet at forliksrådene er en særlig demokratisk institusjon.

Generelt sett er det verd å merke seg at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tar høyde for at landene i Europa organiserer sine rettssystem på ulike måter. Det domstolen fokuserer på, er om landenes rettssystem er organisert slik at den enkelte får rett til en rettferdig rettergang for et uavhengig og upartisk tribunal. Innenfor disse rammene gir Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 rom for å velge den utforming som den enkelte stat ut fra sin egenart finner formålstjenlig, og ut fra en slik egenart har vi i Norge funnet ordningen med forliksråd som formålstjenlig.

Astrid Marie Nistad (A): Eg er veldig glad for den vurderinga som statsråden har gjort.

Som lekkvinne har eg i realiteten kome fram til det same resultatet. Difor finn eg at det er godt at vi kan halde fram med den norske ordninga med forliksråd, som er ei demokratisk og god ordning, der ein vel inn folk som kan ha nærleik til problema, og som folk har tillit til.

Når vi ser på kva forliksråda behandlar på eit år, frå 100 000 til opptil 300 000 saker, skjønar vi at dette er ein god måte å avlaste øvrige domstolar på, og eg takkar igjen statsråden for den vurderinga som er gjord.

På denne måten kan vi sjå oss ferdig med dette spørsmålet her i Stortinget.